Oromoer

Oromoer (oromo: Oromoo, «de mektige»; ge'ez: ኦሮሞ, ’Oromo) er den største folkegruppen i Etiopia. Folket er delvis nomader og snakker oromo, som er en gren av kusjittiske språk i den afroasiatiske språkfamilien. De holder til i Etiopia og i nordlige deler Kenya. Gadaa er oromoenes samfunnssystem.^[1]

Kart over Oromia.

Dejazmatch Balcha Aba Nefso, general under keiser Menelik II, tilhørte oromoene.

Med rundt 60 millioner mennesker utgjør de den største etniske gruppen i Etiopia, og rundt 34,49 prosent av befolkningen i henhold til en folketelling fra 2007.^[2]

Politikk

Se også: Etiopias politikk

I Etiopias føderale parlament, som langt på vei er etnisk og regionalt basert, har oromoene 30 prosent av plassene. Både Mulatu Teshome og Girma Wolde-Giorgis, Etiopias nåværende og forrige president – et embete som hovedsakelig har seremonielle og representative oppgaver, er oromoer. De tilhører partiet Oromo Peoples' Democratic Organization, (OPDO), som er en del av Etiopias styrende regjeringskoalisjon Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front.

Oromia ble i 1995 oromoenes etniske føderale stat. Flere oromoiske politiske ledere, demonstranter og journalister har blitt fengslet av regjeringen. Over 600 oromo-studenter har blitt fengslet for å ha kritisert regjeringen for umenneskelig undertrykking av oromofolket. Amnesty, Human Rights Watch og andre observatører har rapportert om tortur og at menneskerettigheter har blitt brutt gjentatte ganger. I 1995 beskrev den svenske avisen Aftonbladet folkegruppen som «Afrikas kurdere».^[3]

Et flertall av oromofolket vil ha et selvstendig Oromia. Den fremste opprørsgruppen er Oromofolkets frigjøringsfront (Oromo Liberation Front, OLF) og har de siste årene økt antall attentater mot regjeringssoldater. Gruppen var en del av en opprørskoalisjon som styrtet den forrige diktatoren.

Opprinnelse

Oromoene er en kusjittiskspråklig folkegruppe i det nordøstlige og østlige Afrika. De kusjittiskspråklige har befolket deler av disse afrikanske områdene så lenge som historisk tid. Oromoene finnes hovedsakelig i Etiopia, men er spredt så langt nord som i nordlige Etiopia i Tigray til nordlige Kenya, og helt sør til øya Lamu.

Deres fysiske trekk, kultur, språk og andre bevis tyder på at de er ei urbefolkning i denne delen av Afrika. Det er indikasjoner på at de har eksistert som samfunn og folk tusenvis av år.^[4] De er «et oldtidsfolk, stedegen grunnstamme, de fleste andre folkene i denne delen av Øst-Afrika har trolig blitt dannet ut fra dem.»^[5] Det trengs imidlertid ytterligere forskning for å fullt ut kartlegge oromoenes opprinnelse.

Se også

• Bale nasjonalpark
• De etiopiske høylandene

Referanser

1. Merriam-Webster Inc, Frederick C. Mish, Merriam-Webster's Collegiate Dictionary, (Merriam-Webster: 2003), s.876
2. Central Statistics Agency (CSA) beregner en befolkningsvekst på 7,6 prosent mellom folketellingen og datoen den ble godkjent: «Etiopias befolkning øker til nær 77 millioner: folketelling». Google News. AFP. 4. desember 2008. «Vi utførte en folketelling i mai 2007 som viste at det var 73 918 505 mennesker», uttalelse fra Central Statistics Agency ved sjef Samya Zakarya til AFP. «Men basert på en projeksjon på en årlig vekst på 7,6 prosent er Etiopias befolkning opp til denne måneden på 76 947 760.»
3. Martin Adler (7. juli 2005): «De offrar allt för ett fritt land» Arkivert 11. februar 2006 hos Wayback Machine.. Aftonbladet.
4. Prouty et al., 1981
5. Bates, B. (1979): The Abyssinian Difficulty. Oxford University Press.

Litteratur

• Hassan, Mohammed (1994): The Oromo of Ethiopia, A History 1570-1860. Trenton: Red Sea Press. ISBN 0-932415-94-6
• Lewis, Herbert S. (1965): A Galla Monarchy: Jimma Abba Jifar, Ethiopia 1830-1932. Madison: The University of Wisconsin Press.

Eksterne lenker

• Oromia and the Oromo people, Oromia Online, basert i stor grad på en bok av Gadaa Melbaa (1988)