Vaduz
Liechtensteins hovedstad From Wikipedia, the free encyclopedia
Vaduz (IPA: [faˈdʊʦ] eller [faˈduːʦ]) er hovedstaden i fyrstedømmet Liechtenstein i Sentral-Europa og residens for Liechtensteins fyrste. Vaduz er imidlertid ikke Liechtensteins største by; nabobyen Schaan har flere innbyggere.
| Vaduz | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Liechtenstein | ||||
| Status | Kommune (Gemeinde) og hovedstad | ||||
| Ligger ved | Rhinen | ||||
| Grunnlagt | 1150 | ||||
| Postnummer | 9490 | ||||
| Areal | 17,3 km² | ||||
| Befolkning | 5 668[1] (2019) | ||||
| Bef.tetthet | 327,63 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 455 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Vaduz 47°08′23″N 9°31′19″Ø | |||||
Byen, med sine 5 668 innbyggere per 30. juni 2019,[1] ligger ved Rhinen og er kjent for sine kunstmuseer og som finansielt sentrum. Vaduz og dets oppland er preget av generell velstand siden mye av landets rikdom er sentralisert rundt hovedstaden. I 2006 var 8 500 sysselsatt i byen, hvis finanssektor utgjør den største enkeltstående bransje.
Over halvparten av byens befolkning kommer opprinnelig ikke fra Liechtenstein, men består derimot av en blanding av innvandrere fra sentraleuropeiske land samt fra det sydøstlige Europa og Tyrkia. Den dominerende religionen er katolisismen, og byen er hovedsete for Vaduz erkebispedømme. Fortschrittliche Bürgerpartei har siden januar 2007 sittet ved makten i byen i den tolv-manns store kommunalforsamlingen. Fyrstesetet er plassert i Vaduz med residensslottet Schloss Vaduz.
Med omkringliggende områder samt fem eksklaver fungerer Vaduz også som én av de elleve kommunene i Liechtenstein, og siden Vaduz er kommunens eneste by, skjelnes det sjelden mellom byen og kommunen.
Det er to teorier om hvor navnet Vaduz kommer fra: enten stammer det fra romansk avadutg «vannledning», som kommer fra latin aquaeductus, eller så stammer det fra valdutsch, som også kommer fra latin vallis, som betyr «dal» og det gammelhøytyske diutisk, som betyr «tysk», altså en «tysk dal».
Vaduz ble omtalt for første gang i skriftlige kilder i 1150. Siden midten av det 14. århundre var slottet i Vaduz sete for greven av Vaduz. I 1712 ble grevskapet kjøpt av den østerrikske fyrstefamilie Liechtenstein, og i 1719 ble grevskapet Vaduz og herskapet Schellenberg slått sammen til ett fyrstedømme under navnet Liechtenstein. I 1723 ble parlamentet lagt i Vaduz.
Slottet i Vaduz, som kan ses fra det meste av byen, er i dag offisiell residens for fyrsten. Slottets presise oppføringsår er ukjent. Hovedtårnet og bygningene på østsiden er de eldste og stammer fra det 12. århundre. Kapellet St. Anna formodes å være bygget under senmiddelalderen. Under Den schwabiske krigen i 1499 brente sveitserne slottet ned. Vestsiden av slottet ble bygget ut under første halvdel av 1600-tallet. Siden 1712 har slottet vært i fyrstefamilien Liechtensteins besittelse, men først i 1939 ble Vaduz hjemsted for fyrstefamilien.[2]
I 1818 fikk Liechtenstein en eneveldig forfatning, hvor Fyrst Johann I. Josef innførte en stenderlanddag, hvor geistlige og kommunale ledere ble innkalt én gang i året av fyrsten. Stenderforsamlingen fikk da finne sted i Verweserhaus, hvor fyrstens administrative stedfortreder hadde residens. I parlamentarisk øyemed fikk Vaduz først betydning fra 1862, da Liechtenstein fikk sin første forfatning, og det ble innført et parlament (landdagen) med 15 indirekte valgte representanter. Det ble oppført en ny parlamentsbygning, hvor parlamentet holdt til fra 1868–1905, hvoretter det flyttet inn i den nåværende regjeringsbygningen.
Omkring 1900 hadde Vaduz fortsatt kun knapt 1000 innbyggere, og kun halvparten bodde i selve bykjernen; resten på gårder omkring byen. I 1901 ble broen over Rhinen fra Vaduz til den sveitsiske by Sevelen bygd, og samme år ble Vaduz forbundet med Buchs i Sveits med den første telefonledningen.
