Bispekapellet
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bispekapellet eller Munkekirken er et kapell på Kongsgård i Stavanger sentrum.
Bispekapellet | |||
---|---|---|---|
Område | Stavanger | ||
Byggeår | 1250-1300 | ||
Beliggenhet | |||
Bispekapellet 58°58′09″N 5°44′00″Ø | |||
Bispekapellet på Commons |
Kapellet er bygd etter brannen i 1271-1272, mens kjelleren kan være noe eldre. Nærmeste naboer er Domkirken og hovedbygningen på Kongsgård.
Kapellet var eid av biskopen i den Den katolske kirke fram til reformasjonen. Så overtok kongen. Kapellet sammen med resten av Kongsgård, ble i 1770 solgt på auksjon til amtmann Gunder Hammer. Kongsgård var så i privat eie fram til 10. mai 1825, da den ble innkjøpt for bruk som skole - dagens Stavanger katedralskole. Eiendommen var så eid av en egen stiftelse.[1] Stiftelsen overførte senere eiendomsretten til Rogaland fylkeskommune.
Kapellet fikk navnet Bispekapellet, da det ble innviet igjen 25. desember 1926, for bruk i Den norske kirke.
Kapellet har 40 sitteplasser.
Tidlig på 1200-tallet ble det satt opp et bygg i den delen av dagens hovedbygg på Kongsgård som er nærmest Kiellandshagen. Dette huset var trolig i to etasjer. Hvilken funksjon bygningen kan ha hatt, vet vi ikke. [2] Senere på 1200-tallet bygde de kjelleren videre i retning mot Domkirken, der Munkekjelleren ble den nyeste delen av kjelleren. Kongsgård er da bygd ut i flere etapper.
Munkekjelleren er kjelleren under Bispekapellet. Dette navnet ble brukt på 1800-tallet.[3] Munkekjelleren er i stor grad bevart urørt siden middelalderen. Rommet er 5,2 meter ganger 7,9 meter, og takhøyden er 2,5m.[4]
Veggene i Munkekjelleren er godt festet med hverandre uten skjøter.[5] Munkekjelleren har dør til naborommet. Dørinnfatningen og hjørnene er av kleberstein. Dørkarmen er bevart i sin opprinnelige form, siden den er i forband med resten av muren. Veggen ved døra er i bygd med liggende tilhogde natursteiner, med lite småstein i mellom. Dette var en kostbar måte å bygge på. I resten av rommet er store steinene satt på høykant for å få en jevn flate. Mellomrommene er så fylt med småstein i kalkmørtel. Dette var en såkalt gotisk byggestil, som ble utviklet da de fikk kalk med høyere styrke.[6]
Munkekjelleren er innvendig omtrent like lang og bred som de andre kjellerrommene, men veggen strekker seg 2,5 m lenger mot Breiavatnet enn de øvrige. Østmuren er da tilsynelatende 3,5m bred. Det er imidlertid to murer, der rommet mellom den indre veggen og gavlveggen er fylt med grus og stein.[7]
Kapellet er rimeligvis yngre enn kjelleren, siden grunnmuren i ettertid er forlenget mot øst. Johan Meyer mente at kjelleren var fra kapellets byggeperiode. Andreas Emil Erichsen mente at Munkekjelleren var samtidig med Domkirkens eldste deler (det vil si ca. 1100). Hartvig Sverdrup Eckhoff mente at utførelsen av Munkekirken og kjelleren var så forskjellige at kapellet må ha vært yngre enn kjelleren. Cato Enger mente at ytterveggene mot Rektorhagen var laget slik det var vanlig fra 1250-årene og utover. Jan Hendrich Lexow mente at murverket i kjelleren var fra 1260-tallet. Øystein Ekroll mente det var tenkelig at overetasjen var yngre, men uten å ta stilling til alderen. Kirker ble normalt lagt i øst-vest-retning med koret i øst. Kapellet er i retning nordvest-sørøst. Årsaken er nok at kapellet er orientert i forhold til den eldre kjelleren. Det er uvisst om det var et kapell over kjelleren før brannen i 1271-1272.[8] [9]
Noen av steinene i kjelleren er mørkere enn de andre. Det kan være rester av sot fra en brann.[10] [11]
Vi vet ikke hva kjelleren ble brukt til. En kan se for seg kjelleren som en gravkjeller, som kjelleren under Domkirkekoret. Det er gravd i Munkekjelleren funn fra middelalderen.[12] Om det var en gravkjeller, kan det likevel ha vært kister som var stuet inn uten å være gravlagt.
