Chur bispedømme er Sveits' eldste bispedømme – og det første bispedømmet nord for Alpene overhodet. Bispedømmet dekker i dag de sveitsiske kantonene Glarus, Graubünden, Nidwalden, Obwalden, Schwyz, Uri og Zürich. Bispesetet er den barokke bispegården i byen Chur, som har gitt bispedømmet sitt navn, og er hovedstad i kantonen Graubünden.
| Chur bispedømme | |||
|---|---|---|---|
| Bistum Chur (tysk) Diocesa da Cuera (retoromansk) Diocesi di Coira (italiensk) Dioecesis Curiensis (latin) | |||
| Kirke | romersk-katolsk | ||
| Land: |  Sveits | ||
| Kirkeprovins | immediat | ||
| Biskop: | Vitus Huonder | ||
| Bispesete | Chur | ||
| Katedral | St. Maria Himmelfahrt | ||
| Sogn | 309 | ||
| Areal | 12 267 km² | ||
| Innbyggere | 1 643 000, derav 47 % katolikker | ||
| Opprettet | 400-tallet | ||
| Utskilt fra | ex nihil | ||
| Offisielt nettsted | |||
| Statistikk | |||
| Beliggenhet på kart | |||
 | |||
Bispedømmet nevnes for første gang i 451, men ble sannsynligvis grunnlagt på 300-tallet. Gjennom hele middelalderen var Chur et fyrstbispedømme, dvs. biskopen var samtidig verdslig hersker over (deler av) bispedømmet og fyrste av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Maktsenteret lå i Chur i Graubünden, men bispedømmet omfattet også Urseren (i dagens Uri), Chiavenna, Valtellina med Bormio (Lombardia), Vinschgau, Paznaun (Tirol) og deler av Vorarlberg og dagens Liechtenstein. Fyrstbiskopen stod stadig i konflikter og feider med naboene (hertugene av Milano, grevene av Tirol, habsburgerne), men også med sine egne fogder (friherrene av Matsch, Sax-Misox, Vaz, Werdenberg-Sargans m.fl.).
Selv om fyrstbiskopen i løpet av middelalderen mistet det verdslige herredømmet over så godt som alle tidligere territorier, forble disse kirkelig sett en del av bispedømmet. Selv hørte Chur bispedømme først til Milano erkebispedømmes kirkeprovins, men lå fra 843 under Mainz erkebispedømme.
For å forhindre at hele bispedømmet ble overtatt av habsburgerne, dannet biskopens undersåtter i 1367 «gudshusforbundet» (Gotteshausbund), en forløper til fristaten De tre forbund (dagens Graubünden). Fristaten bevarte sin uavhengighet mot de mektige naboene. Biskopen hadde imidlertid mistet sin siste verdslige makt, siden hans styre var blitt erstattet med et folkestyre. Selv om han fortsatt førte fyrstetittelen, deltok han heller ikke lenger på riksdagene. De tre forbund eksisterte frem til franskmennene opprettet Den helvetiske republikk i 1798.
I 1803 ble Den helvetiske republikk omformet til det sveitsiske edsforbundet. Graubünden ble dermed kanton. Samme år ble alle fyrstbispedømmer i Det tysk-romerske rike sekularisert. Alle Sveits' bispedømmer, Chur inkludert, ble direkte underlagt paven. Siden da har denne situsjonen vært uforandret.
1819 ble bispedømmets utstrekning tilpasset de politiske endringene. Kantonene Glarus, Nidwalden, Obwalden, St. Gallen, Schwyz, Uri og Zürich ble lagt under Chur bispedømme. Disse kantonene hadde tidligere hørt til Konstanz bispedømme. På den andre siden ble de ikke-sveitsiske områdene Vinschgau, Paznaun og Vorarlberg overført til Brixen bispedømme.
St. Gallen fikk etter hvert større kirkelig selvstendighet. I 1823 ble først bispedømmets navn endret til Chur-St. Gallen, og i 1847 ble St. Gallen skilt ut som et eget bispedømme.
Den siste justeringen skjedde i 1997, da Liechtenstein ble løst fra Chur og opphevet til Vaduz erkebispedømme.
Eksterne lenker
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Roman Catholic Diocese of Chur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
