Konstanz bispedømme

Konstanz bispedømme var et romersk-katolsk bispedømme som eksisterte fra 500-tallet til 1821. Det omfattet store deler av Schwaben og den tyskspråklige Sveits. Med en utstrekning fra Stuttgart i nord til Uri i syd og Rhinen i vest til Iller i øst var det til tider det største bispedømme i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Det omfattet bl.a. 17 000 prester. Bispedømmets 64 dekanater var sammenfattet til de ti erkedekanatene Aargau, Allgäu, Breisgau, Burgund, Illergau, Klettgau, Rauhe Alb, Schwarzwald, Thurgau og Zürichgau. Blant bispedømmets 350 klostre var betydningsfulle (riks)abbedier som Gengenbach, Petershausen, Reichenau, Salem, Schuttern og Tauberbischofsheim.

Konstanz bispedømme
Bistum Konstanz (tysk) Dioecesis Constantinensis (latin)
Kirke		romersk-katolsk
Land:		Det hellige romerske rike av den tyske nasjon Det sveitsiske edsforbund
Kirkeprovins		Mainz
Bispesete		Konstanz, Meersburg
Opprettet		585
Opphevet		1821

Bispedømmet ble grunnlagt rundt 585 for å kristne alemannerne. Det er usikkert om det var en nygrunnleggelse, eller om det bygget på et tidligere bispedømme i Vindonissa (dagens Windisch i Aargau). Konstanz lå opprinnelig under Besançon erkebispedømme, men kom i 780 til Mainz' kirkeprovins.

Besittelsene til Konstanz' høystift (mørkt) i Det tysk-romerske rike (andre geistlige områder er lilla)

Fra 1100-tallet var biskopen av Konstanz en fyrstbiskop og dermed samtidig riksfyrste av Det tysk-romerske rike og verdslig hersker over et høystift. Høystiftet var imidlertid vesentlig mindre enn bispedømmets kirkelige utstrekning. Dens usammenhengende besittelser lå på begge sider av Bodensjøen og Oberrhein. Grunnen til at fyrstbiskopen ikke lyktes med å danne et større høystift var at territoriet kom i klem mellom det ekspanderende sveitsiske edsforbundet og de habsburgske besittelsene i Vorderösterreich.

Fra 1414 til 1418 var Konstanz skueplass for Konstanz-konsilet. Da den frie riksbyen Konstanz ble reformert i 1526, ble bispesetet flyttet fra Konstanz til Meersburg. Domkapitelet returnerte til Konstanz i 1548, etter at byen hadde blitt innlemmet i Vorderösterreich og gjenkatolisert av habsburgerne. Da Det tysk-romerske rikets geistlige områder ble sekularisert i 1803, falt høystiftet Konstanz til Baden.

Konstanz bispedømme ble opphevet gjennom paven i 1821. En av grunnene skal ha vært at han mislikte den liberale Ignaz Heinrich von Wessenberg, som domkapitelet hadde utpekt som etterfølgeren til den siste biskopen, Karl Theodor von Dalberg, som hadde dødd i 1817. Bispedømmets tyske andeler ble delt opp mellom de nyoppretta Freiburg erkebispedømme og Rottenburg bispedømme. Noen mindre, bayerske områder ble slått til Augsburg bispedømme. De sveitsiske områdene tilfalt hovedsakelig Chur bispedømme. Bare Thurgau kom til Basel bispedømme. Konstanz' andeler av Vorarlberg ble lagt under Brixen bispedømme.