I det 20. århundre opplevde Vaduz imidlertid en relativt stor befolkningsvekst. Tiden etter første verdenskrig førte til omveltninger i samfunnet. Liechtenstein var tett forbundet med Østerrike-Ungarn, men med dette rikets kollaps oppstod problemer med å skaffe fornødne råstoffer til fabrikkene, hvilket også rammet Vaduz hardt. I 1920 ble den første fagforeningen dannet i Vaduz, og i 1921 fikk Liechtenstein en ny forfatning som gjorde landet til et konstitusjonelt monarki, og parlamentet ble direkte valgt. Fyrsten bodde på det tidspunktet i Østerrike på familiens slott utenfor Wien. Slottet i Vaduz var ved århundreskiftet sterkt forfallent og gjennomgikk fra 1904 og 10 år fremover en gjennomgripende renovering. I en lang årrekke etterpå tjente slottet som museumslokaler for det nåværende Nasjonalmuseet (Landesmuseum). Først i 1938 flyttet fyrsten sitt faste sete til slottet i Vaduz.
Med reformene gjennom den nye forfatningen var Vaduz som sete for landets regjering et naturlig midtpunkt for begivenhetene. Her ble de første partiene grunnlagt i disse år. Den nye tollunionen med Sveits i 1923 skapte imidlertid ikke de nødvendige arbeidsplassene, og i et forsøk på å gå andre veier ga regjeringen konsesjon til lotteri- og kasinovirksomhet i Vaduz. Ingen av delene var noen stor suksess, men den medfølgende nye selskapslovgivningen dannet grunnlaget for et økonomisk oppsving, særlig ved at finansielle virksomheter etablerte seg i Vaduz takket være gunstig lovgivning.
I perioden 1921 til 1930 vokste befolkningstallet med 60 % til 1632 innbyggere. I 1932–33 ble det nåværende rådhuset bygd, og den 21. mai 1932 viste Vaduz Kino sin første film. Det nye rådhuset ga anledning til at byen fikk sitt første byvåpen, som ble utformet etter skisser av Egon Rheinberg. Byvåpenet ble offisielt gitt til byen av fyrst Franz I. den 31. juli 1932 (byvåpenet ble fornyet i 1978 etter tegninger av Louis Jäger).
Opp gjennom 1950- og 60-årene opplevde Vaduz en fornyet utvikling. I 1956 passerte innbyggertallet 3 000, og stigende økonomisk velstand første til behov for stigende investeringer i byens infrastruktur. I 1962 besluttet Liechtensteins landdag en lov som ga støtte til at bøndene kunne flytte gårdene fra sentrum av byen til landsonen i byens periferi.
En forfatningsendring i 1976 ga kommunene rett til å gi kvinnene stemmerett, og etter en folkeavstemning fikk kvinnene i Vaduz som de første i landet stemme- og valgrett i september 1976 – åtte år før den kvinnelige stemmeretten ble innført på landsplan. Først i 1983 ble Emma Broge innvalgt som det første kvinnelige kommunalbestyrelsesmedlemmet i Vaduz – fra 1987 også som viseborgermester.
Den 8. september 1985 besøkte pave Johannes Paul II Vaduz, og to år etter opphøyde paven fyrstedømmet til et selvstendig erkebispedømme under navnet Vaduz erkebispedømme og løsrev dermed Liechtenstein fra dets tidligere tilknytning til bispedømmet Chur i Sveits.[3]
Vaduz ligger i Rhindalen, som skiller Vest-Alpene og Øst-Alpene. Byen ligger ved foten av den nord-sørliggende fjellkjeden Drei Schwestern (norsk: Tre søstre), som er en del av fjellkjeden Rätikons vestlige rand. De tre fjelltoppene i Drei Schwestern, som er mellom 2 048 og 2 053 moh., ligger i kjedens nordligste del på grensen til Østerrike. Vaduz ligger øst for Rhinen og to km fra grensen til Sveits. På vestsiden av Rhinen på sveitsisk territorium reiser fjellkjeden Glarner-Alpene seg i vestlig retning. Vaduz er 17,3 km² stor og ligger i en høyde på 455 moh., noe som er et av de laveste områdene i Liechtenstein.
