Tysk undervannsbåt fra andre verdenskrig From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
«U 864» var en tysk undervannsbåt av Typ IXD2-klassen. Hun ble påbegynt den 15. oktober 1942 ved Deutsche Schiff und Maschinenbau i Bremen og var operativ fra 9. desember 1943. Ubåten lykkes aldri å senke noe alliert fartøy.
| «U 864» | |||
|---|---|---|---|
 Plasseringen av «U 864» | |||
| Karriere | |||
| Land | Belgia, Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland, Norge, Storbritannia | ||
| Flaggstat | Nazi-Tyskland | ||
| Skipstype | Undervannsbåt | ||
| Klasse | Type IXD-1 submarine | ||
| Bygget | ved AG Weser | ||
| Kjølstrekking | 15. oktober 1942 | ||
| Sjøsatt | 12. august 1943 | ||
| Operativ | 9. desember 1943 | ||
| Skjebne | Senket 9. februar 1945 av den britiske undervannsbåten HMS Venturer | ||
| Søsterskip | «U 181», «U 182», «U 196», «U-197», «U 198», «U 199», «U 200», «U 847», «U 848», «U 849», «U 850», «U 851», «U 852», «U 859», «U 860», «U 861», «U 862», «U 863», «U 871», «U 872», «U 873», «U 874», «U 875», «U 876», «U 883», «U 884», «U 885» og «U 886» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1 616 tonn 1 804 tonn neddykket | ||
| Lengde | 87,60 m | ||
| Bredde | 7,50 m | ||
| Dypgående | 5,40 m | ||
| Framdrift | 2 × MAN dieselmotorer på 2 200 hk hver 2 × SSW elektriske motorer på 580 hk hver | ||
| Hastighet | 19,2 knop (overflate) 6,9 knop (neddykket) | ||
| Rekkevidde | 23 700 nm på overflaten 57 nm neddykket | ||
| Bestykning | 6 × torpedorør (24 torpedoer) 1 × 3,7 cm/1 × 4x2 cm 2 × 2 cm | ||
I andre verdenskrigs siste måneder la «U 864» ut på et tokt («Oppdrag Caesar») for å frakte krigsmateriale, blant annet prototyper av jetmotorer, fra Tyskland til Japan for bruk i krigen mot USA. Lasten besto av deler til, og tegninger av, tyske Messerschmitt-fly og 1 875 flasker (65 tonn) med kvikksølv som skulle brukes til våpenproduksjon. Det er mulig at lasten også inneholdt hemmelige tegninger til jetmotorer, raketter og ny våpentyper. To japanske ingeniører som hadde vært på opplæring i Tyskland skulle også være med. Båten ble utrustet for langfart og 18 av 22 torpedoer ble tatt ut for å gi plass til godset.[1] «U 864» forlot Kiel i Tyskland 5. desember 1944 og ankom Horten i Norge fire dager senere, grunnet tekniske problemer med en snorkelmast. På vei videre mot Bergen traff hun et skjær og måtte innom Farsund for reparasjoner. Radiosignaler fra ubåten ble fanget opp av britene og «U 864»s oppdrag og rute ble avslørt. Hun ankom Bergen 5. januar 1945, hvor hun fikk mindre skader 12. januar etter britisk bombeangrep på ubåtanlegget på Laksevåg.[1]
Den 9. februar 1945 ventet den britiske ubåten HMS «Venturer» på «U 864» utenfor Vestlandskysten og skjøt den i senk, med tap av hele mannskapet på 73 personer. Båten brakk i to deler og sank på 150 meter dyp. Dette var første kjente tilfelle hvor en neddykket ubåt har blitt senket av en annen neddykket ubåt. Da ubåten forlot Bergen ble det oppdaget ulyder fra propellakslingen (muligens som resultat av sabotasje ved verftet på Laksevåg) og ulyden gjorde det enklere å spore ubåten.[1]
Vraket av «U 864» ble funnet av det norske Sjøforsvarets spesialfartøy KNM «Tyr», 22. februar 2003,[2] omtrent på 150 meters dyp. Den ligger på havbunnen utenfor Fedje i Nordhordland. Midtseksjonen med tårnet, det vil si omtrent 8 meter av skroget, ble ikke funnet før i 2013.[3]
Ut fra arkivmateriale har man funnet ut at ubåten hadde 67 t flytende kvikksølv om bord, lagret i 1 875 stålflasker[4]. I tillegg var båten lastet med 27 torpedoer, hver med 265 kg eksplosiver, en rekke miner og 10,5 cm granater.
