From Wikipedia, the free encyclopedia
Arnulf av Metz (tradisjonelt: født 13. august 582, død 16. august 640[1]) var en frankisk adelsmann, biskop i Metz og rådgiver ved merovingernes hoff i Austrasia før han trakk seg tilbake til klosteret i Remiremont. Han ble senere kanonisert som helgen. I Frankrike er han også omtalt som Arnoul eller Arnoulf, på engelsk som Arnold.
| Arnulf av Metz | |||
|---|---|---|---|
 Glassmaleri i katedralen i Metz | |||
| Født | 13. august 582 Lay-Saint-Christophe ved Nancy | ||
| Død | 16. august 640 (58 år) Remiremont | ||
| Beskjeftigelse | Kansler, biskop | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Dode | ||
| Far | Ansbertus | ||
| Mor | Blithilt | ||
| Barn | Klodulf av Metz; Ansegisel | ||
| Nasjonalitet | Austrasia | ||
Arnulf ble født i en betydningsfull frankisk familie en gang rundt 582. Familien eide store eiendommer mellom elvene Mosel og Maas (fransk: Meuse).[2] Som voksen ble han tilkalt merovingenes hoff hos kong Teodebert II (595–612) av Austrasia[3] og ble sendt for tjenestegjøre dom dux (latin for «leder», senere opphavet til tittelen hertug) ved elven Schelde.
Arnulf utmerket seg ved hoffet i Austrasia under Teodebert II, både som militær leder og i den sivile administrasjonen. En tid hadde han ansvaret for seks adskilte provinser.[3] En gang rundt 596 giftet han seg med en kvinne som senere kilder ga navnet Dode eller Doda, (født ca 584), og fikk barn med henne. Klodulf av Metz var hans eldste sønn, men av større betydning ble hans andre sønn Ansegisel som giftet seg med Begga, en datter av Pipin av Landen. Arnulf er således stamfar til Pipin av Herstal, oldefar til Karl Martell og stamfar for Karl den store.
Styret av Austrasia kom i hendene på Brunhilda, bestemor av Theudebert, som styrte i Burgund i navnet på hennes oldebarn. I 613 ledet Arnulf og Pipin av Landen opposisjonen av frankiske adelsmenn mot dronning Brunhilda. Opprøret førte til at hun ble veltet, torturert og til slutt henrettet, og de frankiske land ble etterpå gjenforent under Klotar II, dronningens nevø.[1] Sammen med sin venn Romarik, også embetsmann ved hoffet, planla han å gjøre pilegrimsreise til klosteret i Lérins. Arnulfs helgenbiografi vil ha det til etter at hans hustru bestemte seg for å bli en nonne, noe Arnulf skal ha oppfattet som et tegn fra Gud og han ble prest og siden biskop.[4] Selv om Arnulf ønsket å trekke seg tilbake til Vosges–fjellene som eremitt,[1] innså Klotar II hans verdifulle administrative dyktighet, og tilbød ham å bli biskop av Metz, hovedstaden i Austrasia. Arnulf fortsatte således å fungere som kongens rådgiver og kansler.[2]
Klotar gjorde senere sin sønn Dagobert I til konge av Austrasia som han styrte ved hjelp av Arnulf som sin rådgiver. Pipin av Landen ble rikshovmester (major domus). Ikke tilfreds med sin posisjon som biskop var Arnulf, den framtidige helgen, involvert i mordet på Gundoald, en leder innen slekten agilulfingerne, og betydningsfull adelsmann ved hoffet til Dagobert I.
I løpet av sin karriere ble Arnulf stadig mer tiltrukket av det religiøse livet, og som aldrende trakk han seg i 627-628 tilbake til en fjellside i Vosges, hvor han hadde eiendommer, for å bli eremitt. Hans venn Romarik hadde etablert seg i fjellene rundt 613, og hadde sammen med Amatus etablert Remiremontklosteret der. Etter at Klotar døde i 629, bosatte Arnulf seg i nærheten av Habendum, hvor han døde en gang mellom 643 og 647. Han ble gravlagt ved Remiremont.[2]
Arnulf ble kanonisert som helgen av den katolske kirke og er kjent som skytshelgen for ølbrygging. Hans navnedag er enten 18. juli eller 16. august. Han blir avbildet med en rake i hånden. Han blir ofte forvekslet i legendene med Arnold av Soissons, som er en annen skytshelgen for brygging. Bryggeriet Saint Arnold Brewery, Houston, Texas, grunnlagt i 1994, er oppkalt etter helgenen.[5]
Pipinidene
|
Arnulfingerne
|
Karolingerne
|
Etter traktaten i Verdun (843)
|
Kort tid etter år 800, mest sannsynlig i Metz, ble en kort genealogi for karolinerne sammensatt, modellert i samme stil som genealogien til Jesus Kristus i Det nye testamentet. I henhold til denne kilden var Arnulfs far en bestemt Arnulf, som selv var sønn av en nobilissimus Ansbertus (eller Ansbert) og Blithilt (eller Blithilde), en påstått og ellers ikke attestert datter av den frankiske kongen Charibert I. Dette kravet på en kongelig merovingersk nedstamming er ikke bekreftet av samtidige referanser i Vita Sancti Arnulfi (Arnulfs helgenbiografi).
Vita, skrevet kort tid etter helgenens død, hevder at han var av frankisk avstamming, fra "tilstrekkelig opphøyd og edel herkomst, og meget rik i jordiske verdier",[6] men uten å komme med noen krav om at han var av kongelig herkomst som legitim arving til dynastiet.
Mens Arnulf er anerkjent som en av de eldste dokumenterte forfedrene til Karl den store, og dermed også til de fleste europeiske kongefamilier i dag, er Arnulfs eget opphav både usikkert og uten dokumentasjon. Noen har hevdet at Arnulfs far var Arnoldus (ca. 535–600) og at hans mor var Oda av Schwaben. Andre som siterer frankiske legender, mener at Arnulf var sønn av Bodigisel. Atter andre har hevdet at Arnulfs mor var Bertha, prinsesse av Paris (539–640).
Arnulfs eldre forfedre, som skal ha nedstammet fra en «Mellobaude» på 300-tallet, kan ha vært en konstruert slektsrekke for å smigre karolingerne:[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
