Oldtidens Makedonia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør. Framveksten av Makedonia, fra et lite kongedømme i ytterkanten av de klassiske greske hendelser, til ett som kom til å dominere hele den greske og hellenistiske verden, skjedde under regimet til Filip II av Makedonia. I en kort periode, etter erobringene til Filips sønn Aleksander den store, ble kongedømmet den mektigste staten i verden og kontrollerte et territorium som omfattet det tidligere Perserriket, og strakte seg så langt øst som til elven Indus. Det var en tid som innledet den hellenistiske perioden av den greske sivilisasjon.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Vergina2.jpg/250px-Vergina2.jpg)