Anuket

Anuket (også stavet Anket; gresk Anukis) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en fruktbarhetsgudinne, opprinnelig ei gudinne (personifisering) for elven Nilen i områdene som øya Elefantine ved elvens begynnelse på sin ferd gjennom Egypt og i områdene rundt Nubia. Hennes tempel ble reist på øya Seheil i Aswan-regionen. Ettersom Nilen flommer over breddene og nærer markene fikk hun sitt navn, og Anuket betyr «Omfavneren» i meningen at Nilen omfavner og favner om Egypts jordbruksmarker. Hennes titler tilsvarte dette, blant annet «Markenes fostrer eller ernærer», «Livets giver» og «hun som skyter ut» (i referanse til overflømmingen).

Anuket i hieroglyfer
oftest	(anqt)
eller
eller med determinativ
i det nye riket
gresk	Anukis
Gudinnen Anuket, framstilt som en kvinne med høy hodekledning

Navn

I oldtidsegyptisk var hun kjent som Anuket, Anaka,^[1] eller Anqet^[2] Navnet hadde betydningen «Griperen» eller «Omfavneren».^[1] På gresk ble navnet gjengitt som Ανουκις, Anoukis eller Anukis. I interpretatio graeca ble hun betraktet som likestilt med Hestia (tilsvarende romersk Vesta).^[1]

Beskrivelser

Anuket ble vanligvis avbildet som en kvinne med en hodekledning av enten sivrør eller strutsefjær,^[3] muligens en innflytelse fra Nubia. Hun ble vanligvis framstilt mens hun holdt et septer med symbolet ankh på toppen, og hennes hellige dyr var gasellen.^[2] Under Det nye rike ble hun fremstilt mens hun diet farao og i senere år ble hun en kjærlighetsgudinne. I denne sene perioden ble hun assosiert med kauri, en porselenssnegle som siden oldtiden har blitt benyttet som smykker, men den har også en form som kan minne om en vagina.^[2]

Funksjon og dyrkelse

Anukets prosesjonsskip. (Musée du Louvre)

Anukets prosesjonsskip, N372.2, Brooklyn Museum

Anuket ble først forstått som en datter av Ra, men ble alltid knyttet til gudinnen Satet på et vis. Eksempelvis ble begge gudinner kalt for «Ras øye», sammen med Bast, Hathor, og Sekhmet.^[2] Dessuten ble begge koblet til Uraeusslangen på et bestemt vis.^[2]

Anuket var en del av en triade med guden Khnum og gudinnen Satis, som ble tenkt som gudene for Nilens kilde og Anuket tidvis forstått som deres datter. En annen oppfatning var at hun ble sett på som søster av Satis^[3] eller en annenhustru av Khnum.^[3]

Et tempel dedikert til Anuket ble reist på øya Seheil, rundt 3 km sørøst for Aswan. Inskripsjoner viser at en helligdom eller et alter for henne eksisterte på dette stedet under farao Sobekhotep III fra trettende dynasti. Langt senere dedikerte Amenhotep II fra attende dynasti et kapell for gudinnen, noe som viser kontinuiteten i dyrkelsen av henne.^[4]

Relieff av Senusret III og Neferhotep Isom ofrer til Anuket på øya Seheil.

I løpet av Det nye rike omfattet Anukets kult ved Elefantine en elveprosesjon for gudinnen i løpet av den første måneden til Shemu. Inskripsjoner omtaler en festival med opptog for Khnum og Anuket i løpet av denne perioden.^[5]

Ved å være guddommeliggjøringen av Nilen, som også hadde to bielver, ble disse betraktet som hennes armer. Det førte også til at hennes vesen ble assosiert med det som forflyttet seg raskt, representert med elvens strøm, slikt som piler og gaseller. Sistnevnte var også et dyr som befant seg i stort antall ved nettopp Nilen i denne regionen. Seremonielt når Nilen begynner sin årlige oversvømming begynte Anukets festival og med folket som kastet mynter, gull, smykker og kostbarheter ned i elven i takknemlighet for livet som kom fra vannet. Flere steder i Egypt var det et tabu om ikke å spise fisk som ble helliggjort, men dette tabuet ble løftet i løpet av festivalen. Det antyder at en fiskeart i Nilen var et totem for henne og kanskje spist som en del av et ritual i hennes feiring.

Referanser

1. «Anoukis», Encyclopædia Britannica, 9. utg., II, New York: Charles Scribner's Sons, 1878, s. 90.
2. «Anuket», Ancient Egypt Online
3. Pinch, Geraldine (2004): Egyptian Mythology: A Guide to the Gods, Goddesses, and Traditions of Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 186
4. Bard, Kathryn A. (1999): Encyclopedia of the archaeology of ancient Egypt, Psychology Press, s. 178
5. Hawass, Zahi A.; Brock, Lyla Pinch (2003): Egyptology at the Dawn of the Twenty-first Century: Archaeology, American University in Cairo Press, s. 443

Litteratur

• Valbelle, Dominique (1981): Satis et Anoukis. Verlag Philipp von Zabern. ISBN 3-8053-0414-5.