Albert Henrik Mohn (1918–1999) var en norsk forfatter og journalist, kanskje mest kjent fra BBCs sendinger til Norge under andre verdenskrig, samt som utenrikskorrespondent, blant annet i NRK.
| Albert Henrik Mohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. nov. 1918[1][2] Bergen | ||
| Død | 9. mai 1999[1] (80 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, sakprosaforfatter, reporter, korrespondent, lyriker | ||
| Søsken | Frank Mohn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Under og etter den andre verdenskrig arbeidet han blant annet for den londonbaserte avisen Norsk Tidend. Mohn forlot Norge ombord på «Eva (livbåt med motor)» sammen med 11 andre den 24. august 1941. Passasjerene var alle medlemmer av en milorggruppe, den såkalte Dyngelandsgruppa.[3]
Etter andre verdenskrig arbeidet han for NRK fram til 1959, deretter for flere aviser. Mohn hadde en enorm produksjon av både nyhetsartikler og reportasjer og hans siste artikkel stod på trykk etter hans død i 1999. Men han produserte også reiseskildringer, noveller, romaner og dikt. Hele hans forfatterskap, ikke minst reiseskildringer og thrillere, hadde en sterk politisk innretning.
Hans første utenlandsoppdrag var til etterkrigstidens Tyskland i 1947, mens den siste gikk til Afghanistan i 1989. Et land som Vietnam besøkte han 30 ganger. Allerede i 1998 skrev han artikler om Osama bin Laden, med titler som «Verdens verste terrorist» og «Terrorist og mangemillionær».
- Storviltjakt og menneskeslakt (1992)
- Krigsreporteren (1990)
- Vår utsendte medarbeider: erindringer (1988)
- En kiste fra Afghanistan: roman (1986)
- «Der handler hver Mand ...»: glimt av Bergens handel gjennom de siste hundre år (1985)
- Mitt skip er lastet med: roman (1984)
- Jubileumsavis: Brødrene Hauge A/S 25 år: annonsebilag til Bergens Tidende (1984)
- Sovjetrepublikken Norge (1984)
- Sovjetrepublikken Norge (1983)
- Afghanistan kjemper (1981)
- Terroristene: roman (1977)
- Den fjerde verden: noveller (1977)
- Kampen om Israel (1976)
- Fremmede ubåter (1974)
- Menneskehetens redningsmenn (1973)
- Tragedien Nord-Irland (1972)
- Fredsfestivalen: roman (1972)
- Tidsbomben Midt-Østen: nærbilde av palestinerne (1971)
- Grensekonflikten Kina-Sovjet (1970)
- Lus mellom møllesteiner: noveller (1969)
- Israel og araberne (1968)
- Hedre din far og din mor: noveller (1967)
- Rhodesia (1967)
- Kampen om verdens tak (1966)
- Vietnam (1965)
- Nærbilde av Amerika (1964)
- Afrika-noveller (1963)
- Berlin (1962)
- Kongo tragedien(1961)
- Kongo kaller (1960)
- Nærbilde av Sovjet (1960)
- Arabiske korsveier: fra Algerie til Kuweit (1959)
- Gjennom Pakistan og India (1958)
- De siste støvlene: noveller (1958)
- Nassers nære orient (1957)
- Sørafrikansk vulkan (1956)
- Kongo kaller (1955)
- Trikolor og månesigd: Marokko, Algerie, Tunis (1954)
- Mau mau måne og ekvatorsol (1953)
- Sommerfugler over Ingenmannsland: noveller (1953)
- Egypt (1952)
- Brennpunkter i Midt-Østen (1952)
- Rød taifun over Korea (1951)
- China i smeltedigelen (1950)
- Araberne og Palestina (1949)
- Frontlinjer mellom Øst og Vest: Øst-Tyskland, Hellas, Israel (1949)
- Nordmann bak jernteppet (1948)
- A.S. Nestun uldvarefabrik 60 år (1948)
- I drømmen om Norge – (1946) Dikt fra krigstiden
Albert Henriks Mohns arkiv er oppbevart ved Bergen Byarkiv. Arkivet inneholder en rekke notatblokker fra Mohns reiser. Klipparkivet (fra utenlandske aviser) utgjør i overkant av 1, 5 hyllemeter. Fotosamlingen – først og fremst fra hans mange utenlandsreiser – er enda større. Samlingen av hånd- og maskinskreve notater til artikler er omfattende, mens bare et fåtall av de ferdige artiklene er bevart. Ingen av de ferdige bøkene til Mohn ble avlevert, og hans manussamling utgjør bare en liten del av det totale. Det finnes enkelte bruddstykker fra hans publiserte bøker og noveller, mens det eneste fulle manus skriver seg fra en av de få bøkene Mohn aldri fikk gitt ut. De fleste kontraktene han undertegnet med ulike forlag finnes. Likeså de fleste omtalene av hans bøker og en stor samling av de mange portrettintervjuene som ble gjort med Mohn etter 1956. Korrespondansearkivet er lite og ufullstendig, men inneholder en rekke interessante brev som kaster lys over hans virksomhet. Blant annet kan vi lese om konflikten han hadde med NRK i 1959. Arkivet inneholder dessuten flybilletter, pass, visittkort og to plakater som han tok med seg hjem fra Korea og Afghanistan. Begge refererer til helt bestemte politiske hendelser, og har blitt produsert i agitasjonsøyemed. Ifølge Mohn selv ”rappet” han den første fra palasset til Kim il Sung i 1950. Den andre bærer teksten ”Our favourite King Mohammed Zahir Shah”, og viser til en afghansk konge som ble drevet i landflyktighet for mer en to tiår siden. Han fikk anledning å vende tilbake til sitt hjemland i 2001, godt hjulpet av den vestlige intervensjonen i Afghanistan etter hendelsene den 11. september 2001.
Albert Henrik Mohn hadde mange interesser, og arkivmaterialet forteller at han ikke bare var en svært politisk engasjert og oppdatert journalist som reiste verden rundt. Han var også levende opptatt av nær sagt alle slags forhold i nærmiljøet – i Fana og Bergen – og norsk politikk. Noe mer overraskende er hans interesse for blomster, hage, livsfilosofi og erotikk. De fleste notatene i arkivet er likevel uten tvil viet politiske tema, og foruten Norge skriver mesteparten seg fra Afghanistan, Korea, Sovjet/Det nye Russland, og Sør-Afrika. Både klipparkivet hans, og de mange kladdene til artikler som finnes, viser langt større interesse for de ikke-europeiske delene av verden enn for eksempel Norden. Det faktum at det finnes ett eneste klipp fra en svensk avis taler for seg selv. Ettersom det meste han produserte og brukte som grunnlagsmateriale fram til 1980 neppe er bevart, er det vanskelig å si hvilket enkeltland som Mohn har beskjeftiget seg mest med gjennom tidene. Det bevarte materialet viser aktivitetene hans etter 1980 spesielt godt, og det er liten tvil om at Afghanistan og Sovjet/Det nye Russland engasjerte ham spesielt sterkt de siste to tiåra han levde.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
