Verdens matvareprogram

Verdens matvareprogram
World Food Programme
Akronym	WFP
Grunnlagt	19. desember 1961; 62 år siden
Hovedkvarter	Roma
Nettsted	https://www.wfp.org/
Moderorganiasjon	FNs generalforsamling

Verdens matvareprogram (engelsk: World Food Programme, WFP^[1]) er en FN-organisasjon som arbeider for å bekjempe sult og for å bedre matvaresikkerheten i utsatte land. Organisasjonen leverer matvarer i katastrofeområder og arbeider med å lindre skader av matmangel, samt gir utviklingshjelp. Ifølge WFP gir organisasjonen matvareassistanse til over 91 millioner mennesker i 83 forskjellige land.^[2]

Quick Facts World Food Programme, Akronym ...

Close

Nobels fredspris
2020

Verdens matvareprogram ble tildelt Nobels fredspris i 2020 «for dets innsats i kampen mot sult, for dets bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt».^[3]^[4]

Remove ads

Opprettelsen av Verdens matvareprogram ble vedtatt under FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) konferanse i 1961 da George McGovern, direktør for det amerikanske «mat for fred-programmet», forslo å etablere et flerstatlig matvareprogram. Verdens matvareprogram ble formelt etablert i 1963 av FAO og FNs generalforsamling som et treårig forsøk. I 1965 ble programmet utvidet og eksisterer fortsatt den dag i dag.

Organisasjon

Siden 1996 har Verdens matvareprogram blitt ledet av et styre sammensatt av representanter fra 36 nasjoner, utvalgt av de i alt 193 landene som er medlem av FN eller FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Landene velges for en periode på tre år. Direktøren for Verdens matvareprogram utnevnes av FNs generalsekretær samt FAOs generaldirektør for en femårs periode, og fungerer som sjef for Verdens matvareprograms styre.^[5] David Beasley ble utnevnt til Verdens matvareprograms trettende direktør i begynnelsen av april 2017.

Mandat

I WFPs strategiske plan 2017-2021 er organisasjonens fem hovedmål å:

Bekjempe sult ved å beskytte tilgang til mat
Forbedre ernæring
Oppnå matsikkerhet
Støtte gjennomføringen av bærekraftsmålene
Samarbeide for å skape resultater for bærekraftsmålene

Planen er i tråd med bærekraftsmålene nummer 2 og 17. WFP markerte allerede i 2008 førte til at WFP gradvis gikk fra å være hjelpeorganisasjon til en organisasjon der matvareassistanse med mer langsiktige og bærekraftige måter å takle sult på. Organisasjonen legger mer vekt på WFPs å bidra til matsikkerhet. Hovedmålet om å redusere utviklingslands avhengighet og støtte lokal myndigheters forsøk i å forbedre matvaresikkerhet forårsaket av klimaendringer, naturkatastrofer, krig og høye matvarepriser.

Remove ads

Et verdensomspennende logistikkapparat gjør at WFP svært raskt kan rykke inn med matvarebistand til land rammet av en krise. WFP driver i tillegg til nødhjelpsoperasjoner mer langsiktig matvarebistand gjennom utviklingsprogrammer med mål om å løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Ved å gjøre mat tilgjengelig for de fattigste frigjøres tid og ressurser som kan investeres i utdannelse og praktisk trening som igjen leder til at folk selv vil kunne skape seg en bedre fremtid.

Humanitær bistand/nødhjelp

Enten mennesker flykter fra krig, tørke eller naturkatastrofer er sult ofte det første problemet som rammer dem, men WFP kan ikke gå inn og gi matvarehjelp uten godkjennelse fra et lands myndigheter.

WFPs matsikkerhetsanalyse består av et nettverk på rundt 120 spesialister som er utplassert rundt om i verden. Det er disse ekspertene som kartlegger matvaresikkerheten i alle landene der WFP er aktive. Analyser av matsikkerhet gir informasjon som gjør WFP i stand til å identifisere hva slags operasjoner som bør gjennomføres i et område. Det kan være matdistribusjon, skolematprogrammer, hjelp til å gjenoppta levebrød eller mer innovative intervensjoner slik som penge- eller kupongprogrammer. Gjennom overvåking av utviklingen i land med gjentakende kriser kan WFP umiddelbart vurdere hva det er behov for i det øyeblikket en krise bryter ut.

