pattedyrslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Sjakaler (Lupulella) er en slekt i hundefamilien (Canidae) og omhandler kun to nålevende arter. Begge er endemiske for Afrika og stort sett kun utbredt sør for Sahara.
| Sjakaler | |||
|---|---|---|---|
 Stripesjakal (øverst), svartryggsjakal (nederst)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lupulella Hilzheimer, 1906 | |||
| Populærnavn | |||
| sjakaler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Hundefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | endemisk for Afrika | ||
| Inndelt i | |||
De to artene i slekten Lupulella ble tidligere regnet til slekten Canis,[1] der de gjerne utgjorde begrepet «sjakaler» sammen med gullsjakalen (Canis aureus). Moderne forskning avslørte imidlertid at de tre artene bare var fjernt beslektet. Mens gullsjakalen klart inngår i Canis, ble de to andre artene derfor flyttet til Lupulella.[1]
Sjakaler er små til mellomstore (typisk 6–10 kg) rovpattedyr i hundefamilien. De danner gjerne livslange parforhold (monogami) og er ofte territoriale. Artene markerer reviret under parings- og valpetiden. Artene er døgnaktive og jakter gjerne enten parvis eller alene, av og til også i små familiegrupper på opp mot seks til sju dyr. Sjakalene kommuniserer med markeringer, kroppsspråk og et bredt utvalg av lyder. Høylytt uling og «jylpe-lyder», som bare familiemedlemmene forstår, er typisk.
Sjakaler er altetere og kjent som åtseletere og snyltere, men de jakter også selv. Faktisk er sjakalene en av de mest effektive jegerne blant rovpattedyrene. De spiser alt fra grønnsaker, bær og frukt, til insekter, reptiler, amfibier, små virveldyr, mindre pattedyr, fugler og fugleegg m.v. De snylter også gjerne på større rovpattedyr, gjennom å følge disse på jakt og enten stjele eller spise av restene. Sjakalene har fått et dårlig rykte, fordi de ofte tar bufe, spesielt lam, kje og kalver, men også høns og gjess står på menyen om sjansen byr seg. Artene fyller samme funksjon som rødrev og prærieulv.
To fossile arter er kjent fra nordvestlige Afrika. Lupulella paralius forekom i tidlig pleistocen. I midtre pleistocen overtok Lupulella mohibi. Den sistnevnte arten hadde knusende tenner som minner mye om mårhund, men resten av skallen viser klart at den hører til i Lupulella.[2]
Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[3] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[4] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[1]
Gullsjakal (C. aureus) regnes ikke lenger til denne gruppen av sjakaler.[1] En del av populasjonen har dessuten blitt omklassifisert som gullulv (C. anthus).[5] Begge sorterer i slekten Canis.
Sjakalene er ulvelignende canider som har felles aner med alle virkelige hunder, men som stamtreet viser er gullsjakalen nærmere beslektet de andre hundedyra i denne gruppen, enn med de to andre sjakalene.
Fylogenien under følger Koepfli m. fl., 2015.[5] Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripet sjakal og svartrygget sjakal for framtiden bør innlemmes i en egen slekt.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