I gavlen mot skolegården ble det i 1925 bygd en svalgang.[13] I svalgangen er det en dør inn til kapellet, og toaletter.
En liknende bygningen var det også i 1745 og 1824, men ikke i 1727. Denne bygningen er antatt å være av tre, men var i det minste delvis av stein.[14] [15] [16] Utgravinger der svalgangen sto, har ikke funnet fundamentrester.[17]
Plantegningen fra 1727 viser en veranda, som dekket hele gavlen på kapellet.[18] Det var da neppe en svalgang i middelalderen.[19]
Døra i svalgangen er midt i gavlen. Her har det tidligere vært både grindverksvindu og dør. Omkring 1860 var det et vindu. Det var spor etter en dør som slo utover. Imidlertid slo alle dører i middelalderen innover, for å kunne barrikaderes fra innsiden. Så døra med kan ikke være original.[20] I 1647 hadde kapellet to lange vinduer og to dører. Den ene døra var utvendig, mens den andre var innvendig. Vi får ikke vite hvor de var. Døra i gavlen ble satt inn før 1647, og omgjort til et vindu etter 1824.[21]
I 1874 var portalen til kapellet forvitret, så den ble glatthogd. Vi vet da ikke om det var dør som slo innover eller et vindu i middelalderen. Poleringen gjør det også svært vanskelig å etterprøve hva som er rett. Var det en dør, må det ha vært en veranda eller liknende utenfor. Samtidig må det ha vært åpent til kjellervinduet for utlufting. Det kan da ikke ha vært et skur av den typen vi har i dag.[22]
Kapellet har ett rom, som et kor. Det er bygd i gotisk stil. Mellom hovedbygget og kapellet er det en gang som kalles kapellgangen. I 1727 var det her åpnet fram til portalen. Gangen var innebygd med hovedbygget i 1745.
Kapellet omtales første gang i 1317, da som biskopens kapell.[23] I 1610 og 1641 omtales den bare som kapellet.[24] [25] I 1712 omtales den på latin som capella domestica – huskapellet.[26] I 1745 var kapellet Kongsgårds lager, og omtales som Fadeburet. I 1800-talls kilder omtales Bispekapellet konsekvent for Munkekirken. Den ble brukt blant annet til teater og kjelleren til vinkjeller.[27] Kirken var da biskopens personlige kapell i middelalderen, og en del av Kongsgård («Den gamle bispegården») i ettertid.
