jordebok From Wikipedia, the free encyclopedia
Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra årene 1388-1401, og er skrevet av eller for Eystein Aslaksson, biskop i Oslo og korsbror ved Hallvardskatedralen i Oslo. Rødeboken oppbevares nå i Riksarkivet. Den består, slik den er bevart, av 205 blad.[1] Navnet Rødeboken kommer av at boken tidligere hadde røde permer.[2]
I 1388 startet biskop Eystein en registrering av kirkens eiendommer, et arbeid som skulle ta hele 13 år. Målet var å få oversikt over Oslo bispedømmes eiendommer etter svartedauden. Kirken var en stor jordeier, og avkastningen fra gårder og gårdparter var blant kirkens viktigste inntekter. Nesten 10 000 eiendommer ble oppført. Små gårdparter ble solgt eller slått sammen, og kirken forhandlet med leilendinger om landskyld. Mange gårder ble forlatt; såkalte ødegårder. Håpet var at landskylden skulle bli den samme som før pestepidemien, men dette var ikke mulig grunnet befolkningsnedgangen. Nå var det kjøpers og leiers marked, og store jordeiere som kirken måtte tilpasse seg. Løsningen ble å sette ned landskylden, selge unna gårdparter og slå sammen prestegjeld. Etterhvert fikk imidlertid kirken flere eiendommer. Pestepidemiene ble sett på som Guds straff, og donasjoner strømmet til kirken i løpet av senmiddelalderen. Ved utgangen av middelalderen eide derfor kirken nesten halvparten av all jord i Norge.[3]
Biskop Eysteins jordebok ble utgitt av historiker H. J. Huitfeldt i fire hefter mellom 1873 og 1880 med originaltittel Biskop Eysteins Jordebog (Den Röde Bog). Fortegnelse over Det geistelige Gods i Oslo Bispedömme omkring År 1400. Disse fire heftene er tilgjengelige digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider.
I det videre er transkripsjon av den trykte utgaven gitt, med opprinnelig norrøne betegnelser hvor dette er kjent. Den geistelige inndelingen er gjengitt etter fjerde hefte, mens rekkefølgen er gjort mer geografisk ordnet (fra øst til vest). Lenker til eksisterende og historiske kirkesteder er gjort vha. ulike kilder.
Romerske numeraler er gjengitt fra den trykte utgaven, som også var angitt i originalen. I den trykte utgaven blir f.eks. 14 skrevet som XIIII., men er her skrevet som XIV. ettersom det er den moderne skrivemåten og dessuten gis av formateringen til Wikipedia.
Innsamlet 1396.
Annet hefte, s. 211 - 309
Romerske numeraler: CL. (150) - CLXIII. (163)
Innsamlet 1388, tillegg 1399.
Annet hefte, s. 309 - 358
Romerske numeraler: CLXIV. (164) - CLXXXV. (185)
Innsamlet 1391, tillegg 1399.
Annet hefte, s. 358 - 400, tredje hefte, s. 401
Romerske numeraler: CLXXXVI. (186) - CCXV. (215)
Også benevnt Ytri lutan a Borghasysla.
Innsamlet 1397, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 481 - 518
Romerske numeraler: CCXXXIX. (239) - CCLIX. (259)
Også benevnt Øfra lutan a Borghasysla.
Innsamlet 1401, tillegg 1400.
Første hefte, s. 140 - 181
Romerske numeraler: XCV. (95) - XCVIII. (98)
Romerske numeraler: CXXVII. (127) - CXLVIII. (148)
Også benevnt Follo prófastdœmi.
Innsamlet omkring 1390, tillegg 1399.
Første hefte, s. 115 - 139
Romerske numeraler: LXXXII. (82) - XCIV. (94)
Innsamlet 1393, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 401 - 446
Romerske numeraler: CCXVI. (216) - CCXXX. (230)
Romerske numeraler: XCIX. (99) - CXIII. (113)
Innsamlet 1394, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 446 - 481
Romerske numeraler: CXIV. (114) - CXXIV. (124)
Romerske numeraler: CCXXXI. (231) - CCXXXVIII. (238)
Også benevnt Brakanes prófastdœmi.
Innsamlet omkring 1390, tillegg 1399.
Første hefte, s. 86 - 115
Romerske numeraler: LX. (60) - LXXXI. (81)
Også benevnt Túnsberg prófastdœmi.
Innsamlet 1398, tillegg 1401.
Første hefte, s. 42 - 86
Romerske numeraler: XXV. (25) - LIX. (59)
Første hefte, s. 181 - 192, annet hefte, s. 193 - 211
Romerske numeraler: CXLIX. (149)
Innsamlet 1398, tillegg 1401.
Første hefte, s. 1 - 42
Romerske numeraler: I. (1) - XXIV. (24)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.