From Wikipedia, the free encyclopedia
Abd-ul-Hamid I (osmantyrkisk: عبد الحميد الأول, alternative romaniseringsmåter: Abdulhamid, Abdul Hamid eller Abdul-Hamid, født 20. mars 1725 i Konstantinopel, død 7. april 1789 samme sted) var den 27. sultanen av Det osmanske rike. Hans tronbestigelse var den 21. januar 1774.
| Abd-ul-Hamid I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mars 1725[1][2][3] Topkapipalasset (Det osmanske rike, Istanbul) | ||
| Død | 7. apr. 1789[1][2][3][4] (64 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, kalif | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Ayşe Sineperver Sultan Nükhet-Sedâ Hanım Efendi Fatma Şebsefa Kadın | ||
| Far | Ahmed III | ||
| Mor | Rabia Sultan | ||
| Søsken | Hatice Sultan Mustafa III | ||
| Barn | Mustafa IV Mahmud II Esma Sultan Hibetullah Sultan Ayşe Athermelik Dürrüşehvar Hanım | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Tomb of Abdul Hamid I | ||
| Signatur | |||
 | |||
Abd ül-Hamid regnes som en svak - men populær - hersker.[trenger referanse] Riket, som befant seg i en tilstand av både indre og ytre svakhet, måtte, etter et krig mot Russland som ble igangsatt før Abd ül-Hamids tronbestigning, slutte freden i Kutsjuk-Kajnardzji i år 1774, der man avsto en betydelig del av rikets besittelser ved Svartehavet. Abd ül-Hamid bekjempet senere framgangsrikt atskillige opprør i rikets fjernere provinser, men havnet mot slutten av sin tid atter i krig med Russland. Det pågikk fortsatt da han døde i 1789.
Han var sønn av sultan Ahmed III (1703–30). Hans mor var Rabia Şermi Sultan.
Abdülhamid ble holdt fengslet i kafes for det første av sine 42 leveår slik som skikken var for prosepektive tronfølgere, holdt der av sine fettere Mahmud I og Osman III og sin eldre bror Mustafa III. Han fikk sin tidlige utdannelse fra sin mor Rabia Şermi Sultan, som lærte ham historie og kalligrafi.
Hans bakgrunn gjorde ham noe uforberedt på statsstyrets skikk og dermed medgjørlig for sine rådgiveres forskjellige opplegg.[trenger referanse] Samtidig var han også meget religiøs, og av natur pasifist.[trenger referanse] Ved hans trosbestigelse var statskassen såpass presset at han ikke kunne gi den vanlige donativ til janitsjarene. Krig var imidlertid brutt ut og han kunne ikke gjøre noe for å avbryte den. Etter ett år var nederlaget et faktum etter at tyrkerne tapte ettertrykkelig mot russerne i slaget ved Kozludzha. Dette førte til en utmykende fredsslutning den 21. juli 1774, med tapet av blant annet Krimhalvøya.
Til tross for sine nederlag ble Abdülhamid sett på som en av de mildeste og godhjertede av sultanene så langt.[trenger referanse] Han ledet brannvesenet under bybrannen i 1782. Blant muslimene i Konstantinopel var beundringen for hans personlige stil stor, og han var så religiøs at han fikk tilnavn som en «veli» (hellig). Han støttet opp om reformtiltak, fulgte med på styre og stell og samarbeidet vel med rikets statsmenn.
Han begynte også med reformer av hærvesenet. Han fikk satt høyrere utdannelseestandarder. Han prøvde å gjøre reformer av janitsjarkorpset og i flåtestyrkene. Han etablerte en ny artilleristyrke. Han foretok en telling av janitsjarenes rekker, og etablerte en keiserlig skipsingeniørskole.[5]
Han arbeidet for å styrke det ottomanske styre over Syria, Egypt og Iraq;[5] og lyktes å slå ned opprør i Syria og Morea. Men intet av dette kunne kompensere for tapet av Krimhalvøya.
Krig ble nok en gang erklært mot Russland i 1787 og det påfølgende år fikk Habsburgmonarkiet på russisk side. Svenskene og prøysserne gikk inn på osmanenes side, men bare med ord, ikke med militær innsats. Osmanene kjempet vel, men til slutt tapte de, og russerne inntok Özü i 1788 og massakrerte alle byens innbyggere.
I 1789 sendte Tipu Sultan, herskeren av Sultanatet Mysore, en stendeferd til den osmanske hovedstad Konstantinopel, og bad sultan Abdul Hamid I om øyeblikkelig assistanse mot Det britiske Ostindiakompanis styrker, og tilbød en forsvars- og angrepspakt. Sultan Abdul Hamid I informerte ambassadørene fra Sultanatet Mysore at Det osmanske rike hadde nok med å komme seg etter sine kriger i nord og vest.
Abdülhamid døde fire måneder etter i en alder av 64 år i Konstantinopel. Han ble begravd i Bahcekapi, et gravmæle han hadde forberedt selv.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
