Venstresiden
politisk fløy / From Wikipedia, the free encyclopedia
Venstresiden, eller bare venstre (med liten «V»), er en fløy i politikken der de tilhørende partiene eller personer har visse politiske fellestrekk. Fellestrekket mellom ideologier på venstresiden er et mål om høyere grad av sosial likhet og egalitarisme mellom innbyggerne i et samfunn. Undergrener av sosialismen (som kommunismen, venstresosialismen, demokratisk sosialisme, syndikalismen og sosialdemokratiet), anarkismen og venstrenasjonalismen regnes for å tilhøre venstresiden, samt sosialliberalismen i flere land.
I norsk politikk blir betegnelsen ofte brukt om sosialistiske partier som støtter offentlig styring og økonomisk omfordeling, det vil Rødt, NKP, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet.
Begrepene venstre- og høyresiden stammer fra den franske revolusjon der de radikale og revolusjonære, som ønsket en ny, sekulær republikk, satt til venstre for formannen i den provisoriske nasjonalforsamlingen, mens de konservative, altså de som ønsket å beholde monarkiet, satt til høyre.
Tidligere omfattet venstresiden også liberale partier, men i moderne europeisk politikk blir disse vanligvis ansett som sentrumspartier eller tilhørende høyresiden.[1] Bruken av begrepene venstre og høyre kan variere utenfor Europa, for eksempel i USA der liberale grupperinger ofte regnes som venstresiden.[1] I land som Japan og Sør-Korea spiller sikkerhetspolitiske holdninger en viktig rolle i definisjonen av høyre- eller venstresiden.[1]