From Wikipedia, the free encyclopedia
Blot (av norrønt blót) var en rituell norrøn offerfest til ære for de norrøne gudene. Til blotet hørte som regel ofring av mat og rituell slakting av dyr, men også mat og drikke. Blodet fra offerdyret ble stenket på deltagerne og på vegger og inventar i blothuset som ble kalt «hov», «horg» eller «ve». Ved gildet ble kjøttet kokt til det felles blotgildet, og det ble drukket «minne» til guder og forfedre. Blot kunne også holdes utendørs i hellige lunder, slik som Barrelunden der Skirnismål beskriver at Frøy og Gerd møttes.
I skriftlige kilder fra tidlig middelalder er det dokumentert fire store blot (høytider), som delte året inn i fire kvartaler. Fra vintersolverv til vårjevndøgn til sommersolverv til høstjevndøgn. Det er altså 28 dager (fire syvdagersuker) etter hver av disse merkedagene, som hver ble markert med et stort blot; fire uker etter vintersolverv kom midtvinterblot, fire uker etter vårjevndøgn kom sommermål, fire uker etter sommersolverv kom midtsommerblot og fire uker etter høstjevndøgn kom vinternettene. Høytidene var altså nært knyttet opp mot solen og bestemte månefaser, og var således bevegelige.
Ulike ofringer beskrives i Egils saga, Flateyjarbók og Ágrip, men Snorre er mest utførlig. I Ynglingesaga forteller han: «Mot vinteren skulde de blote for godt år, midtvinters for grøde. Det tredje blot skulle være om sommeren, det var seiersblot.»[1] I Ynglingatal forteller han om kongene Olav Tretelgja og Domalde som selv ble ofret da det fremgikk at de ikke var lykkemenn,[2] slik konger ble forventet å være.[3]
Thietmar av Merseburg skriver i det 11. århundre at juleblotet i Lejre på Sjælland (ofte omtalt som «Lejreblotet») holdes hvert niende år i januar. Der ble det ofret 99 mennesker og 99 hester, og dessuten hunder og haner, til gudene. Mest berømt er trolig vølseblotet, som beskrives i Olav den helliges saga og gjennom Adam av Bremens nedskrivninger[4] om det store niårsblotet i Gamla Uppsala omkring år 1076, som også beskriver menneskeofring. Det fantes også mindre regionale blotkulter og fruktbarhetsriter. Diseblot ble holdt for kvinnelige sagnvesener som åsynjer, valkyrjer og norner. Alveblot var knyttet til forfedredyrkelse og nevnes i Austrfararvisur i Olavssagaene.[5]
Den svenske religionshistorikeren Andreas Nordberg viser at det bundne måneåret i vikingtiden var knyttet til en syklus med en varighet på åtte år. Forklaringen er at åtte solverv nesten går opp med 99 måneverv, og at en bestemt månefase på det nærmeste sammenfaller med en bestemt dato i solåret hvert åttende år. Nordberg mener at de store blotene i Lejre og i Gamla Uppsala, som skriftlige kilder hevder ble holdt hvert niende år, i realiteten refererer til åtteårs-syklusen, idet Nordberg mener kildene legger middelalderens (og Adam av Bremens) «inkluderende» tellemåte til grunn når de beskriver de åtte årene som «hvert niende».[6]
I kristen tid forbød Gulatingsloven bloting: «Vi skal ikke blote til hedensk gud eller til hauger eller horger. Men om noen blir kjent skyldig i det, da har han forbrutt hver penning av sitt gods. Han skal gå til skrifte og bøte til Kristus. Men om han ikke vil, da skal han fare ut av vår konges land. men om noen blir kjent skyldig i å legge opp hauger eller bygger hus og kaller det horg, eller reiser opp stang og kaller den nidstang, da skal han bøte tre merker for det til biskopen og gå til skrifte og bøte til Kristus. Men om han ikke vil, da skal han fare ut av vår konges land.»[7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