Kapellet er bygd i samme stil som koret i Domkirken. Det gjør at kapellet dateres til en gang i perioden 1272-1300. Gerhard Fischer mente at Bispekapellet var noe av det første som ble bygd etter brannen. Louis Kloster mente at Bispekapellet med sin utvidete grunnplan var den nyeste delen av steinbyggene på Kongsgård. Den doble østveggen med to helt ulike fundamentdybder i underetasjen, forteller at kapellet ble forlenget mot øst i forhold til Bispegården og den opprinnelige underetasjen. Han mente videre at etter bybrannen (i 1271 eller 1272) ble kapellets toppetasje bygget i stein, og ca. 1290 overdekket med brannsikre steinhvelv. Den enkle konstruksjon taler for at hvelvene er fullført før det gotiske koret på domkirken. Spissbuesnittene tyder på at det er overført noen erfaringer til domkirkens større og høyere hvelv.[28] [29]
I kapellet er det er steintak (hvelvet). Over denne er det et tretak. Tretaket ble hevet i 1895-1896. Johan Meyer viste til at begge gavltrekantene var oppmurt på nytt. Murverket hadde meget små bruddsteiner, med tykkelse som var halvparten av det nedenforliggende partiet. Den firkantete gluggen øverst i gavlen mente han hadde vært spissbuet, og at taket måtte ha vært høyere for å få plass til vinduet.[30] Veggene og tretaket ble hevet 0,5m på sidene og 2m i mønet på 1890-tallet.[31] Loftet over steinhvelvingen er uten tilkomst.[32]
Veggen mot kirkegården nærmest kapellet og skolegården, var forlenget 3,5 meter i tre meters høyde. I forlengelsen var det en spissbuet klebersteinsportal og trappetrinn. Portalen sto tvers overfor bispeportalen i Domkirken. Den var forholdsvis rikt utsmykket i gotiske stil. På kirkegården sto det et skur foran portalen. Portalen og muren ble revet i 1876.[33]
Vinduet mot Breiavatnet er nå det eneste vinduet i kapellet. Det er et såkalt grindverksvindu av kleberstein. Det er bygget i samme stil som vinduene i koret i Domkirken. Ordet grindverk viser til at glassflaten er delt opp og støttet av tilhogd stein.
I 1865 var det bare inngang til kapellet fra kapellgangen i hovedbygget. Noen år tidligere var der i Rektorhagen et trebygg med trappegang til kapellgangen.[34]
Vi vet ikke så mye om det opprinnelige inventaret, men det var i 1712 tre altere – ett i øst og ett på hver langside. Trolig var de veggfaste, siden de var bevarte. Det har vært heftige diskusjoner om glassmaleriene i vinduet i østveggen, uten at en vet hvordan de var opprinnelig. Det er røde malingsrester i sluttsteiner i taket, men de er fra et ukjent tidspunkt.[35]
Det ble foretatt flere restaureringer: I 1866, igjen i 1874, 1895-1896 og før innvielsen i 1926. Restaureringene var delvis hardhendte og mange originale detaljer er fjernet eller ødelagt.[36] [37] Senere ble det gjort en innvendig oppgradering i 1954, og en restaurering i 2000-2002.[38]
15.6.1610 arbeidet Gunder tømmermann med loftet i kapellet.[39] Arbeidet ble unnagjort på tre dager av en mann, så trolig var det en mindre reparasjon.
I 1670 ble det gjort utskiftinger av takene på Kongsgård. Kapellet er ikke nevnt spesifikt, men kan ha vært omfattet av arbeidene.[40]
I 1726 ble det vist til at:[41]
Året etter var enda mer falt ned ved taket, og taket var ganske innfallen.[42]
På 1760-tallet fikk Henrik Lachmann (amtmann 1762-1768) laget et hull i hvelvingen i kapellet, og satte inn en kamin med en skorstein. Den sto på østsiden av vinduet (mot Breiavatnet).[43] I 1763 var kaminen der, så den var nok fra 1762 eller 1763. Muren var også nykalket utvendig, men pipen hadde løse steiner øverst.[44]
Etter at Kongsgård ble kjøpt inn som skole, ble det i 1825 og 1826 gjort en oppfattende oppgradering. Det meste av arbeidet ble ikke spesifisert i regnskapene. En tømmermester, tre tømmermenn, to kalkslagere, en murmester og to malere arbeidet over lang tid på hovedbygget. Trolig ble murene i Munkekirken satt i stand, og de ble kalket. Videre viser bruken av tjære, never og takstein at takene ble ordnet. Det som ble gjort spesifikt på kapellet var:[45] [46]
