våpensystem for å kaste pil med kraft til stor avstand vha lagret energi fra brukers muskler From Wikipedia, the free encyclopedia
Bue, eller boge, er et eldgammelt våpen som har blitt brukt til jakt og kamp. I dag blir buen ofte brukt som hobby- og konkurranseaktivitet, men det finnes folkegrupper som fortsatt bruker den til jakt, og i en del europeiske land er buejakt på vilt tillatt, som i Danmark, Finland, på Åland, samt i Spania, Frankrike og deler av Italia. Jaktformen er i sterk økning rundt omkring i verden.
Buen ble trolig oppfunnet mot slutten av den paleolittiske- eller begynnelsen av den mesolitiske tidsperioden. Den eldste indikasjonen for dens bruk i Europa kommer fra Stellmoor, nord for Hamburg i Tyskland, og stammer fra den paleolittiske Ahrensburg kulturen som levde der (ca. 9 000–8 000 f.Kr.). Det ble også funnet noe fragmanter av buer, men disse gikk tapt under andre verdenskrig. En mer enn 7 000 år gammel bue er gravd fram på en boplass fra steinalderen i den spanske regionen Catalonia, hvor det også er funnet andre buer. Denne buen var ikke brukket, målte 108 centimenter og var laget av treslaget barlind, som ofte ble brukt til buer i steinalderens Europa.[1]
Verdens eldste hele buer er funnet i Norden. De ble funnet i Holmegårdmyrene i Danmark, der det i 1940-årene ble funnet to buer. De var laget av alm, hadde flate lemmer og ytre årring intakt på buens rygg. Buen var ca. 150 centimeter lang noe som samsvarer med datidens mannshøyde. Buene er utstilt på Nasjonalmuseet i Kjøpenhavn. Buetypen ble brukt frem til starten av eldre bronsealder.
Det er en utfordring å definere helt nøyaktig når buen ble oppfunnet. De eldste indikasjonene på bruk av pil og bue kan like gjerne dreie seg om et annet lignende våpensystem, kalt atlatl. Begge benytter lette piler og svært like pilspisser. Det er gjort funn av pilspisser i Sibudu grotten i Sør-Afrika i jordlag som er datert til å være hele 64 000 år gamle[2]
Buen er tradisjonelt laget av en strekksterk tresort, for eksempel alm, ask eller barlind. I moderne tid er dette ofte styrket med lag av glassfiber. En sterk snor blir spent på, gjerne i et hakk i hver ende. Opprinnelig brukte man involler spunnet under tørking, dyresener, eller annen naturfiber som hamp eller lin; på moderne buer er det vanlig med kevlar, nylon eller et annet kunstig materiale med stor bruddstyrke og liten strekkevne. Pilene er laget av rette planteskudd eller stokker som splittes, ikke tykkere enn 1 centimeter i diameter. Den ene enden av pilen blir spisset, eller satt en spiss på av for eksempel metall (horn), og i den andre enden blir det laget et hakk (nock), slik at pilen kan settes på strengen. Det er styrefjær på pilen. Disse er der for å stabilisere pilen i sin flyvelinje / flukt.
Allerede i bronsealderen begynte man å lage komposittbuer, hvor lemmene er laget av flere materialer. Den tidligste kombinasjonen var tre med dyresener limt på utsiden og striper av horn limt på innsiden. Moderne komposittbuer er gjerne av karbon, glassfiber og metall. Moderne buer kan lagre mer energi, og har dermed større penetrasjonsevne og rekkevidde. En compoundbue har i tillegg et trinsesystem hjelper skytteren med opptrekket. Trinsene er ikke runde men ovale i form, noe som gjør at skytteren på fullt trekk kan holde seg i sikteposisjonen uten måtte å bruke mer enn 10-20% av buens styrke. Denne funksjonen kalles "Let off" og angis i prosent. Buens trekkstyrke måles i pund, og angis av tegnet "#". Buens trekklengde angis i tommer.
Når man skal skyte, setter man pilen på snoren midt på, holder med peke- og langefinger på snoren rett over og under pilen, og trekker snoren mot seg. Den andre enden av pilen hviler mot den andre hånden som holder buen, eller på en pilhylle. Man skal holde (for høyrehendte) venstre hånd med selve buen i, rett fram. høyre arm skal ligge vannrett i skulderhøyde. Når man slipper den spente snoren, frigjøres energien som er laget i buen og skyter pilen avsted.
Det er tre hovedprinsipper for sikting: Med hjelpemidler, sikting med pilspiss som referansepunkt (såkalt "gap shooting"), eller instinktivt. Ved sikting med hjelpemidler brukes det sikter som festes på buen og på strengen. Skytteren holder ett øye lukket og sikter med det andre. Bruker skytteren spissen på pila som referansepunkt beregnes gapet/høyden mellom pilspiss og mål, og skytteren har innlært å bruke ulike gap på kjente avstander. Ved instinktiv sikting siktes det ikke, skytteren benytter da utelukkende muskelminne og erfaring. Ved skyting uten sikte holdes gjerne begge øynene åpne.
Buen er blant de eldste våpen som kan brukes på avstand, og har hatt stor betydning for utfallet av mange slag. Mest kjent er slag under hundreårskrigen, da de engelske langbuene etter sigende skal ha sikret engelskmennene seier over tallmessig overlegne franske styrker. Funnet av fregatten Mary Rose i Den engelske kanal har gitt historikerne mye informasjon om langbuen som våpen i middelalderen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