Klima
Vaduz er generelt preget av et mildt klima med en gjennomsnittstemperatur i gjennom året på 10,8 °C. Fønvind, som oppstår på Alpenes nordside, er i høy grad med på å gi det milde klimaet. Den opptrer hyppig om våren i Vaduz, når sydlig vind blåser opp gjennom Rhindalen. Fønvinden medfører typisk høye temperaturer og klart vær.[4] Det var blant annet fønvind, som gjorde at Vaduz den 26. oktober 2006 satte rekord, da man i byen målte 28,8 °C, hvilket er høstrekord for nordalpeområdet.[5]
Antall dager hvor temperaturen når under frysepunktet er 88,6, hvor flesteparten er i desember, januar og februar.[6] Antallet heldagsfrostdager er kun 19,8. Motsatt er det 36,3 sommerdaget (mer enn 25 °C), som er konsentrert i månedene juli og august,[7] mens svært varme dager (mer enn 30 °C) er forholdsvis sjeldne, da det i gjennomsnitt kun forekommer 2,9 dager i året.[8]
- Utvalgte værdata[9]
| Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | År | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Temperatur (°C) | 0,9 | 2,62 | 6,7 | 9,7 | 14,7 | 17,4 | 19,0 | 18,8 | 14,8 | 10,9 | 5,2 | 1,6 | 10,8 |
| Nedbør (mm) | 35,7 | 45,3 | 58,7 | 63,9 | 87,3 | 118,2 | 134,0 | 141,8 | 99,69 | 68,9 | 66,3 | 52,2 | 972,0 |
| Solskinnstimer | 77,1 | 93,2 | 126,2 | 139,9 | 173,4 | 177,8 | 196,2 | 179,6 | 142,6 | 114,9 | 64,1 | 52,7 | 1.537,8 |
Gjennomsnitt målt i perioden 1990–2006
Ved utgangen av 2012 hadde Vaduz en folkemengde på 5 229 innbyggere.[10] I 2007/2008 var innbyggertallet 5 233,[11] hvorav ca. 43 % er innvandrere. De fleste kommer fra Sveits, Østerrike, Tyskland og Italia, men også Tyrkia, Serbia, Bosnia-Hercegovina samt Portugal og Spania er representert.
Folketallet har siden 1980-tallet stagnert litt.
|
|
Politikk
Vaduz' kommunestyre består av borgermesteren samt tolv medlemmer. Borgermester har siden januar 2007 vært Ewald Ospelt fra Fortschrittliche Bürgerpartei (FBP). Kommunestyret velges ved direkte valg med en valgperiode på fire år. Borgermesteren velges separat. Ved inngangen til hver fireårs valgperiode nedsettes en rekke utvalg, hvorav noen er obligatoriske ifølge lovgivningen, mens andre fritt kan nedsettes av kommunestyret etter behov. Det er i øyeblikket 31 utvalg i kommunestyret.
Ved det siste kommunevalget i 2007 stemte 78,5 % av de 2 386 stemmeberettigede. Mandatfordelingen til det tolv mann store kommunestyret ble (ekskl. borgermesteren)[13]
| Fortschrittliche Bürgerpartei (FBP) | 48,7 % | Fem mandater |
| Vaterländische Union (VU) | 42,0 % | Seks mandater |
| Freie Liste (FL) | 9,3 % | Ett mandat |
Utdannelse
I Vaduz ligger det to Primarschulen (6-11-årige), PS Aeule og PS Ebenholz, i henholdsvis den sørlige og nordlige del av byen.[14] For 11-15-åriger finnes én Realschule og én Oberschule.[15] I Vaduz ligger også Liechtensteinisches Gymnasium. Høyere utdannelse i Liechtenstein kan man ta ved Universität Liechtenstein, som tilbyr en bachelorgrad i arkitektur, økonomi, administrasjon og informasjonssystemer samt kandidatgrad i arkitektur, økonomi, kommersiell informasjonsteknologi og informasjonssystemer.[16]
Liechtensteins Musikkskole har sitt hovedsete i Vaduz. Størsteparten av undervisningen finner dog sted i Triesen og Eschen. Liechtensteins nasjonalbibliotek, som ble grunnlagt i 1961, ligger i Vaduz.[17]
Helsestell
Helsesystemet i Vaduz består av omkring 20 leger fordelt ut på et antall enkeltpraksiser og legekontorer. I tillegg ligger Liechtensteins eneste sykehus, Liechtensteinisches Landesspital, i Vaduz. Sykehuset fungerer hovedsakelig som skadestue og har dessuten en fødeavdeling.[18] Legeraten i Vaduz er 394 pr. 100 000 innbyggere, noe som er noe høyere enn på landsbasis, hvor den er på 233.[19] Fem tannleger har sitt virke i Vaduz.[19]
Religion og kirke
Ifølge Liechtensteins forfatning er det trosfrihet i landet, og den romerskkatolske kirke er landets kirke og står under statens beskyttelse. Den religiøse sammensetningen i Vaduz viser også en klar overvekt av katolikker. I 1997 ble Erkebispedømmet Vaduz dannet, hvor Wolfgang Haas er erkebiskop, med hovedsete i Vaduz og St. Florinskirche in Vaduz. Vaduz ble et selvstendig sogn i 1873.
