Frankrikes nasjonalforsamling
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Frankrikes nasjonalforsamling (Assemblée nationale française) er underhuset i det franske parlamentet, og holder til i Palais Bourbon i Paris. Nasjonalforsamlingen danner sammen med Senatet et tokammersystem.
| Nasjonalforsamlingen | |||
|---|---|---|---|
| fransk | Assemblée nationale | ||
 | |||
 Nasjonalforsamlingen holder til i Palais Bourbon i Paris. | |||
| Kammer | underhus, lovgivende makt, politisk forsamling | ||
| President | Yaël Braun-Pivet 2022– | ||
| Seter | 577 | ||
| Møtested | Palais Bourbon, Paris | ||
| Nettsted | https://www.assemblee-nationale.fr/ | ||
 | |||
Valget foregår hvert femte år, ved direkte valg i enkeltpersonkretser, i to omganger. Dersom en kandidat oppnår absolutt flertall i første omgang, er vedkommende valgt. Forutsetningen er at antallet stemmer som kandidaten har oppnådd, utgjør mer enn en firedel av stemmeberettigede i valgkretsen. For å kunne delta i den andre valgomgangen, må en kandidat oppnå et antall stemmer som tilsvarer minst 12,5 % av de stemmeberettigede. Dersom bare én person kommer på dette nivået, vil også den som fikk det nest største antall stemmer, delta i andre valgomgang. I andre valgomgang vinner den som oppnår flest stemmer.[1]
Dersom et sete blir ledig i løpet av en valgperiode, vil den som oppnådde det nest høyeste antall stemmer, bli innkalt til parlamentet. Det gjelder dersom den valgte kandidat dør, gjør tjeneste i regjeringen eller conseil constitutionnel, eller tjenestegjør på et enkeltoppdrag for regjeringen lengre enn seks måneder. I alle andre tilfeller avholdes suppleringsvalg tre måneder etter at ledigheten oppstår, med mindre denne oppstår i valgåret.[1]
Stemmerettsalderen er 18 år.
Møtene ledes av en president som normalt kommer fra det største partiet, assistert av visepresidenter fra resten av det politiske spekteret. Frankrikes president har oppløsningsrett.
I henhold til en tradisjon som går tilbake til den franske revolusjon sitter de radikale partiene til venstre i salen (sett fra presidentbordet) og de konservative til høyre.
Den franske nasjonalforsamlinga sprang ut av stenderforsamlinga som åpna i Versailles 5. mai 1789. Etter at tredjestandens forslag om at alle deputerte skulle ha én stemme uansett stand var blitt tilbakevist av kongen, konstituerte tredjestanden seg 17. juni som landets nasjonalforsamling, og inviterte deputerte fra de privilegerte stendene til å slutte seg til enkeltvis. Abbé Sieyès spilte en sentral rolle på dette møtet. Ved ballhuseden forplikta representantene seg til ikke å gå fra hverandre før landet hadde fått en ny grunnlov, og fra 9. juli kalte nasjonalforsamlinga seg grunnlovgivende nasjonalforsamling (Assemblée nationale constituante).
6. oktober ble den kongelige familien tvunget til å forlate Versailles og nedsette seg i Paris, og samtidig flytta den grunnlovgivende forsamlinga inn i et ridehus mellom Tuileriene og Palais Royal. Arbeidet med den nye forfatninga fortsatte fram til 3. september 1791, da Frankrikes første grunnlov med erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble endelig vedtatt. Her ble prinsippet om folkesuverenitet og maktfordeling knesatt. Frankrike ble et konstitusjonelt monarki der den utøvende makta lå hos kongen, som sjøl valgte sine ministre. Disse var ikke ansvarlige overfor nasjonalforsamlinga. Kongen og regjeringa leda utenrikspolitikken, og kongen hadde utsettende veto i lovsaker. Nasjonalforsamlingas medlemmer skulle velges for to år ved allmenne valg. Nasjonalforsamlinga vedtok lover og skrev ut skatter. Domsmaktas uavhengighet skulle sikres ved valgte magistrater.
30. september 1791 oppløste den grunnlovgivende forsamlinga seg sjøl, og dagen etter trådte grunnloven i kraft.
Under den andre republikken hadde Frankrike et enkammersystem med nasjonalforsamlinga som eneste kammer. Denne styreformen varte fra 4. mai 1848 til 2. desember 1851.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
