representasjon av en ting eller abstrakt begrep som en person From Wikipedia, the free encyclopedia
Personifikasjon,[1] personifisering, kroppsliggjøring eller personliggjøring vil si, særlig i skjønnlitteraturen og retorikk, at abstrakte, eller også konkrete, fenomener blir framstilt som om de har menneskelige evner eller egenskaper, eksempelvis personifikasjon av naturkreftenegjerne og legemliggjort i en menneskeliknende figur med personlighet.[1][2]
.jpg)
Disse personifiseringene omfatter mange typer steder, spesielt byer, nasjoner og kontinenter, elementer av den naturlige verden som trærne eller de fire årstidene, de fire elementer,[3] de fire kardinalvinder, de fem sanser,[4] og abstraksjoner som dyder, spesielt de fire kardinaldydene og de syv dødssyndene,[5] de ni musene (guddommelig inspirasjon)[6] eller døden: mannen med ljåen.[7]
I mange polyteistiske eldre religioner hadde guddommer med et sterkt element av personifisering, antydet av beskrivelser som «gud av» noe spesifikt. I den antikke greske religionen, og den beslektede antikke romerske religionen, var dette kanskje spesielt sterkt, særskilt blant de mindre gudene.[8] Mange slike guddommer, som Tyche, en gresk gudinne for lykke, eller skytsguder[9] for større byer, overlevde ankomsten av kristendommen, nå som symbolske personifikasjoner fratatt direkte religiøs betydning. Et unntak var den bevingede seiersgudinnen, Nike/Victoria, som utviklet seg til å visualisere den kristne engelen.[10]
Generelt mangler personifikasjoner mye når det gjelder narrative (fortellende) myter, selv om antikke myter i det minste ga mange av dem foreldre blant de store olympiske gudene.[11] Ikonografien til flere personifikasjoner «opprettholdt en bemerkelsesverdig grad av kontinuitet fra senantikken til 1700-tallet».[12] Kvinnelige personifikasjoner har en tendens til å være flere enn mannlige,[13] i det minste inntil moderne nasjonale personifikasjoner, hvorav mange er mannlige.
Personifikasjoner er svært vanlige elementer i allegorier, og historikere og personifiseringsteoretikere klager over at de to har blitt for ofte forvekslet, eller diskusjon om dem dominert av allegori. Enkeltbilder av personifikasjoner har en tendens til å bli titulert som en «allegori», som uten tvil feil.[14] På slutten av 1900-tallet virket personifisering stort sett å ha gått av moten, men de semi-personifiserende superheltfigurene i mange tegneserier kom på 2000-tallet til å dominere populær kinoer i en rekke superheltfilmer.
Personifisering av ikke-konkrete størrelser og fenomener har vært svært vanlig i religion, mytologi, folketro og annen kultur fordi det er lettere å forstå og forholde seg til det kroppslige og sanselige. Guddommer, ånder og overnaturlige vesener er derfor svært ofte personifikasjoner av abstrakte fenomener ved livet og tilværelsen. Dette gjelder for eksempel antikk gresk og romersk religion, som bar sterkt preg av animisme, der så godt som alle fenomener, begivenheter og begreper ble personifisert i en guddom. Flere av disse ble tatt i bruk som billedsymboler i antikkens og middelalderens allegorier og er fortsatt brukt i moderne, vestlig populærkultur.
Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk. Besjeling omfatter ifølge dette altså gjenstander som vi kan ta og føle på, det vil si levende eller død natur og ting, mens personifikasjon dreier seg om tenkte begreper, egenskaper og fenomener som ikke er direkte synlige i virkeligheten.
Skuespillere må også personifisere sine rollefigurer for å skape en levende person til den rollen som skal spilles. I noen tilfeller vil det bety å personifisere en egenskap, som for eksempel «den legemliggjorte ondskap».
Ifølge Ernst Gombrich, «har vi en tendens til å ta det for gitt i stedet for å stille spørsmål om denne ekstraordinære overveiende feminine befolkningen som hilser oss fra verandaene til katedraler, folkemengder rundt våre offentlige monumenter, markerer våre mynter og sedler, og dukker opp i tegneseriene våre og plakatene våre, som var ulikt kledd, kom selvfølgelig til live på middelalderscenen, de hilste på prinsen ved hans inntog i en by, de ble påkalt i utallige taler, de kranglet eller omfavnet i endeløse eposer der de strevde for heltens sjel eller satte handlingen i gang, og da middelalderens versemaker gikk ut en fin vårmorgen og la seg på en gresskledd bredd, unnlot sjelden en av disse damene å dukke opp for ham i søvne og forklare hennes eget vesen til ham i et hvilket som helst antall linjer».[15]
«Døden kom uventet på besøk» og «stillheten var kvelende» er eksempler på personifikasjon eller besjeling.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
