Sosialistisk Venstreparti
norsk politisk parti / From Wikipedia, the free encyclopedia
SV – Sosialistisk Venstreparti[5] er et norsk politisk parti som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk parti, et miljøparti, et fredsparti og et antirasistisk parti».[6] SVs ungdomsorganisasjon er Sosialistisk Ungdom (SU).
Sosialistisk Venstreparti Sosialisttalaš Gurutbellodat Sosiálisstalasj Gårobelludahka Sosialisteles Gårroehkrirrie | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Offisielt navn | SV – Sosialistisk Venstreparti (SV) | ||
Leder(e) | Kirsti Bergstø (2023–) | ||
Generalsekretær | Audun Herning | ||
Grunnlagt | 16. mars 1975; 49 år siden (1975-03-16) | ||
Forgjenger | Sosialistisk Folkeparti, Sosialistisk Valgforbund | ||
Hovedkvarter | Oslo | ||
Avis | Venstre Om | ||
Ungdomsorg. | Sosialistisk Ungdom | ||
Donasjoner | 13 330 369[1] | ||
Antall medlemmer | 15 952 (2022)[2] | ||
Ideologi | Demokratisk sosialisme[a], økososialisme[3], feminisme[a] | ||
Politisk posisjon | Venstreradikalisme | ||
Slagord | «For de mange – ikke for de få» | ||
Nettsted | sv.no (no, en, es, se) sv.no (en) | ||
Stortinget | 13 / 169
| ||
Ordførere | 5 / 357
| ||
Kommunestyrer | 531 / 9 122
| ||
Fylkesting | 43 / 664
| ||
Sametinget | 0 / 39
| ||
a^ Som definert av partiet selv,
se Prinsipprogram for Sosialistisk Venstreparti (2023) |
År | Bef. | ±% |
---|---|---|
1990 | 10 272 | — |
1991 | 10 086 | −1,8% |
1992 | 10 809 | +7,2% |
1993 | 11 473 | +6,1% |
1994 | 11 478 | +0,0% |
1995 | 9 318 | −18,8% |
1996 | 8 609 | −7,6% |
1997 | 7 696 | −10,6% |
1998 | 7 972 | +3,6% |
1999 | — | |
2000 | 7 428 | — |
2001 | 7 274 | −2,1% |
2002 | 7 676 | +5,5% |
2003 | 7 751 | +1,0% |
2004 | 9 994 | +28,9% |
2005 | 10 591 | +6,0% |
2006 | 9 774 | −7,7% |
2007 | 8 499 | −13,0% |
2008 | 8 305 | −2,3% |
2009 | 8 522 | +2,6% |
2010 | 7 920 | −7,1% |
2011 | 8 380 | +5,8% |
2012 | 8 074 | −3,7% |
2013 | 7 721 | −4,4% |
2014 | 7 072 | −8,4% |
2015 | 8 394 | +18,7% |
2016 | 8 821 | +5,1% |
2017 | — | |
2018 | — | |
2019 | — | |
2020 | — | |
2021 | — | |
2022 | — | |
2023 | — | |
Kilde: [4] |
Partiet ble stiftet i 1975, men har røtter i Sosialistisk Folkeparti (SF), som ble etablert i 1961, og i valgsamarbeidet Sosialistisk Valgforbund (1973–1975), som i tillegg til SF omfattet NKP og en liten gruppe venstreutbrytere fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen for at SF og senere SV ble etablert var misnøye med Arbeiderpartiets vestlig-orienterte utenrikspolitikk under den kalde krigen. Fra 1960- til 1980-tallet stod utenrikspolitikken, spesielt arbeidet for vennskapelige forbindelser med østblokken og opposisjon mot Norges NATO-medlemskap, sentralt i SFs og SVs politikk. Under Erik Solheims og Kristin Halvorsens ledelse, siden 1987, har partiet utviklet seg i en reformistisk retning med større vekt på innenrikspolitiske saker. Partiet har siden slutten av den kalde krigen også vært preget av utenrikspolitisk nyorientering og posisjonert seg nærmere sentrum-venstre enn tidligere. Dette kulminerte med at partiet støttet NATOs krig mot Jugoslavia i 1999 og at SV i 2023 vedtok at det støtter NATO-medlemskap.[7] Fra 2005 til 2013 deltok partiet i en regjering ledet av Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg. SV støtter også en rekke progressive saker og definerer seg som et feministisk parti, og har uttalt at «den feministiske kampen er solidarisk og (...) inkluderer alle (...) homofobi og transfobi er trusler mot feministisk frigjøring».[8]
I stortingsvalget 2017 fikk partiet 6,0 % oppslutning[9] og partiets stortingsgruppe består av 11 representanter. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 fikk partiet henholdsvis 4,1 og 4,0 % oppslutning, og én ordfører (i Oslo). Audun Lysbakken var partileder og parlamentarisk leder[10] til 18. mars 2023 da landsmøtet valgte Kirsti Bergstø til ny leder.[11] I det politiske landskapet står partiet til venstre for Arbeiderpartiet, men ikke så langt til venstre som Rødt.