William Cowper
britisk poet / From Wikipedia, the free encyclopedia
William Cowper (uttales Cooper[trenger referanse]; født 26. november 1731, død 25. april 1800[8]) var en engelsk poet og salmedikter. Som en av de mest populære poetene i sin samtid forandret Cowper retning på den engelske syttenhundretallsdiktningen med å skrive om hverdagsliv og scener fra den engelske landsbygden.[trenger referanse] På mange måter var han en slags forløper for den romantiske poesien. Samuel Taylor Coleridge kalte han for «den beste moderne poeten», mens William Wordsworth spesielt likte diktet «Yardley-Oak».[trenger referanse] Cowper var nevø av poeten Judith Madan.
William Cowper | |||
---|---|---|---|
Født | 26. nov. 1731[1][2][3][4] Berkhamsted | ||
Død | 25. apr. 1800[1][5][2][3] (68 år) Dereham | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, skribent, dikterjurist, salmedikter | ||
Utdannet ved | Westminster School | ||
Far | John Cowper[6][7] | ||
Mor | Anne Don[6][7] | ||
Søsken | John Cowper[6] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
Gravlagt | Norfolk | ||
Cowper var alvorlig manisk depresiv, og selv om han fant styrke i evangelikal kristendom som også var inspirasjonen for hans mange salmer, følte han ofte tvil, og fryktet at han var dømt til fortapelse. Hans religiøse engasjement og samarbeid med John Newton (som skrev salmen «Amazing Grace») førte til mye av poesien han er best husket for.