Medaljen for borgerdåd, også kalt Borgerdådsmedaljen, er en norsk, sivil utmerkelse tildelt mellom 1821 og 2004.

Quick Facts Type:, Land: ...
Medaljen for borgerdåd
Thumb
Basisdata
Type:Medalje
Land:Norges flagg Norge
Innført:10. april 1819
Tekniske data
Festeanordning:Medaljebånd
Rangering
Rangering:2
Høyere:Krigskorset
Lavere:St. Olavs Orden
Close

Medaljen hadde opprinnelig én klasse, men ble i 1844 delt i to: gull (1. klasse) og sølv (2. klasse). Medaljen for borgerdåd er den høyeste rangerte utmerkelsen i Norge etter Krigskorset. Medaljen ble tildelt av Kongen i statsråd, etter innstilling fra Justisdepartementet, og var dermed i praksis en fortjenstmedalje der tildeling var under kontroll av regjeringen. Regjeringen vedtok i 2004 at Medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles.[1] I dag er St. Olavs Orden den høyeste utmerkelsen en nordmann kan motta for sivile utmerkelser. Krigskorset har høyere rang, men gis kun for innsats i krig.

Opprettelse

Medaljen for borgerdåd ble innstiftet ved kongelig resolusjon 10. april 1819 av kong Karl III Johan. Medaljen ble første gang utdelt i 1821. Opprinnelig var medaljen tiltenkt belønning av «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket».[2] Ved kongelig resolusjon av 13. april 1844 ble statuttene endret slik at medaljen også kunne tildeles «for nidkjær embedsførelse og annen fortjenstlig virksomhet av hvilkensomhelst art, der finnes å egne sig til offentlig anerkjennelse, så vel som for enkelt utmerket dåd.» Samtidig ble det innført to klasser. Reglene for tildeling av medaljen ble på nytt endret ved kongelig resolusjon av 1. mai 1920. Det ble da framholdt at tildeling først og fremst burde skje for «fortjenstfull virksomhet i ikke lønnede verv eller annen virksomhet med allmennyttige eller veldedige formål.»[3]

Utforming

Ved innstiftelsen hadde medaljen én klasse og ble slått i sølv.[4] Fra 1844 av er medaljen utformet i gull eller sølv, avhengig av klasse. Fra innstiftelsen og til 1907 bar advers Karl III Johans portrett og navn. Dette ble endret 11. februar 1907 da kong Haakon VIIs brystbilde kom inn i stedet. Revers av medaljen prydes av en eikekrans omkring ordene «For borgerdåd». Medaljongen har krone på toppen og er opphengt i et høyrødt, vatret medaljebånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. De første årene var medaljebåndet mellomgrønt. Dette ble forandret i 1844.

Medaljen skal bæres på venstre side av brystet.

Tildeling

Medaljen for borgerdåd i gull er tildelt forholdsvis få og nyter også derav meget høy prestisje. I gull er medaljen tildelt til sammen 28 nordmenn. Etter 1945 er Medaljen for borgerdåd i gull kun tildelt ti personer. Medaljen for borgerdåd i gull ble i 1947 tildelt kong Haakon, etter initiativ fra regjeringen. Tildelingen skjedde i forbindelse med kongens fødselsdag. Statsminister Gerhardsen begrunnet tildelingen ved å vise til at «Ved virke for landet og folket gjennom de mange år, i krig som i fred, har Deres Majestet realisert sitt valgspråk «Alt for Norge»» og videre at «Statsrådets medlemmer finner ikke å kunne gi et bredere og verdigere uttrykk for de følelser som i dag besjeler hele folket enn ved i ærbødighet å anmode Deres Majestet om heretter å bære Borgerdådsmedaljen i gull.»[5]

I etterkrigstiden ble medaljen i gull også tildelt framstående politikere som Johan Nygaardsvold, Carl Joachim Hambro, Trygve Lie og Einar Gerhardsen, samt embetsmenn som Paal Berg og Wilhelm Thagaard. Gerhardsen aksepterte Borgerdådsmedaljen fordi den tildeles av regjeringen og ikke av kongen.[6] Forfatteren Johan Falkberget ble også tildelt første klasse av Medaljen for borgerdåd. I 1973 ble medaljen i gull, etter regjeringens initiativ, tildelt kong Olav. Tildelingen skjedde i forbindelse med kongens 70-årsdag. Den siste tildeling av Medaljen for borgerdåd i gull fant sted i 1995, da Jens Christian Hauge ble hedret med denne utmerkelsen av regjeringen under ledelse av Gro Harlem Brundtland.[7]

Medaljen for borgerdåd i sølv ble før 1920 tildelt i et større antall, deretter med avtagende hyppighet. I sølv ble medaljen i årene etter 1945 tildelt ti personer. Sølvmedaljen ble siste gang tildelt i 1960.[8] I etterkrigstiden viste begrunnelsene for tildeling av Medaljen for borgerdåd i sølv til «langt og fortjenstfullt samfunnsnyttig virke.»[9] Blant mottakerne noteres titler som tidligere lensmann, stadsfysikus, gårdbruker, fylkeslandbrukssjef og fabrikkeier.

Ettersom tildeling skjedde ved regjeringen ble Medaljen for borgerdåd, særlig i tiden etter 1945, ansett som en aksepterbar utmerkelse også av dem som var motstandere av det kongelige ordensvesen, og som derfor ikke ville motta St. Olavs Orden. Medaljen var i så henseende også et alternativ til Kongens fortjenstmedalje.

Medaljen tilfalt i hovedsak menn. Den første tildeling til en kvinne, Inger Nakken, fant sted i 1851. Nakken fikk medaljen for å ha reddet elleve mennesker fra drukningsdøden. Ikke bare var hun den første kvinnen som fikk medaljen, hun var også den første samen som fikk en slik heder.

Inntil 1885 ble Medaljen for borgerdåd også tildelt utenlandske statsborgere. I gull ble den tildelt utlendinger bare ved to anledninger, i 1862 og 1874. I sølv ble Medaljen for borgerdåd tildelt utledninger i langt større antall. Det ble til sammen utdelt 171 sølvmedaljer til utenlandske borgere.[10]

Medaljen er mottakerens eiendom.

Nordmenn som har mottatt Medaljen for borgerdåd i gull

Referanser

Se også

Litteratur

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.

Chrome
Wikiwand for Chrome
Edge
Wikiwand for Edge
Firefox
Wikiwand for Firefox