Volcae
From Wikipedia, the free encyclopedia
Volcae eller Volcæ er den latinske gjengivelsen av det keltiske navnet til et stammeforbund av gallere som invaderte Makedonia på 270-tallet f.Kr. og kjempet mot en allianse av grekere i slaget ved Thermopyle i 279 f.Kr. Stammer ved navn Volcae, volkere, fantes på samme tid i sørlige Gallia, Mähren, elvedalen Ebro i Hispania, og Galatia i Anatolia. Volkerne synes å ha vokst ut av den sene La Tène-kulturen, og en keltisk identitet har blitt tilskrevet dem basert på omtaler i greske og latinske kilder, foruten også onomastiske (navnforskning) bevis.
Drevet av meget mobile grupper som opererte utenfor stammesystemet og innbefattet ulike elementer, var volkerne en av de nye etniske enhetene som dannet seg i løpet av den keltiske militante ekspansjonen fra begynnelsen av 200-tallet f.Kr.,[1] Samlet i den berømte utflukten inn i Balkan, tilsynelatende, sette fra grekernes synsvinkel, for å herje og plyndre Delfi, skilte en gren av volkerne ut fra hovedgruppen på veien inn i Balkan og dannet to nye stammer, Tolistobogii og Trocmi, for å bosette seg i sentrale Anatolia ca. 277 f.Kr. hvor de etablerte en ny identitet som galatiere. I henhold til Strabon kom Tolistobogii opprinnelig fra en region i nærheten av dagens Toulouse i Frankrike.