Det er noe usikkerhet rundt tilstanden til stålbeholderne som kvikksølvet oppbevares i. Kystverket tok opp to flasker til undersøkelse i 2006 og 2007. Det 5 mm tykke stålet hadde i enkelte områder korrodert ned til mindre enn 1 mm. Man har målt forhøyede nivåer av kvikksølv i fisk og det er fiskeforbud i et område på 30 000 m² i havet utenfor Fedje.
Det arbeides med ulike alternativer for å minske risikoen for forurensning fra ubåten. Man har diskutert å heve ubåten eller å tildekke den. Like før jul i 2006 anbefalte Kystverket tildekking av vraket. Planen var å innkapsle vrakdelene og sedimentene rundt i en form for absorberende sand, med et armeringslag på toppen. Det ble protester blant innbyggerne på Fedje og Kystverket fikk frem til april 2007 i oppdrag å utrede muligheten for å heve ubåten.
Kystverket kom med sin rapport i november 2008. Til forskjell fra den forrige rapporten konkluderer de der med at det er teknisk mulig å heve ubåten. Basert på en sikkerhetsvurdering fra Veritas som konkludere med at det sikreste for miljøet i det lange løp, var heving av vrak og last, anbefalte Kystverket likevel å dekke til ubåten. Ser man bort fra muligheten for uforutsette hendelser vil dette, ifølge rapporten, sikre mot større kvikksølvlekkasjer i ca. 3 400 år. I samme rapport sier NIVA at dette var en regnefeil.[5][6][7][8]<
Etter at Kystverkets rapport ble fremlagt ble det avventet politisk behandling i Stortinget. Meningene i Stortinget var delt i saken. Samtidig hadde både miljøorganisasjoner, lokalpolitikere og toneangivende medier på vestlandet engasjert seg sterkt for hevingsalternativet.[7][8][9][10]
29. januar 2009 kunngjorde fiskeri- og kystminister Helga Pedersen at «U 864» skal heves. Heveoperasjonen var planlagt å starte sommeren 2009, og var beregnet til å ta om lag 2 måneder og koste over 1 milliard kroner (2009). Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund, mente at dette var en svært viktig seier for miljøet.
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen slo fast i Stortingets spørretime onsdag 26. mai 2010 at ubåten skal heves, noe statsminister Jens Stoltenberg også uttalte 19. mai samme år.[11]
Senest i januar 2013 bekreftet Lisbeth Berg-Hansen i Stortinget at det ikke forelå noen tidsplan for hva som skal skje med vraket.[2]
Den 20. mai 2014 leverte Kystverket en ny rapport hvor de anbefaler at ubåten dekkes til, og ikke heves.[12]
Ved fremlegging av forslag til Statsbudsjett 2019, bevilges 30 millioner til forberedelse for tildekking av «U 864» og forurenset sjøbunn. Heving av last (alternativ 3) er tatt ut som mulig miljøtiltak for «U 864».
Regjeringen Solberg satte i oktober 2020 ned et utvalg som skulle utrede hva som burde gjøres med vraket. Rapporten skulle opprinnelig leveres 1. november 2021, men fristen har blitt utsatt til 1. juni 2022.[13] Årsaken er at utvalget blant annet vil vurdere ubåtvraket og grunnforholdene bedre.
I begynnelsen av 2022 vil forskningsskipet MS «H.U. Sverdrup II» kartlegge hvor kvikksølvet befinner seg i og rundt ubåten.[4]