Protestantismen benytter seg av to kirker i Vaduz, hvorav lutheranerne benytter Johanneskirche.
Den siste folketellingen i år 2000 viser følgende fordeling av religiøs tilhørighet for befolkningen bosatt i Vaduz:[20]
| Romersk-katolsk: | 75,1 % |
| Protestantisk: | 10,6 % |
| Islam: | 4,8 % |
| Jødisk: | 0,1 % |
| Annen tro: | 1,7 % |
| Ingen tro: | 3,5 % |
| Ikke oppgitt | 4,2 % |
Samferdsel
Blant de større veiene som går gjennom Vaduz er hovedvei 28, som går fra den sveitsisk/italienske grensen ved Santa Maria Val Müstair til Schaan, hvor den munner ut i hovedvei 16. Vaduz har også forbindelse til motorvei A13/E43, som går langsmed Rhinen på den sveitsiske siden av grensen, der avkjørslen til Sevelen ligger 2 km fra Vaduz.
All busstrafikk i Liechtenstein blir kjørt av Liechtenstein Bus Anstalt (LBA). Selskapet er et datterselskap av sveitsiske PostAuto og har i alt 42 busser. Selskapet transporterer omkring 5 millioner passasjerer rundt i hele Liechtenstein hvert år.[21] Seks busslinjer forbinder Vaduz med resten av Liechtenstein:[22]
- Linje 11 (Trübbach (CH) – Vaduz – Schaan – Feldkirch (A)); halvtimesfrekvens alle dager.
- Linje 12 (Sargans (CH) – Vadauz – Schaan); 20-minuttersfrekvens morgen, kveld og 11.30-13.30. Øvrig tid halvtimesfrekvens alle dager
- Linje 14 (Vaduz – Schaan – Nendeln – Feldkirch (A)); kjører kun hverdager morgen og ettermiddag med halv-timesfrekvens
- Linje 21 (Vaduz – Triesen – Malbun); halvtimesfrekvens alle dager
- Linje 24 (Sevelen (CH) – Vaduz – Triesen); blandet halv- og heltimesfrekvens på hverdager
- Linje 36E (Sargans (CH) – Vaduz – Schaan – Gisingen); halvtimesfrekvens om morgenen i sørlig retning og om ettermiddagen i nordlig retning – kun hverdager
Det er ingen jernbaneforbindelse til Vaduz, men nærmeste togstasjon ligger i Liechtensteins største by Schaan eller i Sevelen i Sveits, som forbindes med busslinje 24. Liechtensteins eneste toglinje, som drives av Österreichische Bundesbahnen, går mellom Feldkirch i Østerrike og Buchs i Sveits.
Liechtenstein har ikke noen egen lufthavn, men innbyggerne benytter stort sett flyplassen i Zürich i Sveits. Denne ligger ca. 120 km fra Vaduz.[23] I tillegg finnes det en flyplass ved St. Gallen i Sveits, som ligger ca. 70 km fra Vaduz, men denne har stort sett flyvninger til Wien i Østerrike.[24] For flyvninger til Liechtenstein benyttes Friedrichshafen i Tyskland som ligger ca. 85 km fra Vaduz.
I 2006 var det sysselsatt 8 542 personer i 979 forskjellige virksomheter i Vaduz, noe som er langt mer enn byens egen befolkning på vel 5 000. Arbeidsplasser i finanssektoren, advokatvirksomhet og offentlig forvaltning utgjør halvparten av det totale antall arbeidsplasser i Vaduz, noe som gjør servicenæringen til den viktigste næringen. Finanssektoren er den største enkeltstående bransjen i Vaduz, og omkring hver femte arbeidsplass finnes her – det er i alt registrert 65 virksomheter innenfor denne sektoren i Vaduz.[25]
Siden Vaduz ligger i den flate Rhindalen utgjør landbruksproduksjonen også en del av næringslivet i Vaduz. Vaduz har godt over 400 hektar dyrket mark, hvorav mer enn halvparten er grønne engarealer. To tredjedeler av de 19 gårdene som ligger i Vaduz, driver primært med dyrehold. Vinproduksjonen er betydelig, og det produseres omkring 40 % av landets samlede vinproduksjon i kommunen.[26]
Turisme er også en viktig inntektskilde for byen, og en tredjedel av alle gjestedøgn i Liechtenstein er på hoteller i hovedstaden. Vaduz ligger dog under landsgjennomsnittet for oppholdenes lengde: I Vaduz er oppholdene i gjennomsnitt på 1,5 dager, mens de på landsplan er på 2,2 dager. Som de fleste andre byer i Liechtenstein opplever hotellene i Vaduz også en økning i belegget, som fra 2005 til 2007 har steget med 2 % på tross av flere hoteller. Vaduz kommer inn på andreplass i forhold til antall overnattinger, bare landets største ferieregion Triesenberg har flere overnattinger enn Vaduz. Det er i alt ni hoteller i Vaduz, som tilsammen sysselsetter ca. 160 personer. Hovedparten av gjestene kommer fra Tyskland, Sveits, England, Østerrike og USA.[27]
.jpg)
Mange eldre bygninger gjør Vaduz til et idyllisk turistmål. Blant annet Vaduz Slott fra 1100-tallet, som er hjem for fyrstefamilien, er et besøk verdt. Slottet er synlig fra nesten alle steder i Vaduz, og ligger på toppen av en bratt ås midt i byen.
