From Wikipedia, the free encyclopedia
Historia Brittonum, eller Britonenes historie, er et historieverk som ble skrevet en gang etter år 833, og det eksisterer i flere revisjoner med varierende forskjeller. Verkets hensikt er relatert til historiene til brytonisktalende befolkningen i Britannia fra de tidligste tider, og denne teksten har blitt benyttet for å skrive en historie for både Wales og England i mangelen av mer troverdige kilder. Nennius er tradisjonelt blitt tilskrevet forfatterskapet av teksten, men denne tolkningen har blitt betvilt.
Teksten i seg selv er en samling av utdrag, kronologiske regnestykker, ordbøker, og sammendrag basert på tidligere opptegnelser, mange som ikke lenger eksisterer. Resultatet og troverdigheten av delene og helheten har blitt betvilt. Arkeologen Leslie Alcock har observert at en utgave av dette manuskriptet har forfatteren kalt sitt verk for en haug av alt han kunne finne, og foreslår at om vi kunne strekke denne metaforen vil denne teksten være:
Et annet syn er gitt av professor David N. Dumville som har forsket mye i videreføringen av denne teksten og dens forhold til de ulike utgavene. Dumville mener at teksten har blitt revidert, utvidet, og omskrevet flere ganger og på mange måter fra dens opprinnelse, og de bevarte manuskripter.[2] Forfatterens hensikt var å skape en synkronisert krønike i stil med de irske historikere av hans tid. Og da dette manuskriptet gir den eneste historien til Wales og komplimenterer Beda den ærverdiges egen Historia ecclesiastica gentis Anglorum («Anglerfolkets kirkelige historie») ble den reprodusert og revidert for å møte dette behovet. N. J. Higham har foreslått at Historia Brittonum ble hovedsakelig skrevet for Merfyn Frych ap Gwriad, konge av Gwynedd fra 825 til 844.[3]
Historia Brittonum har tradisjonelt blitt tilskrevet som et arbeid av Nennius, en walisisk munk fra 800-tallet. Imidlertid etter å ha gjennomgått tallrike utgaver vises det at Gildas også ble tilskrevet som forfatter (ettersom Gildas var den eneste historiker som skriverne kjente til), mens andre (som manuskriptet i British Library merket som «Harleian 3859») ikke nevner en forfatter i det hele tatt. Dumvilles forskning har vist at tilskrivningen til Nennius har sin opprinnelse på 900-tallet i en utgave av manuskriptet, fremmet av en skriver som søkte å gi dette verket en rot til den intellektuelle tradisjonen av sin tid.
Historia Brittonum har fått oppmerksomhet for dens rolle i å påvirke legendene og mytene som omgir kong Arthur. Denne historien er kilden til flere fortellinger som har blitt gjentatt og forsterket av senere forfattere
Historien om Vortigern som tillot sakserne å bosette seg på øya Britannia i bytte for hånden til Hengests datter.[4]
Vortigern forsøkte å bygge et festning i nærheten av Snowdon kalt Dinas Emrys, men konstruksjonen av denne var ikke kronet med hell. I et forsøk på å løse dette problemet møter han Aurelius Ambrosius som Geoffrey av Monmouth i sin gjenfortelling av denne fortellingen identifiserer med Merlin.[5]
Hva som synes å være et sammendrag av et dikt blir 12 kamper som Arthur utkjempet, noen som opplagt ikke er blitt riktig identifisert med ham (kapittel 56):
De fleste av disse kampstedene kan ikke bli identifisert. «Coit Celidon» har blitt antatt å være den store skogen som en gang dekket de sørlige innlandet i Skottland. Festningen Gurnion er noen ganger blitt foreslått å være Winchester. «Byen til Legionen», Cair Leon, er blitt identifisert med henholdsvis Chester, Caerleon, eller York. «Breguoin» kan bli oversatt til norsk som «Hvite åskam» og kan derfor være White Peak i Derbyshire. Det har også blitt identifisert som Bremenium. «Badon» har blitt identifisert med mange forskjellige steder i Britannia.
Historia Brittonum inneholder også en liste med underverker i en seksjon kjent som «de mirabilibus britanniae». Flere av disse er knyttet til kong Arthur (kapittel 73):
Seksjonene med disse fortellingene er tilstede i Harleian-manuskriptet, men ikke i alle de øvrige utgavene.
Det er også kapitler relatert til hendelsene med sankt Germanus av Auxerre som hevdes å være et utdrag fra en (nå tapt) biografi om helgenen, en unik samling med tradisjoner om sankt Patrick av Irland foruten også en seksjon som beskriver hendelser i nordlige England på 500- og 600-tallet som begynner med et avsnitt om starten på walisisk litteratur (kapittel 62):
Det er et antall verker som stundom blir knyttet til Historia Brittonum, delvis ettersom noen av dem første gang opptrer i den teksten som er bevart i Harleian-manuskriptet, og delvis ettersom når Historia Brittonum blir studert og forsket på blir disse kildene ofte nevnt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
