Viking-programmet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Viking-programmet var et rom-program utført av den amerikanske romorganisasjonen NASA som bestod av de to romsondene «Viking 1» og «Viking 2» som hadde for hensikt å fotografere planeten Mars samt å lande på dens overflate. Hver av sondene besto av to hoveddeler: en såkalt Banesonde (engelsk: Orbiter) som skulle gå i omløpsbane og fotografere, og et landingsfartøy som var designet til å lande og undersøke overflaten. Orbiterne fungerte også som kommunikasjon mellom landingsfartøyne og jorda.
Project Viking | |||
---|---|---|---|
Kunstnerisk fremstilling av Vikingsondens banesonde som slipper Landingsfartøyet. | |||
COSPAR ID | Viking 1 Orbiter: 1975-075A Lander: 1975-075C Viking 2 Orbiter: 1975-083A Lander: 1975-083C | ||
Operatør | NASA | ||
Masse | 3 527 kg (begge fartøy) | ||
Oppdrag | 2 banesonder and 2 landingsfartøy | ||
Oppdragslengde | Viking 1 Banesonde: 19. juni 1976 - 17. august 1980 Landingsfartøy: 20. juli 1976 - 13. november 1982 Viking 2 Banesonde: 7. august 1976 - 25. juli 1978 Landingsfartøy: 3. september 1976 - 11. april 1980 | ||
Oppskytning | Viking 1: 20. august 1975 21:22:00 UTC
(48 år, 5 måneder og 25 dagersiden)
Viking 2: 9. september 1975 18:39:00 UTC (48 år, 5 måneder og 5 dagersiden) | ||
Oppskytningssted | Launch Complex 41 Cape Canaveral Air Force Station | ||
Oppskytningsfartøy | Viking 1: Titan III-E/Centaur Viking 2: Titan III-E/Centaur | ||
Landingsplass | Viking 1: 22°41′49″N 48°13′19″V Viking 2: 48°16′08″N 225°59′24″V |
Viking-programmet vokste ut av NASAs tidligere, mer ambisiøse Voyager-programmet som ble kansellert i 1968 (og som ikke må forveksles med Voyager-programmet, som sendte to satellitter til Jupiter og Saturn i 1977). Programmet var det dyreste og mest ambisiøse misjonen til Mars, med en kost på om lag 1. milliard dollar.[1] Men det er sett på som stor suksess som har gitt oss mesteparten av de dataene vi hadde om Mars frem til slutten av 90-tallet.
Viking 1 ble sendt opp 20. august 1975, mens Viking 2 ble sendt opp 9. september samme år. Begge ble plassert på toppen av en Titan III-E bærerakett.
Etter å ha gått i bane rundt Mars og fotografert mulige landingsplasser, skilte landeren seg fra banesonden, og landet på Mars' overflate ved hjelp av landingsraketter. Banesondene fortsatte fotograferingen og utførte andre vitenskapelige eksperimenter.