13.10.1865 ble det bevilget 500 spesidaler for restaurering, med følgende arbeidsomfang for 1866:[47]
11.7.1874 var det gjort eller påbegynt:[48]
I 1893 laget Johan Meyer er forslag til restaurering. Forslaget ble i hovedsak vedtatt 21.3.1895. Forslaget omfattet:[49] [50]
Ved grunn av økt vekt ved påbygging av den horisontale gesimsen og gavlene i 1894-1895, skjedde en utglidinger av steinmassivet i det sørøstre hjørnet. Det ble forsøkt strammet inn med en rekke smidde jernbånd mellom de største steinene.[52] [53]
I 1925 ble det satt opp et skur ("Svalgangen") foran gavlen mot skolegården. Byggingen ble stanset av bygningskommisjonen og Skjønnhetsrådet i begynnelsen av mars 1925, men fikk begynne igjen 31. mars, med en midlertidig løsning.[57] Den ble godkjent som et midlertidig bygg, men står fortsatt i 2022. Det ble restaurert i 1954.[58]
Steinfasader mot sør og vest ble hardt skadet ved den store takbrannen på Kongsgård i 1942, i den perioden da bygningen var okkupert av tyske myndigheter.[59]
I 1953 fikk igjen veggen i det sørøstre hjørnet problemer. Det var sprekker, veggen var ute av lodd, og bulet utover omtrent i halve høyden. Hjørnet består av klebersteiner i forband. Konstruksjonen kan være grunnen til at veggen ikke raste ut.[60] [61] Terrenget var også sunket til under fundamentets overkant. Flere steiner var seget ut, og hjørnesteinen var borte. Den var erstattet av småstein som er dekket med en helle.[62]
Omkring 1954 ble det gamle tregolvet i kapellet erstattet med et støpt betongdekke med innlagde varmekabler og et toppskikt av tynne steinfliser.[63]
I 2001-2002 ble det gjort en omfattende restaurering og nyinnredning av Bispekapellet. Det var:[64]
I 2004 ble:[65]
I 1649 hadde kapellet en skorstein.[66] I 1674 sto det en gammel ubrukelig jernovn der. I 1762-1763 ble det satt inn en kamin. Skorsteinen ble revet i 1866.
Kapellet hadde i 1712 tre altre – ett i øst og ett i hver ende.[67] [68]
I 1925 ble et orgel satt inn.[69] Kirken fikk et nytt et orgel i 1969, men det fungerte dårlig.[70]
Vinduet i østveggen fikk glassmalerier laget av Emanuel Vigeland i 1926–1927. Dagslyset ble i stor grad stengt ute ved montering av disse mørke glassmalerier.[71] [72] [73] Det ble skiftet ut med klart glass i 2004.
Steinvegger og hvelvkapper var innvendig hvitkalket.[74] Det er røde malingsrester i sluttsteiner i taket, fra et ukjent tidspunkt.[75] [76] [77]
I 1712 fortalte islendingen Árni Magnússon at det fra koret i Domkirken gikk det en murt undergang til kapellet, men den var i dårlig forfatning.[78] En eldre dame fortalte til Claudius Jacob Schive at hun i sin barndom hadde vært i den tildekkede gangen (på slutten av 1700-tallet).[79]
Det ble gravd for å finne undergangen i 1866 og 1918, men uten hell. I 1866 ble det gravd i østenden av Bispekapellet. Da de kom et stykke ned i bakken støtte de på steiner, og sluttet å grave. I 1918 ble det grad ved vestenden.[80] Det ble også gravd en langsgående grøft mellom Domkirkens kor og Bispekapellet i 1989, uten funn av undergangen.[81] Hverken gradiometerundersøkelsen eller georadarundersøkelsen dekker det aktuelle området.[82] [83]
Det er også gjettet på om Magnússon viste til en svalgang, men fundamentene er ikke funnet.[84] [85] [86]
Det er ikke funnet sikre spor i veggen i Domkirkens korkjeller fra tunellen. Det er likevel spor etter en eldre døråpning under bispeportalen.[87] Det kan være toppen av inngangen til undergangen eller underkanten av en eldre portal, til det romanske koret.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.