art av hundedyr From Wikipedia, the free encyclopedia
Culpeo (Lycalopex culpaeus), som også er kjent under navn som andesrev, patagoniarev og andessjakal, tilhører de søramerikanske revene, en slekt med små rovpattedyr som også kalles falske rever og hører til i hundefamilien.
| Culpeo | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lycalopex culpaeus[1] Molina, 1782 | |||
| Synonymi | |||
| Pseudalopex culpaeus | |||
| Populærnavn | |||
| culpeo, andesrev, andessjakal, patagoniarev m.m. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Hundefamilien | ||
| Slekt | Lycalopex | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | gressland (pampas) og laufellende skog | ||
| Utbredelse: | |||
 Grønn: L. c. reissii Gul: L. c. andinus Blå: L. c. smithersi Sort: L. c. culpaeus Turkis: L. c. magellanicus Rød: L. c. lycoides | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Culpeo er den største av de søramerikanske revene. Den veier normalt cirka 7–12 kg, men kan variere fra 5–13,5 kg. Hode og kropp måler normalt 60–115 cm i lengde, men s halen utgjør cirka 30–45 cm. Hannen er normalt 10–15 prosent større enn tispen, og arten blir generelt mer storvokst jo lenger sør på kontinentet den lever.
Culpeo har noe fargevariasjon i pelsfargene, men kan generelt skilles fra andre nært beslektede arter gjennom sine hvite kinnflekker og rødaktige lår, som mangler sort i seg. Også ryggstripene er en svake eller helt borte. Sidene er enten brune eller gråbrune, og ryggen er brun. Buksiden varierer fra brun til kremfarget. Dekkhårene varierer i lengde og underullen i tetthet og tykkelse. Hodet er rødlig eller brunlig i fargen, og ørene rødbrune til mørk brune i fargen. Halen har sort haletipp. Underarten L. c. andinus, som lever på Altiplano, har kraftigst pels, men ellers blir pelsen kraftigere og tykkere jo lenger sør man kommer.
Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016),[3] men rekkefølgen regnes ikke som endelig avklart. Perini, Russo & Schrago (2010) regner L. sechurae som basal i treet,[4] mens Tchaicka et al. (2016) har kommet fram til at L. vetulus er mest basal.[3]
_04.jpg)
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Culpeo finnes i hele lengden av vestre Sør-Amerika. Det inkluderer land som Ecuador, Peru, Bolivia, Argentina og Chile, samt en liten populasjon i Colombia. I Argentina er den mest tallrik i sør, der populasjonen er omkring 200.000 dyr. Nord i Argentina er den nærmest fraværende.
Culpeo foretrekker gressland (pampa) og temperert lauvskog. På vestsiden av Andes finnes den i høyder mellom 1 000 og 4 500 moh, men de har aldri blitt observert i det fuktige klimaet på østsiden av fjellene. For det meste unngår den tett skog og søker mot åpent lende, der gressgangene er rike på smågnagere og hare. De holder også ofte til i terreng som er rike på gjemmesteder.
Culpeoen lever i et hierarkisk matriarkalsk forhold, i den mening at tispene i et kull sloss for å kunne dominere de andre. Dominante tisper arver territoriet etter sine foreldre, mens hannene må forlate det. Territoriet til culpeoen vil ikke overlappe den argentinske grårevens (Pseudalopex griseus) territorium (og omvendt), som er dens største konkurrent i matfatet og dessuten den nærmeste slektningen. Dette fører til at ressursene blir delt og man slipper konkurranse mellom artene.
Culpeoen er en opportunistisk solitær jeger. Dominante tisper spiser først og har eksklusiv rett til å formere seg. Underdanige tisper må forlate flokken og danne sitt eget territorium for å kunne pare seg. Beiling og paring, som foregår på vinterstid, er en viktig atferd for culpeoer.
Culpeoen jakter på mindre pattedyr. Hare og kanin utgjør det mest vanlige byttet, men den jakter også på en rekke gnagere. Den spiser imidlertid også firfisler, fugler, insekter, bær og kadavere. Den kan derfor kalles en kjøtteter med altetende tendenser. Avhengig av tettheten på byttedyr, vil normalt kunne være 95-97% kjøtteter i enkelte områder, mens den andre steder kan spise opp mot 30% plantemateriale. Omkring 80% av hva de spiser veier gjrne mindre enn 55 gram.
Culpeo står oppført på CITES Appendix II og blir på IUCNs rødliste oppført med status som uten bekymring (LC).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
