norsk arkeolog og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Anton Wilhelm Brøgger (1884–1951) var en norsk arkeolog og politiker.
Anton Wilhelm Brøgger | |||
---|---|---|---|
Født | 11. okt. 1884[1] Stockholm[2] | ||
Død | 29. aug. 1951[3][4] (66 år) Oslo[5] | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, forhistoriker, professor, politiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktorgrad[6] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Inger Ursin | ||
Far | W.C. Brøgger | ||
Barn | Niels Christian Brøgger Waldemar Christoffer Brøgger | ||
Parti | Frisinnede Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Norsk Kvinnesaksforening | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1915) |
Brøgger var sønn av geologen og universitetsrektoren W.C. Brøgger. Han fikk to barn med sin kone Inger Ursin; forfatteren og oversetteren Waldemar Brøgger og kritikeren og oversetteren Niels Christian Brøgger.[7]
Anton Wilhelm Brøgger ble dr.philos. i 1909 og arbeidet som konservator og bestyrer ved Stavanger Museum fra 1909 til 1913. Han var underbestyrer ved Universitetets Oldsaksamling fra 1913 til 1915 og bestyrer og professor fra 1915 til 1949.[8]
Han var vararepresentant til Stortinget for Frisinnede Venstre fra 1928 til 1930 og møtte flere ganger. Han var fungerende formann i partiets hovedstyre fra 1930 til 1931.[9][10] Han meldte seg senere inn i Venstre.[11]
I et notat fra juni 1939 skriver han «Jeg synes vi efterhånden må følge det program å ha minst mulig med tyske forbindelser å gjøre for å slippe alle disse piggtrådgjerdene til Hitler». Dette skulle senere få personlige konsekvenser for Brøgger. I september 1939 fikk han pakket ned Oldsaksamlingens mest verdifulle oldtidsskatter, blant dem Snartemosverdet, og fikk sendt dem ut av Oslo. Bare noen ganske få visste hvor de ble lagret, Brøgger selv, understyrer Sigurd Grieg ved Oldsaksamlingen og banksjef Thomas Ranheim ved Fagernes Sparebank. Brøgger ble første gang arrestert i juni 1941 som styremedlem i Nationaltheatret, men løslatt igjen få dager senere. 11. september samme år ble Oldsaksamlingens ledere arrestert. Grieg ble sendt til Tyskland, mens Brøgger ble overført til Grini fangeleir 30. september og holdt i fangenskap til 22. oktober 1942.[12] Han ble alvorlig syk av tarmslyng, og ble til slutt sendt til Ullevål sykehus.[13]
På Grini satt også hans sønn, Waldemar Brøgger. De ble satt til skogsarbeid som å bære sten eller hugge trær. A. W. Brøgger fungerte hver lørdag som bibliotekar for fangene.[14]
I slutten av november 1941 fikk hans kone slag og kom på sykehus. Han søkte permisjon for å besøke henne, men fikk avslag. To uker senere sendte sykehuset beskjed om at hun ikke ville overleve, og Brøgger fikk permisjon for å besøke henne. Hun døde senere samme dag. Selv om både far og sønn satt på Grini på denne tiden, fikk kun A. W. Brøgger permisjon for å delta i hennes begravelse.[15]
Francis Bull, som kjente Brøgger fra både universitetet og Grini, beskrev ham som en mann med «temperament og brått skiftende stemninger».[16]
Anton Brøggers gate på Madla i Stavanger er oppkalt etter ham.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.