etiopisk statsminister og vinner av Nobels fredspris 2019 From Wikipedia, the free encyclopedia
Abiy Ahmed Ali (amharisk: አብይ አህመድ አሊ, oromo: Abiyyi Ahimad Alii; født 15. august 1976 i Beshasha[9] i Oromia i Etiopia) er en etiopisk politiker som siden 2. april 2018 er Etiopias statsminister.[10][11] Han fikk Nobels fredspris 2019.[12] I oktober 2021 ble Abiy Ahmed offisielt sverget inn for en annen femårsperiode.
Abiy Ahmed Ali | |||
---|---|---|---|
Født | Abiy Ahmed Ali 15. aug. 1976[1][2] (48 år) Beshasha[3] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Addis Abeba | ||
Ektefelle | Zinash Tayachew | ||
Parti | Oromo Democratic Party Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front Velstandspartiet | ||
Nasjonalitet | Etiopia | ||
Medlem av | Family International | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (2019) (neste: Verdens matvareprogram, forrige: Nadia Murad, Denis Mukwege)[4][5][6][7] Time 100 (2022)[8] Abdulaziz-ordenen Sheik Zayeds orden | ||
Nettsted | pmo | ||
Abiy Ahmed er barn av sin muslimske far Ahmed Alis fjerde[13] hustru i polygamt ekteskap, med Tezeta Wolde, en konvertert ortodoks kristen.[14] Fra dette ekteskapet ble det også født fem andre barn. Ut over dette har Abiy syv halvsøsken på farssiden.[14] Faren var oromo[15], moren amhara.[16][17]
Ahmed regnes som pinsevenn aktiv i Ethiopian Full Gospel Believers' Church. Pinsebevegelsen har vokst sterkt i Ethiopia.[18][19][20][21][22] Noen kilder oppgir at han er muslim,[14] eller kristen[23] protestant[24] Hans navn, som det ble populært å gi barn etter at den etiopiske keiser Haile Selassie ble styrtet i 1975, er avledet av ordet abiyot, som betyr «revolusjon».[14] Etter barneskolen begynte han på skoler i Agaro. Han var en ivrig elev og senere i livet har han oppfordret andre til å lære og utdype sine kunnskaper.[9]
På slutten av 1980-tallet ble han med i Oromoenes demokratiske organisasjon, som skiftet navn til Oromoenes demokratiske parti 20. september 2018. Som tenåring på 1990-tallet kjempet han mot den marxistiske Dergen. Hans far hadde en tid sittet fengslet av disse makthaverne.[25]
Han har doktorgrad i fred og sikkerhet fra Universitetet i Addis Abeba og mastergrad i lederskap fra University of Greenwich i London.[26]
Ahmed taler flytende afan oromo, amharisk og tigrinya, samt engelsk.[26]
I 1995 tjenestegjorde Ahmed i FNs fredsbevarende styrker i Rwanda. Han har tjenestegjort i de etiopiske væpnede styrker som oberstløytnant.[26] Han møtte og giftet seg med sin kone, Zinash Tayachew, en amhara fra Gondar,[9][16] mens de begge var i det militære.[27] I 2007 grunnla han Etiopias informasjonsnettverk- og sikkerhetsbyrå med ansvar for cybersikkerhet (INSA) og var også dets leder. Han var også styremedlem i Ethio Telecom.[26]
I 2010 gikk Ahmed inn i politikken, og han ble i 2016 Etiopias minister for forskning og teknologi. Han kombinerte i 2017 sitt politiske arbeid med doktorstudier ved Universitetet i Addis Abeba. På grunnlag av sitt doktorarbeid Social Capital and its Role in Traditional Conflict Resolution in Ethiopia: The Case of Inter-Religious Conflict in Jimma Zone State ved Institute for Peace and Security Studies[28] offentliggjorde han august 2017 en artikkel i Horn Of Africa Bulletin (Countering Violent Extremism through Social Capital: Anecdote from Jimma, Ethiopia).[29]
Han er leder for partiene EPRDF[30] og ODP,[31] som sammen styrer Etiopia. Ahmed er også valgt til Etiopias parlament.
Ahmed var med sine 41 år Afrikas yngste leder da han tiltrådte som Etiopias statsminister i april 2018.[32][33] Han er landets første leder fra folkegruppen oromo.[26] Ahmed har siden han ble valgt til statsminister satt i gang flere programmer som har ført til politiske og økonomiske reformer.[34] Blant annet undertegnet han i 2019 en fredsavtale med Eritreas president, Isaias Afewerki. Landene hadde da i 20 år vært i konflikt.
Under Ahmeds ledelse ble det også sluttet fred mellom opposisjonsgrupper som ONLF, OLF og G7-gruppen. Han har bedt om tilgivelse for overgrepene som hans eget parti EPRDF foretok mot sin egen befolkning.[27]
Han har i tillegg engasjert seg i andre fredsavtaler i området, blant annet i Sudan.[35]
Ahmeds regjering har benådet over 7 000 politiske fanger, og loven som tidligere forbød arbeide for menneskerettighetene i sivilsamfunnet er blitt opphevet.[27]
I oktober 2018 fant det sted en sammensvergelse i de militære rekker. Ahmed avsatte deretter en rekke viktige militære, deriblant generalstabssjefen.[25]
Morgenbladet kåret Ahmed til den verste regjeringssjefen i 2021 særlig på grunn av krigføringen i Tigray. Professor Kjetil Tronvoll mener at den opprinnelige fredsavtalen ikke var god for tigrayene. New York Times dokumenterte at Ahmed samarbeidet Isaias Afwerki, Eritreas leder, om å angripe TPLF (Tigrayan Peoples’ Liberation Front), deres felles fiende. Ifølge Tronvoll er det oppsiktsvekkende at Ahmed samarbeidet med et annet land om å angripe sin egen befolkning og mener at krigen i Tigray var forutsigbar. Ahmed har omtalt Tigray som en «kreftsvulst» og tigrayene som «ugress» og TPLF som «rotter».[36] Ann Fitz-Gerald, professor i internasjonal sikkerhet ved Basillie School of International Business i Canada, mener fremstillingen av krigen er unyansert der media har ensidig fremstilt det som forsøk på folkemord mot Tigray fra Ahmeds side.[37]
I november 2020 eskalerte konflikten mellom landets sentralregjeringen og det regionale styret i Tigray-regionen nord i Etiopia.[38] Det brøt ut stridshandlinger mellom landets forsvar og lokale styrker som utviklet seg til en brutal borgerkrig. Flyktninger har skildret brutale overgrep fra militser og intensive luftangrep. Hjelpeorganisasjoner ble nektet adgang til regionen, og kommunikasjonslinjene ble brutt.[39] Ahmed avslo internasjonale forsøk på å megle frem en fredelig løsning på konflikten.[40] Borgerkrigen har fortsatt inn i 2021, og soldater fra det eritreiske forsvaret skal ha deltatt i krigshandlinger og gjort seg skyldig i massakre og voldtekter. Også styrker fra Etiopias eget forsvar skal ha henrettet borgere fra Tigray.[41][42][43]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.