![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/Bundesarchiv_Bild_194-0798-29%252C_D%25C3%25BCsseldorf%252C_Veranstaltung_mit_Billy_Graham.jpg/640px-Bundesarchiv_Bild_194-0798-29%252C_D%25C3%25BCsseldorf%252C_Veranstaltung_mit_Billy_Graham.jpg&w=640&q=50)
Evangelikalisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Evangelikalisme (etter engelsk Evangelicalism) eller evangelikal kristendom er en type lavkirkelig protestantisme og vekkelseskristendom som er særlig kjent fra kristne grupper og kirkesamfunn i USA. Gruppene av evangelikale kan tilhøre ulike konfesjoner med litt forskjellig syn på Bibelens autoritet, som for eksempel baptister, pinsevenner og nondenominational, «ikke-konfesjonelle» som er uavhengige av tradisjonelle lutherske, metodistiske eller episkopale kirkesamfunn.[1] Evangelikale menigheter er teologisk konservative men kan stå friere når det gjelder kulturelle tradisjoner.[trenger referanse] De legger vekt på personlig tro, omvendelse, vekkelse, helliggjørelse og misjonering.[trenger referanse]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/Bundesarchiv_Bild_194-0798-29%2C_D%C3%BCsseldorf%2C_Veranstaltung_mit_Billy_Graham.jpg/640px-Bundesarchiv_Bild_194-0798-29%2C_D%C3%BCsseldorf%2C_Veranstaltung_mit_Billy_Graham.jpg)
Evangelikalismen har røtter i tysk pietisme, engelsk metodisme, folkelige vekkelsesbevegelser på 1800-tallet og pinsebevegelsen på 1900-tallet.[trenger referanse] Den amerikanske vekkelseskristne folkebevegelsen kunne opprinnelig være politisk radikal og liberal i samfunnsspørsmål, for eksempel med motstand mot slaveri, dødsstraff og alkohol.[trenger referanse] Fra 1970-årene har bevegelsen i USA blitt tydeligere politisert. Under presidentene Reagan, Bush og Trump har evangelikale menigheter med hvite medlemmer knyttet seg stadig tettere til det republikanske partiet og den nasjonalkonservative høyresiden. Et flertall av amerikanske «vekkelseskristne» støtter ikke bare tradisjonelle familieverdier, men også dødsstraff og friere våpenlover.[trenger referanse] Samtidig protesterer de blant annet mot fri abort, kvinnefrigjøring, homobevegelsen, klimatiltak, velferdsstaten og statlig styring generelt.[trenger referanse]