Anders Bærheim (1883 -1960[1]) var en lokalhistoriker og bystyremedlem i Stavanger.
Han var utdannet som kemigraf i Leipzig, og var ansatt hos Dreyer grafiske anstalt i over 60 år.[2] Her var han forlagets medarbeider, billedredaktør og redaktør ved utgivelsen av mange bøker, og var selv forfatter av julehefter (Dreyermappene), avisartikler og bøker.
Ved lokalhistoriske spørsmål og arkeologiske funn i Stavanger var Anders Bærheim den naturlige personen både aviser og folk flest henvendte seg til.[3]
Han var medlem av Venstre, og satt i bystyret i Stavanger. Han var blant annet aktivt med for å få flyplass til Stavanger.
Anders Bærheim satt i styret for Stavanger kunstforening fra 1928 til 1935.
31. august 1953 fikk han kongens fortjenestemedalje i gull.
Han har en gate oppkalt etter seg på Tjensvoll i Stavanger - Anders Bærheims gate.[4]
Anders Bærheim har skrevet langt over ett hundre lokalhistoriske artikler. Nedenfor er et utvalg.
- I biskop Hoskulds by, Stavangeren, 30. oktober 1923.
- I Kongsgaard omkring 1824, Stavanger Aftenblad, 1. oktober 1924.
- Fra det forsvundne gamle Stavanger, Stavanger Aftenblad, 1. august 1925.
- Sola gamle kirke. Stavanger Aftenblad, 21. desember 1928.
- Stavanger gamle byanlegg. Stavangeren, 10. mai 1930.
- Hva Skolebekken var, og hvad den bør bli..., Stavangeren, februar 1931.
- Byminner, Stavanger turistforenings årbok 1932.
- Utvidelsen av Kongsgaten. Det må bli slutt på den forståelsesløse behandlingen av Domkirkens omgivelser, Stavanger Aftenblad, 18. desember 1936.
- Stavanger og næringslivet i dag, 1936.
- Lunds Biergene, Stavanger Aftenblad, 7. februar 1938.
- Stavanger, i Kjenn ditt land, 1938.
- Gamle-byen ved Skolebekken, Stavanger Aftenblad, 19. august 1942
- 3 bumerker, Rogaland Historielags årshefte, 1943.
- Det ringer fra Spitalsberget, Rogaland, 23. desember 1944.
- La oss verne om Breiavatnet! Stavanger Aftenblad, 16. november 1945.
- Et byfunn på Torget, 1ste Mai, 28. november 1946.
- Det flagger på Valberje, Stavanger Aftenblad, 26. juni 1948.
- Kongsgård-minner, Stavanger Aftenblad, 20. oktober 1949.
- Rundt Syllbergjet, Stavanger Aftenblad, 1949.
- Møte mellom nutid og fortid - Da Vibekke Krøyer fant igjen sin slekt, Stavanger Aftenblad, 28. juli 1951.
- Har Stavanger domkirke hatt en statue av St. Svithun? Ætt og heim, 1952.
- Ullanhaug et utsyn, Årbok for Jæren, Stavanger, 1952.
- Bispekapellet, Stavanger Aftenblad 2. desember 1953
- Tre gamle merkesteiner i Eiganesmarka. «Tiæresteenen», «Kloffsteenen» og «Kutmandssteenen», Ætt og heim, 1953.
- Et gammelt trafikksentrum, Stavanger Aftenblad, 6. september 1955.
- Dreyerkalenderen, Stavanger, 1955.
- Kongsgårds port, Stavanger Aftenblad, 2. mai 1955.
- Worse-gården’s beliggendhet, Stavanger Aftenblad, 14. april 1956.
- Dreyerkalender, Stavanger, 1956
- Fra Olavsbrønnen til ”Sinklegaards Hauge", Dreyermappen, 1957.
- En markegangsforretning mellom Bispelagård og Hetland prestegård 1686 på gården Eikanes : med orientering i terrenget og om storgårdens deling i to gårdsparter og Bispelagård, Stavanger Museums årbok, 1958.
- Minnekorset sto på Steglebakken, nå bør det under tak i Museet, Stavangeren, 18. januar 1958.
- Stavangerbispens grensestein, Stavanger Aftenblad, 6. desember 1958.
- Fra Breiavatnet til Mosvatnet, Dreyermappen, 1959.
- Eksteriører fra Garman og Worses by, 'Ætt og heim, 1959.
- Bispegården, Stavanger Aftenblad, 14. november 1959.
- Fra Bispegården til hotellet i Kleivå, udatert avisutklipp.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
