Victorien Sardou
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Victorien Sardou (født 5. eller 7. september 1831, død 8. november 1908) var en fransk dramatiker og forfatter.[7]
| Victorien Sardou | |||
|---|---|---|---|
_-_Archivio_Storico_Ricordi_FOTO001650.jpg) | |||
| Født | 5. sep. 1831[1][2] Paris | ||
| Død | 8. nov. 1908[3][4][5][1] (77 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Antoine Léandre Sardou | ||
| Mor | Eveline Viard | ||
| Barn | Pierre Sardou Geneviève Sardou | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Marly-le-Roi | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Académie française (1877–1908) (erstatter: Joseph Autran, erstattet av: Marcel Prévost)[6] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen | ||
| Debut | La Taverne des étudiants, 1854 | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Sardou skrev historiske dramaer, komedier og libretti for operaer og operetter. I 1877 ble han medlem av Académie française. Han er i dag best husket for hans utvikling, ved siden av Eugène Scribe, av det velgjorte skuespill.[8] Han skreve flere skuespill som ble omformet til populære operaer på 1800-tallet, slike som hans drama La Tosca som førte til Giacomo Puccinis opera av samme navn (1900), og Fedora av Umberto Giordano, et verk som også gjorde fedorahatten populær.[9]
Den irske dramatikeren og litteraturkritikeren George Bernard Shaw sa om La Tosca ved dens premiere: «Such an empty-headed ghost of a shocker... Oh, if it had but been an opera!» («Slikt et tomhjernet spøkelse av en røverroman... Å, hadde den enda blitt gjort til en opera»).[10] Han kom også opp med det nedsettende og avvisende betegnelsen «sardoodledom» i en omtale av Sardous skuespill i Saturday Review for den 1. juni 1895. Shaw mente at Sardous utarbeidede dramatiske maskineri var falleferdig og knirkete, og at hans drama generelt var tomme for tanker. Sardous råd til unge dramatikere om hvordan å bli suksessfull var å «torturere kvinner» som en del av oppbyggingen av ethvert skuespill. Det var et råd som Alfred Hitchcock likte å sitere.[11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
