Saksofonist From Wikipedia, the free encyclopedia
Yngvar Wang (født 21. august 1904 på Høvik i Bærum, død 14. januar 1960 i Oslo) var en norsk jazzmusiker (saksofon og klarinett) og orkesterleder[2]. Wang er en av veteranene innen norsk jazz, og var en del av en rekke sentrale orkestre i Oslo fra slutten av 20-tallet. Han blir ansett som en av sin tids fremste og oftest hørte saksofonister.[3]
| Yngvar Wang | |||
|---|---|---|---|
 Yngvar Wang i 1950-årene. | |||
| Født | 21. aug. 1904[1] Høvik | ||
| Død | 14. jan. 1960[1] (55 år) | ||
| Beskjeftigelse | Saksofonist, klarinettist, jazzmusiker | ||
| Barn | Sølvi Wang | ||
| Nasjonalitet | Norge[1] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz, populærmusikk | ||
| Instrument | Saksofon, klarinett og kornett | ||
| Aktive år | Ca. 1920–1960 | ||
| Ensemble(r) | |||
| Yngvar Wangs orkester Yngvar Wangs Regnbueorkester | |||
| Tidligere band | |||
| Karl Westbys orkester Kristian Haugers orkester Willie Vieths Kaba-orkester Røde Mølle Melody Boys Colombia danseorkester Den Norske Saxofonkvartetten Alf Søgaards orkester Egil Monn Iversens orkester Chat Noirs orkester | |||
Yngvar Wang er faren til sangeren og skuespilleren Sølvi Wang (1929–2011), og det var med hans orkester at hun først opptrådte offentlig.
Jens Book-Jenssen tildelte Yngvar Wang den årlige revyprisen "Peterprisen", etter Book-Jensens mellomnavn, i 1956 for "trofast arbeide i revyfaget" da han i flere år hadde arbeidet ved Chat Noir.
Yngvar Wang begynte sin musikkarrière tidlig, som en del av det musikalske miljøet rundt glassverket Høvik Verk. Eksempelvis stiftet Yngvar Wang allerede den 18. august 1918 Høvik Verk Skolekorps sammen med Frithjof Pedersen, Frithjof Andersen og Olga Andersen. Senere stiftet han en rekke danseorkestre på Høvik.[4][5][6]
Jens Book-Jenssen hadde fra han var ung hatt Yngvar Wang som et av sine forbilder, og skrev følgende i sin selvbiografi[7]:
Nede på Høvik bodde Yngvar Wang. Sølvi Wang er hans datter. Yngvar var skihopper og musiker. Alle gutta beundret ham. Særlig jeg. Han var alt det jeg ønsket å være, på den tiden.
Yngvar brakk beinet og lærte seg musikk skikkelig mens han satt der med gipsen sin. Først spilte han kornett, så gikk han over til saksofon, til naboens økende fortvilelse. Yngvar var en ener, og en av de som inspirerte meg mest.
Jens Book-Jensen, Det er lov å være bli’
Wangs profesjonelle karriere skjøt fart da han spilte på restaurant Røde Mølle i Tivoli i Oslo på slutten av 1920-tallet.[8][9] Han ble raskt en anerkjent musiker, og spilte blant annet i Willie Vieths Kaba-orkester, Colombia danseorkester, Karl Westbys orkester, Trygve Fjelddalens orkester og Kristian Haugers orkester[9][10]. Wang var også en del av «Den Norske Saxofonkvartetten» sammen med Bjarne Hansen, Jules de Vries (som ble professor i musikk i hjemlandet Holland) og William Syversen. Gruppen ble sammenlignet med den franske saksofonkvartetten, og var ofte å høre i radio.[3]
Wang ble en del av Chat Noir-orkestret i 1934, og en periode var han også kapellmester ved teatret. Han var i en lenger periode kapellmester ved jazzklubben Regnbuen i Oslo med Yngvar Wangs Regnbueorkester. Da Regnbuen stengte i 1943 sto Wang for musikken på serveringsstedet Kongen i Oslo.[10] Wang var også kjent som solist både fra opptredener i Universitetets Aula såvel som på «Freiakonsertene».[3]
Yngvar Wangs datter, Sølvi Wang, begynte tidlig å synge sammen med farens orkester på Regnbuen. Da Sølvi ble sammen med Egil Monn-Iversen hjalp Yngvar Wang sin svigersønn med å få undervisning i arrangement og orkestering hos sin venn og kollega Sverre Bergh.[11] Denne læretiden ble viktig for Monn-Iversen, siden orkestering og arrangering skulle bli det kunsteriske faget som Monn-Iversen anså som sin hovedbeskjeftigelse gjennom karrieren.[12]
.jpg)
Senere underholdt Wang med Yngvar Wangs orkester på restauranter og konsertarrangementer, og dessuten ved en rekke overseilinger med amerikabåtene. Han var med på en utallige plateinnspillinger, filminnspillinger og sceneforestillinge[8]. Han samarbeidet blant annet tett med Jens Book-Jenssen og deltok i flere av svigersønnen Egil Monn-Iversens orkestre. Gjennom sin karriere var han engasjert ved de fleste restauranter og teatre i Oslo.[13][14]
I tillegg til å være aktiv musiker underviste han også i klarinett ved Musikkonservatoriet i Oslo på 40- og 50-tallet[15].
Yngvar Wang var en aktiv musiker helt til sine siste leveår, og hans navn er sist registrert i musikalsk forbindelse i pressen, Aftenposten og VG, i 1956 i forbindelse med Wangs antagelig siste radiokonsert.
Wang ble tidlig en fast solomusiker i NRK Radios sendinger. Allerede før opprettelsen av NRK var han aktiv, blant annet den 6. juli 1931 var på plass da han spilte flere av Rudy Wiedoefts klassikere for saksofon på Kringkastingsselskapet sin radiostasjon.[16] Etter dette var han stadig å finne i radiosendingene, eksempelvis var han den 6. januar 1933 på radio med «The universal five», der Aage Amundsen blant annet var med. 12. mai 1933 i programposten «Saksofon- og klaverjazz» med Aage Amundsen, samt i 1934, da han opptrådte med sangerinnen Romana Manzini Herseth. Han var i Pauline Hall-kvintetten den 8. januar 1937. Den 20. januar 1939 var det duett med Wenche Foss bak mikrofonen.
Fra 1946 og utover hadde han fast post «Yngvar Wang spiller saksofon» i NRK radio[17].
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
