Ælfweard av England

Ælfweard (født ca. 902, død 2. august 924) var den andre sønnen til kong Edvard den eldre, og den eldste sønnen til hans andre hustru Ælfflæd. Svært lite er kjent om denne uklare prinsen. Ved sin fars død i 924 ble Ælfweard løftet opp på tronen av stormennene i Wessex, men stormennene i Mercia foretrakk hans eldre halvbror Æthelstan (Adalstein), som var blitt oppfostret ved hoffet i Gloucester i Mercia. Det er mulig at et delt rike var Edvards hensikt, Mercia i nord og Wessex i sør, men Ælfweard døde under merkelige omstendigheter kun femten dager etter sin far.^[2]

Ælfweard Konge av angelsakserne
Født		902 Wessex
Død		2. august 924 (21-22 år) Oxford
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Konge (924–924)
Ektefelle		-
Far		Edvard den eldre[1]
Mor		Ælfflæd, wife of Edward the Elder[1]
Søsken		10 oppføringer Eadburh av Winchester Ædgyth av England[1] Eadgifu av Wessex[1] Adalstein av England Edmund I av England Edred av England Edwin, son of Edward the Elder[1] Eadhild[1] Edith of Polesworth Ælfgifu[1]
Barn		-
Nasjonalitet		Wessex
Gravlagt		New Minster, Winchester
Annet navn
Regjeringstid		924

Fars død og egen

Testamentet til Alfred den store, 873–888. Kopi fra 100-tallet, British Library Stowe MS 944, ff. 29v–33r)^[3]

Den angelsaksiske krønike fortalte kortfattet at Ælfweard døde kort tid etter sin fars død i 924 og de ble gravlagt sammen ved New Minster i Winchester. Manuskript D av denne krøniken spesifiserer at han levde kun femten dager lengre enn sin far. Intet styre er særskilt tilskrevet ham her. Imidlertid nevner en liste av vestsaksiske konger i Textus Roffensis fra 1100-tallet^[4] ham som sin fars etterfølger med et styre på fire uker.^[5] Han er også beskrevet som en konge i New Minster Liber Vitae,^[6][7] en kilde fra 1000-tallet basert delvis på eldre materiale.

På den annen side, William av Malmesbury, som støttet seg på et dikt, fremmet at Edvards eldste sønn Æthelstan (ved Edvards første hustru Ecgwynn) etterfulgte direkte under vilkårene til kong Alfreds testamente (siden gått tapt).^[8] Diktet hadde lenge vært betraktet som en nær samtidig kilde, men forskeren Michael Lapidge har vist at dette er basert på en misforståelse av William av Malmesburys referanse til «en bestemt, tydelig gammel bok».^[9]

Denne motstridende dokumentasjonen har ført til alternative tolkninger; en del moderne historikere har konkludert med at han etterfulgte sin far framfor sin eldre halvbror Æthelstan, mens andre har opprettholdt at Æthelstan var den eneste arving av sin far.^[8] Alternativ har det blitt foreslått et delt styre ettersom det såkalte Mercian Register i Den angelsaksiske krønike forteller at Æthelstan ble konge av mercianerne. William av Malmesbury, som nekter for et styre av Ælfweard, forteller at Æthelstan fikk sin utdannelse ved hoffet til sin tante Æthelflæd, en tid Mercias kvinnelige hersker.^[5][8][10] Historikeren Simon Keynes' oppfatning er at Ælfweard ble anerkjent som konge i Wessex og Æthelstan i Mercia, og selv det er mulig at Edvard hadde til hensikt med en deling av sitt kongerike etter sin død, er det mer sannsynlig at adelsmennene i Wessex valgte Ælfweard, og at adelsmennene fremmet Æthelstan i direkte opposisjon.^[11]

Ælfweard døde merkelig nok kun 16 dager etter sin far, den 2. august 924 ved Oxford. Det er ingen kilder som forklarer dødsfallet. Æthelstan hadde fortsatt vanskeligheter med å sikre seg aksept i Wessex, og han ble ikke kronet som konge av angelsakserne før den 4. september 925.^[11][12]

Referanser

1. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Ford, David Nash (2001): «Aelfweard, King of the English», Early British Kingdoms
3. Charter S 1507, hos Electronic Sawyer
4. Textus Roffensis, Rochester, Cathedral Library, MS A.3.5, fols. 7v-8r.
5. Yorke 1988, Bishop Æthelwold, s. 71.
6. f. 9v, sitert av Yorke, 1988.
7. «Ælfweard 4» Arkivert 14. september 2016 hos Wayback Machine., Prosopography of Anglo-Saxon England.
8. Williams 1979, «Some Notes», s. 149–150.
9. Lapidge 1993, «Some Latin poems as evidence for the reign of Athelstan», s. 50-51.
10. Walker 2000, Mercia and the Making of England, s. 127.
11. Keynes 2001, 'Rulers of the English', s. 514
12. Foot 2011, Æthelstan, s. 17

Litteratur

• Foot, Sarah (2011): Æthelstan the first king of England. Yale University Press. ISBN 978-0-300-12535-1.
• Keynes, Simon (1996): The Liber Vitae of the New Minster and Hyde Abbey in Winchester. København: Rosenkilde & Bagger. s. 20–22.
• Keynes, Simon (2001): «Rulers of the English, c.450–1066» i: Lapidge, Michael; Blair, John; Keynes, Simon & Scragg, Donald: The Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England. Blackwell Publishing. ISBN 978-0-6312-2492-1.
• Lapidge, Michael (1993): «Some Latin Poems as Evidence for the Reign of Athelstan» i: Lapidge, Michael, red.: Anglo-Latin Literature 900–1066, London.
• Lapidge, Michael (2001): The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England. Wiley-Blackwell. ISBN 978-0-631-22492-1.
• Walker, Ian W. (2000): Mercia and the Making of England. Sutton Pub Limited. ISBN 978-0-7509-2131-2.
• Williams, Ann (1979): «Some Notes and Considerations on Problems Connected with the English Royal Succession, 860–1066» i: Brown, R. Allen, red.: Proceedings of the Battle Conference, 1978, Boydell & Brewer, s. 144–167.
• Yorke, Barbara (1988): Bishop Æthelwold. His Career and Influence. Woodbridge.

Eksterne lenker

• «Ælfweard 4» Arkivert 14. september 2016 hos Wayback Machine. hos Prosopography of Anglo-Saxon England

Forgjenger  Edvard den eldre	Konge av England 924	Etterfølger Athelstan