Ridder Vidkun Erlingsson (eller Vidkunn, ca 1255–1302)[1] var bror av baron Bjarne Erlingsson og i likhet med broren var han sentral i riksrådet både under Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson.
| Vidkun Erlingsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1255 | ||
| Død | ca. 1302 | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Erling Ivarsson | ||
| Søsken | Bjarne Erlingsson | ||
| Barn | Erling Vidkunsson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bakgrunn
Hans far var lensmannen Erling Ivarsson (nevnt i kilder i 1263 og 1264), morens navn er ikke kjent. Vidkunn stammet fra Bjarkø-slekten, som eide store eiendommer. En rekke av Norges viktigste menn i middelalderen nedstammer fra ham. Selv om han ikke var så betydelig som broren Bjarne Erlingsson, var han ikke desto mindre medlem av det høyeste riksaristokrati i siste del av høymiddelalderen. Deres far hadde deltatt i kong Håkon IV Håkonssons tokt til Skottland i 1263.
Adelsmann
Vidkun Erlingsson giftet seg den 20. august 1291 med Gyrid Andresdatter (død 1323), datter av baron Andres Gregoriusson (nevnt i kilder i 1273). Hustruen Gyrid hørte til Ståreims-ætten fra Nordfjord og var i slekt med kongehuset. Han trengte en pavelig dispens for ekteskapet, idet han tidligere hadde hatt «usømmelig omgang» med en av Gyrids kusiner av tredje grad. I søknaden til paven heter det også at ekteskapet skulle gjøre slutt på fiendskapet mellom deres slekter.[2]
Det eneste kjente barn fra ekteskapet er Erling Vidkunson. Men det anses som mulig at han også hadde en uekte sønn; for Erling betegnet i 1347 Ragna Jonsdatter som en slektning, noe som åpner for slutningen at hennes far kan ha vært Vidkun.
Vidkun nevnes første gang i kildene i 1281, når han føres som vitne i ektepakten av Toxburgh mellom kong Erik og den skotske prinsesse Margrete Aleksandersdotter. Han ble igjen som gissel i Skottland inntil ekteskapet var fullbyrdet. Dette tyder på at han da var ung og uten noen ledende embeder i styringsverket, men han var allerede ridder. I 1284 dro han med sin bror Bjarne som kong Eriks sendemann til Skottland for å fornye fredsavtalen i Perth av 1269.[3] Året etter omtales han i en fullmakt til norske utsendinger til Norge og Danmark som medlem av det kongelige riksråd.
Han deltok i den offensive politikken overfor Danmark som i 1286 på nytt energisk ble innledet. Målet var å få gjennomslag for arvekravet til Ingeborg, enken etter den avdøde kong Magnus lagabætir, som hadde tilsagt henne Danmark. I 1295 var Vidkunn den sjette i en rekke av tyve garanter for våpenhvilen mellom Norge og Danmark. Han tok også del i hevntoktet mot Danmark i året 1300.
Fra rekkefølgen på dokumentvitnene i senere dokumenter, der han rykket gradvis fremover, lar seg formode at han fikk barons tittel. Dersom dette er korrekt, var han av de siste som førte denne tittelen. Han var også en av de første som fikk tittelen «ridder». Som rådgiver for kong Erik og senere for kong Håkon spilte Vidkunn en stor politisk rolle på en tid da kongens rådgivergruppe begynte å bli institusjonalisert som «kongelig riksråd».
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
