From Wikipedia, the free encyclopedia
Gloucester (uttales glåstah) er en by og et administrativt distrikt i Gloucestershire i den sørvestlige regionen av England. Den er administrasjonsby for seremonielle grevskapet Gloucestershire og ligger nær den walisiske grensen og øst for elven Severn, rundt 51 km nordøst for Bristol og 72 km sør-sørvest for Birmingham. Den har Cotswolds mot øst, Forest of Dean mot vest og Malvern Hills mot nordvest. I midten av 2010 hadde byen 118 440 innbyggere,[1] Gloucester er også en relativ ung by med rundt 25 prosent av befolkningen under 19 år og en stor andel på 39 prosent under 30 år.[2]
| Gloucester | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Region | Sørvest-England | ||
| Adm. grevskap | Gloucestershire | ||
| Seremonielt grevskap | Gloucestershire | ||
| Status | Distrikt og by (city) | ||
| Ligger ved | Severn | ||
| Adm. senter | Gloucester | ||
| Retningsnummer | 01452 | ||
| Areal | 40,54 km² | ||
| Befolkning | 118 440 (2010) | ||
| Bef.tetthet | 2 718 innb./km² | ||
| ONS-kode | 23UE | ||
 Gloucester 51°51′52″N 2°14′40″V | |||
Gloucester er en havneby, som via Gloucester- og Sharpnesskanalen er forbundet med Severnfjorden. Kanalen tillot større skip å seile inn til byen, men i nyere tid har havnen allikevel mistet mye av sin betydning. Verftene, lagrene og dokkene forfalt i lang tid, men i 1980-årene, da de ble restaurert og lagt ut som et åpent område for innbyggerne. National Waterways Museum er innreddet i noen av lagrene, mens andre er gjort om til luksusleiligheter, butikker og serveringssteder.
Gloucester ble grunnlagt i år 97 av romerne i romersk Britannia under keiser Nerva som Colonia Glevum Nervensis. Gloucesterkatedralen, som begynte som et kloster viet til apostelen Peter, ble grunnlagt i 681. Det ble gitt sitt første charter i 1155 av kong Henrik II, og kongen ble gravlagt i byen. For mange er katedralen kanskje mest kjent for at flere scener i filmene om Harry Potter er spilt inn der. Rett ved katedralen er St Mary's Square, hvor biskop John Hooper ble henrettet ved å bli brent til døde under Maria den blodige. Økonomisk har byen vært dominert av serviceindustri, og har en sterk finansiell og forretningssektor.[3] og banken Cheltenham & Gloucester er lokalisert her. Historisk har byen var framtredende innen flyfarts- og romfartsindustrien.[4]
I romersk tid het stedet Glevum. Den romerske bosetningen ble grunnlagt under Nerva. Tradisjonen forteller at det lå en eldre britisk bosetning der, men det er uklart om dette er riktig. Deler av de romerske murene er bevart, og det er gjort en rekke funn av romerske gjenstander og mynter.
Etter slutten på den romerske perioden styrte Vortigerns bestefar byen i en periode, ifølge Historia Britonum. Etter slaget ved Deorham i 577 tok Wessex kontroll over byen.
I 681 ble klosteret grunnlagt av Aethelred av Mercia, som abdiserte og levde som munk der. Frem til normannernes erobring ble området styrt av en portreeve, med et slott som ofte ble besøkt av kongen. Det ble slått mynt i Gloucester. Jarlen Godwin av Wessex (død 1053) er den første kjente herre over området.
Kong Henrik II gav byen dens første charter i 1155. Borgerne fikk noen av de samme privilegier som borgerne i London og Winchester. Et senere charter fra samme konge gav rett til fri ferdsel på Severn. Richard I bekreftet det første charteret i 1194, og Johan uten land utvidet privilegiene i 1200, blant annet ved å frita byen for tollved handel innenfor riket.
I 1483, under Richard III ble byen et korporativt grevskap. Dette ble bekreftet i 1489 og 1510, og rettighetene ble utvidet under både Elisabeth I og Jakob I.
Under den engelske borgerkrigen var beleiringen av Gloucester i 1643 en viktig trefning. Parliamentarianerne, som var beleiret i byen, seiret.
Gloucester var inntil konstruksjonen av Severn Bridge i 1966 det nederste krysningspunktet på elven. Broen som Thomas Telford bygde i 1829 ved Over står fortsatt, men den er for svak og smal for moderne trafikk, som siden 1974 har gått over en ny bro ved siden av.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