WFP har et nært samarbeid med sine partnere og alle operasjoner implementeres i samarbeid med myndigheter, andre FN organisasjoner som FAO, UNHCR, UNICEF og WHO samt lokale og internasjonale organisasjoner og universiteter.

Matvarerasjoner i humanitære operasjoner

En komplett WFP-rasjon tar hensyn til hva lokalbefolkningen normalt spiser, men den er vanligvis sammensatt av basiskost (korn, olje og belgfrukter), og om mulig inneholder den også supplerende mat (kjøtt eller fisk, grønnsaker og frukt, vitaminberikede kornprodukter og krydder). Dette styrker ernæringsbalansen og smaken. I starten av nødhjelpsoperasjonen, mens matlagingsfasilitetene fortsatt ikke er kommet på plass, bruker WFP høyenergikjeks som er rike på næringsstoffer.

Utviklingsprosjekter

Skolematprogrammer

WFPs skolematprogrammer sikrer skolebarn tilgang til ett næringsrikt måltid hver dag. Skolematmåltidet inneholder de nødvendige næringsstoffene som bidrar til at barn forbedrer sine læreevner og øker muligheten for å kunne utnytte sitt fulle potensial. Gjennom skolematprogrammer skapes et incentiv for foreldre å beholde barna sine i skolen slik at får barn en utdanning, og samtidig reduseres risikoen for sykdommer gjennom et forbedret kosthold. Dette er årsaken til at skolemat er essensiell i den langsiktige kampen mot fattigdom.

WFP ser på utdanning er et viktig verktøy for å bekjempe sult, fattigdom og diskriminering. Land uten matvaresikkerhet har ofte lav skoledeltagelse samtidig som mange ikke fullfører grunnskolen. Dermed blir barn fratatt muligheten til å utnytte sitt potensial. Utdanning vil også i mange tilfeller gi høyere og mer stabil inntekt senere i livet.

WFPs «mat for utdanning»- programmer har som mål å bedre fremmøte på skolen. Mat vil trekke barn til skolen og vil gi dem energi og konsentrasjon til å fokusere på læring – i stedet for å tenke på hvor neste måltid vil komme fra. Jenter er nøkkelmottakerne av skolemat, som ellers ikke ville hatt samme mulighet som gutter til å lære da de ofte må arbeide i hjemmet eller passe småsøsken.

Mat for arbeid

Ved å tilby mat i bytte mot arbeid gjør WFP det mulig for de mest sårbare å ta de første skrittene ut av fattigdomsfellen i stedet for å kun bruke sine begrensede ressurser på dag-til-dag overlevelse. Fattige blir tilbudt mat som betaling for arbeid med å bygge opp grunnleggende infrastruktur som veier, landbruksområder eller skoler. Mange får også mat i betaling for tiden de bruker på å tilegne seg kunnskap som på lang sikt vil øke lokalsamfunnets matvaresikkerhet.

Remove ads

Fokus på kvinner

Når kvinner er sultne er det av og til på grunn av ulik tilgang til ressurser, utdannelse og inntekt. Når en kvinne sulter, får det også virkninger for hennes barn - mer enn 19 millioner barn blir født hvert år med lav fødselsvekt, ofte som et resultat av at deres mødre har fått for lite næring før og under graviditeten.

Kvinner spiller en avgjørende rolle i kampen mot sult. I utviklingsland bruker 79 % av yrkesaktive kvinner sin arbeidstid på å produsere mat fra jordbruk. Å gi kvinnelige bønder mer ressurser kan redusere antall sultende mennesker i verden med 100 til 150 millioner.

Handle lokalt

I samsvar med WFPs strategi om å bruke sin kjøpekraft til å støtte bærekraftig utvikling av matsikkerhet lanserte WFP i 2008 et sett med nye aktiviteter i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika for å koble småbønder til markeder. Denne prosessen er kjent som ’purchase for progress’ (P4P) eller ’handel for utvikling’ på norsk. Programmet P4P bygger på prinsippet om å handle mat lokalt. Dette betyr at WFP kjøper maten i samme land, eller område, som de opererer i. Å kjøpe matvarer fra lokale småbønder har vært WFPs strategi i mange år. Programmet skaper et vinn-vinn samarbeid der bønder gjennom WFP er sikret tilgang til et stabilt marked samtidig som WFP får tilgang til kortreist mat tilpasset lokale forhold, mener organisasjonen. Gjennom dette initiativet er WFP dermed med på å gjøre noe med selve årsaken til at folk sulter.