Vaduz har en livlig turistindustri til tross for at det er en av svært få hovedsteder i verden uten flyplass eller jernbanestasjon. Den nærmeste jernbanestasjonen ligger i Sargans i Sveits, cirka 7 km fra Vaduz. Vaduz har derimot et effektivt bussystem som har mange avganger til Sargans og Buchs (i Sveits).
Man finner mobile turistkontorer i de sentrale områdene av byen gjennom turistsesongen, og byen har et livlig marked, hvor man kan kjøpe håndlagde souvenirer.
Hvert år i midten av juli blir det avholdt en filmfestival på rådhusplassen i Vaduz. Festivalen er et mindre arrangement med deltagelse av omkring 600 personer (ut over arrangørene).[28]
Vaduz har et rikt kulturliv. Det nasjonale kunstmuseum (Kunstmuseum Liechtenstein) er museum for moderne kunst og samtidskunst. Det er tegnet av de sveitsiske arkitektene Morger, Degelo og Kerez og ble innviet i 2000. Bygningen er oppført i farget betong og sort basaltsten.
Nasjonalmuseet viser en permanent samling av kultur- og naturhistorien til Liechtenstein i tillegg til noen spesielle utstillinger. Man finner også et frimerkemuseum og skimuseum i byen.
Liechtensteins mest kjente komponist er Josef Gabriel Rheinberger, som ble født i Vaduz, men hadde det meste av sitt virke i Tyskland.
Byvåpen
Vaduz' byvåpen er avledet fra Werdenbergenes våpen. Verdenberg-Sargans-grevenes våpen viste en sølvfane på rød bakgrunn. I 1932 fikk byen som den første kommunen i Liechtensten tildelt et våpen av fyrsten, hvilket i 1978 fikk sitt nåværende utseende.
Sport og fritid
Vaduz er den byen med størst sportsaktivitet i Liechtenstein, mye på grunn av de gode fasilitetene,[29] og byens størrelse tatt i betraktning tilbys mange idrettsmuligheter. Den største idrettsklubben i Vaduz er fotballaget FC Vaduz, som spiller i det sveitsiske seriesystemet – i den øverste divisjonen etter å ha rykket opp foran 2008/2009-sesongen. Laget har sin hjemmebane på nasjonalstadionet Rheinpark Stadion. I tillegg er squash en yndet idrett og laget fra Vaduz har blitt sveitsiske mestre flere ganger, fra i 2004.[30] En mindre suksessrik idrettsklubb er ishockeylaget EHC Vaduz-Schellenberg, som spiller i en lavere østerriksk serie.[31]
I Vaduz ligger det også et badeland, som har åpent i perioden mai til september og som deles med Schaan, på den måten at forvaltningen blir foretatt skiftevis av borgermesteren i Vaduz og kommuneformannen i Schaan.[32] Litt utenfor Vaduz finnes for øvrig skisportsfasiliteter, og i Vaduz ligger i tillegg et skimuseum.
Vaduz har ca. et halvt dusin offentlige lekeplasser, hvorav én også fungerer som familiepark og som base for andre aktiviteter som sport, fordi den ligger på et stort grønt område. Dessuten er det anlagt en del vandreruter i det fjell- og skogrike Vaduz-området. Hver torsdag arrangeres det vandreturer og enkelte søndager går det felles fjellturer.
For byens unge finnes en såkalt ungdomskafé med både hverdagsaktiviteter og spesielle arrangementer.
- Josef Gabriel Rheinberger (1839–1901), Komponist og musikkpedagog
- Wolfgang Haas (* 1948), første erkebiskop av Vaduz
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
