ideologi From Wikipedia, the free encyclopedia
Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken. Sosialdemokratiet har vært særlig dominerende i Vest-Europa etter 2. verdenskrig. I den sosialdemokratiske ideologien vektlegges en offentlig finansiert velferdsstat, blandingsøkonomi og universelle menneskerettigheter. Sosialdemokratiet i de nordiske landene blir ofte trukket frem som førende for ideologien i det 20. og 21. århundre, med sine sterke bånd til fagbevegelsen og sterke offentlige velferdsstater[1].
Ideologien oppstod opprinnelig som en retning innenfor den sosialistiske tradisjon som brøt med tankene til Karl Marx om revolusjon og proletariatets diktatur, og ble derfor omtalt som revisjonisme, forstått som samfunnsendring gjennom reform. Den tyske politiske tenkeren Eduard Bernstein regnes som den reformistiske sosialismens grunnlegger, og lanserte i siste del av det 19. århundre ideen om at sosialismen kunne innføres på fredelig vis i land med demokratiske styresett.
Sosialdemokratiet tilhører den sosialistiske grenen innen tradisjonell politisk teori. En forutsetning for sosialdemokratiet er imidlertid en demokratisk stat, og radikale sosialistiske (kommunistiske) ideer som opphevelse av privat eiendomsrett og planøkonomi er politiske standpunkt hvor sosialdemokratiet skiller seg tydelig fra sine ideologisk beslektede grener.
Et bærende element i den sosialdemokratiet er blandingsøkonomi som økonomisk modell. Med bakgrunn i ideen om individets frihet innenfor fellesskapets rammer, anser sosialdemokratiet en demokratisk styrt markedsøkonomi med relativt høy grad av offentlig kontroll som den det beste verktøyet for å sikre enkeltmenneskene frihet i sine egne liv.[2]
Et sentralt verdimessig standpunkt i sosialdemokratiet er ideen om alle menneskers likeverd. Menneskeverdet og individets medfødte rett til frihet innebærer også en naturlig rett på like muligheter. Imidlertid anser sosialdemokratiet graden av folks frihet for å være forskjellig ut ifra klassetilhørighet, økonomisk bakgrunn og andre sosiale, økonomiske og demokratiske faktorer som begrenser individets frihet.[trenger referanse] Med bakgrunn i ideen om individets frihet innenfor fellesskapets rammer, anser sosialdemokratiet en demokratisk styrt markedsøkonomi med relativt høy grad av offentlig kontroll som den det beste verktøyet for å sikre enkeltmenneskene frihet i sine egne liv.
Sosialdemokratiet har spesielt vært en rådende ideologisk styringsmodell i de skandinaviske landene etter andre verdenskrig, hvor sterke fagforeninger sammen med arbeidsgiverorganisasjonene og staten sammen forhandler om viktige arbeidslivsspørsmål som tariffavtaler, lønnsnivå og feriebestemmelser.[3] Velferdsstaten er ofte blitt forbundet med sosialdemokratiet, og dette henger gjerne sammen med sosialdemokratiske partiers nære forhold til fagforeningene og arbeidstakerorganisasjonene. Både historisk og i moderne tid har sosialdemokratiske parti arbeidet for en sterk velferdsstat med offentlige velferdstjenester og sosial utjevning som et overordnet prinsipp.
Politiske partier som følger sosialdemokratisk ideologi omtales som sosialdemokratiske, og blant de etablerte sosialdemokratiske partiene finner man partier som: Socialdemokratiet, svenske Sosialdemokratene, Arbeiderpartiet, sørafrikanske ANC, britiske Labour Party og det tyske sosialdemokratiske partiet SPD.
Fremveksten av sosialdemokrati som ideologi og begrep er nært knyttet til det tyske sosialdemokratiske partiet, Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD), hvor det fra begynnelsen av 1900-tallet ble ført en debatt mellom reformister og en mer radikal fløy som kulminerte med et endelig brudd mellom sosialdemokrater og sosialister/kommunister ved slutten av første verdenskrig. Allerede tidlig under første verdenskrig hadde reformfløyen gått av med seieren i partiet i det viktige spørsmålet om man skulle støtte den borgerlige regjeringens politikk. Etter dette var forholdet mellom sosialdemokratene og kommunistene preget av at begge leirer anså hverandre som hovedmotstandere. Med Godesberg-programmet fra 1959 definerte SPD seg som et pragmatisk folkeparti og et sentrumsparti, og forlot definisjonen som arbeiderparti og sosialistparti. Programmet var uttrykk for en reformprosess som hadde startet flere tiår før og for lengst var fullført. Andre arbeiderpartier, bl.a. i Skandinavia, har fra 1920-tallet gjennomgått en tilsvarende utvikling, inspirert av SPD. [2]
Historisk har begrepet skiftet innhold. Tidligere har dette begrepet hatt et langt bredere innhold, og også inkludert kommunister, blant andre Lenin kalte seg også sosialdemokrat før første verdenskrig. Marx og Engels vegret seg mot begrepet, da de mente det var upassende for en bevegelse som hadde et klasseløst samfunn som mål. De mente at demokrati er en form for diktatur som forutsetter samfunnsklasser. Engels uttalte på slutten av sitt liv at begrepet fikk «passere» siden den sosialdemokratiske bevegelsen på den tiden var kommunistisk.[4]
I norsk politikk representeres sosialdemokratiet med Arbeiderpartiet. Ideologien hadde sin storhetstid i tiårene etter andre verdenskrig, men har også etter årtusensskiftet vært en essensiell del av det politiske Norge.[5] Arbeiderpartiet fra 1927 til 2023 var landets største parti, og ungdomspartiet AUF har i samme periode vært landets største ungdomsparti.[6] Ungdomspartiet hadde etter andre verdenskrig mer enn 30.000 medlemmer, og har i 2018 14.442 medlemmer.[7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