WFP vil kjøpe mer mat fra gårdsbrukere og landbruksgrupper med lave inntekter i land hvor WFP opererer. Dette vil bidra til å redusere risikoen for lokale bønder knyttet til ustabile markeder som igjen vil kunne øke deres inntekter. Bøndene vil dermed få større muligheter til å investere i teknologi for å trappe opp og forbedre sin matproduksjon. Visjonen som ligger bak P4P er at landbruksmarkedet i Afrika skal utvikles slik at det vil være et betydelig antall afrikanske småbønder, majoriteten av disse er kvinner, som vil produsere mer mat enn de trenger og slik sikre familien en stabil inntekt i fremtiden. Med høyere inntekter vil utdanning og helsetjenester bli bedre tilgjengelig for disse bøndene og deres familier.

I 2010 ble rundt 80 prosent av maten som ble kjøpt av WFP produsert i utviklingsland. For denne maten betalte WFP US$ 1,35 milliarder.

Mange steder er ikke årsaken til sult mangel på mat, men fattigdom som reduserer tilgangen på den. Pengeoverføringer fra WFP gir mottageren penger til kjøp av matvarer, mens matstempler og kuponger kan brukes til å skaffe mat i utvalgte butikker. På denne måten unngår man at matvarebistand utenfra ødelegger markedet til lokale bønder og kjøpmenn.

Klimaendringer og matvaresikkerhet

FN har nå slått fast at tørke, flom og utarming av jord med stor sannsynlighet forverres av klimaendringer som er forårsaket eller forsterket av menneskelig aktivitet. Matvaresikkerhet går hånd i hånd med kampen mot klimaendringer. WFP har utviklet verktøy som analyserer og kartlegger grad av sårbarhet for klimaendringer og hvordan lokalsamfunn på best mulig måte kan sikre tilgang til mat også under vanskelige naturforhold.

WFP hjelper samfunn med å håndtere matmangel. Det er de som allerede er fattige og sårbare som blir rammet hardest. De fattigste er ofte avhengige av klimasensitive sektorer slik som landbruk og mangler samtidig kapasitet til å takle konsekvensene av stadig hyppigere klimaendringer. Over lengre tid har WFP hjulpet til med å reetablere samfunn gjennom såkalte «mat for arbeid»-prosjekter. Disse prosjektene kan innebære bygging av demninger mot flom, vanningssystemer, treplantning eller rehabilitering av utarmet land som er nødvendig for å tilpasse seg klimaendringer som rammer jordbruket.

WFP har plantet 5 milliarder trær i utviklingsland. Et av WFPs prosjekter har fokusert på nyplanting av skog rundt den indiske landsbyen Koylivav. Treplantingen ble gjennomført parallelt med forbedringer av vannpumper, irrigasjonsstrukturer og fasiliteter for lokalsamfunnet og bidro til at avkastningen på landsbyens avlinger økte med 150 prosent. Med økt risiko for tørke og flom på grunn av stigende temperaturer er avlinger forventet å reduseres i mer enn 40 utviklingsland. Mange av disse landene ligger i Afrika sør for Sahara, og noen eksperter forventer at kornavlinger i denne delen av verden i gjennomsnitt vil reduseres med 15 prosent før 2080.

Remove ads

I 2016 gav den norske stat ca. 573 millioner norske kroner (tilsvarer 68,5 millioner USD) til WFP, noe som gjør Norge til det 13. største giverland totalt og den nest største giverland per innbygger.

En viktig del av det årlige bidraget består av flerstatlig finansiering, noe som tillater WFP å fordele ressursene mer i samsvar med organisasjonens egne prioriteringer.

Selv om mesteparten av Norges bidrag er innen samarbeidsavtalen, har Norge også bevilget beløp i tillegg til avtalen. I 2012 ga Norge støtte til prosjekter i Nord-Korea. I april 2013 ga den norske regjeringen ca. NOK 25 millioner for å styrke motstandsdyktighet i Niger.

Remove ads

WFP samarbeider med disse norske NGOene:

WFPs nordiske kontor i København samarbeider også tett med FN-sambandet i Norge om informasjon og samfunnskontakt.