Rikskloster

Et rikskloster (riksabbedi eller riksprosti; tysk Reichskloster, Reichsabtei, Reichspropstei) var i Det tysk-romerske rike et riksumiddelbart kloster. Klosterets overhode ble betegnet som riksprelat (tysk Reichsprälat) og var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksklostre strengt tatt selvstendige stater. Den verdslige jurisdiksjonen ble imidlertid ofte ivaretatt av fogder i nabostatene.

Det forhenværende riksabbediet i Quedlinburg

Noen få riksprelater fikk tildelt fyrsterang, og bar dermed tittelen fyrsteprost, fyrsteabbed eller fyrsteabbedisse (Fürstprobst, Fürstabt/Fürstäbtissin). Noen av disse hadde personlig stemmerett (virilstemme) i riksdagen på lik linje med andre riksfyrster (abbedene av Corvey, Kempten, Prüm, Stablo, prostene av Ellwangen, Berchtesgaden, Weißenburg). De øvrige riksprelatene møtte ikke selv ved riksdagene, men delte på totalt to stemmer. Stemmene ble ivaretatt av to riksprelater som hadde blitt valgt til direktører for hver sin «prelatbenk» (den «rhinske» resp. «schwabiske benken» [Rheinische og Schwäbische Prälatenbank]).

Riksklostrenes territorier var stort sett små og bestod i enkelte tilfeller bare av noen bygninger, men det fantes flere unntak. Fyrsteprostiet Ellwangen var med et areal på 500 km² det største riksklosteret.

På det meste fantes det 83 riksklostre, de fleste av disse sydvest i riket (Schwaben). Tallet varierte ettersom klostre ble oppløst, opphøyet til bispedømmer, mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. Med sekulariseringen gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1802/03 ble tittelen avskaffet og riksklostrenes områder innlemmet i nabostatene (mediatisert). På dette tidspunktet fantes det ennå 47 riksklostre:

Navn	Tittel	Orden	Benk	Rikskrets	Riksumiddelbar	Mediatisert av
Altenberg	abbedisse	premonstratensere	rhinsk	øvrerhinsk	1192	fyrstedømmet Braunfels (fyrstehuset Solms)
Baindt	abbedisse	cistercienserere	schwabisk	schwabisk	1376	grevehuset Aspremont-Lynden
Berchtesgaden	fyrsteprost	augustinere	riksfyrstenes råd	bayersk	1102	kurfyrstedømmet Salzburg
Bruchsal	prost	korherrer	rhinsk	øvrerhinsk	?	Baden
Buchau	fyrsteabbedisse	adelige kordamer	schwabisk grevebenk	schwabisk	1347	fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis)
Buxheim	prior	karteusere	schwabisk	schwabisk	1548	grevehuset Ostein
Elchingen	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1485	Bayern
Ellwangen	fyrsteprost	korherrer	riksfyrstenes råd	schwabisk	700-tallet	Württemberg
Elten[1]	abbedisse	adelige kordamer	?	westfalsk	?	Preussen
Essen	fyrsteabbedisse	kordamer	rhinsk	westfalsk	900-tallet	Preussen
Gandersheim	fyrsteabbedisse	protestantiske høyadelige kordamer	rhinsk	nedersaksisk	919	Braunschweig-Wolfenbüttel
Gengenbach	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1273	Baden
Gutenzell	abbedisse	cistercienserere	schwabisk	schwabisk	1417	grevehuset Toerring
Heggbach	abbedisse	cistercienserere	schwabisk	schwabisk	1429	grevehuset Waldbott von Bassenheim
Herford	abbed	protestantiske kordamer	rhinsk	westfalsk	1147	Preussen
Irsee	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1400-tallet	Bayern
Isny	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1781	riksgrevskapet Isny (grevehuset Quadt)
Kaisheim	abbed	cistercienserere	schwabisk	schwabisk	1370	Bayern
Kempten	fyrsteabbed	benediktinere	riksfyrstenes råd	schwabisk	1062	Bayern
Kreuzlingen[2]	abbed	augustinere	?	?	1145	Hohenzollern-Hechingen
Lindau	fyrsteabbedisse	adelige kordamer	schwabisk grevebenk	schwabisk	1466	fyrstehuset Bretzenheim
Marchtal	abbed	premonstratensere	schwabisk	schwabisk	1500	fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis)
Muri[3]	fyrsteabbed	benediktinere	?	?	1701	Hohenzollern-Sigmaringen
Neresheim	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	?	fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis)
Niedermünster i Regensburg	fyrsteabbedisse	kordamer	rhinsk	bayersk	1002	kurfyrstedømmet Regensburg
Obermünster i Regensburg	fyrsteabbedisse	kordamer	rhinsk	bayersk	1315	kurfyrstedømmet Regensburg
Ochsenhausen	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1495	grevehuset Metternich
Ottobeuren	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1710	Bayern
Quedlinburg	abbedisse	protestantiske høyadelige kordamer	rhinsk	nedersaksisk	?	Preussen
Petershausen i Konstanz	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1200-tallet	Baden
Roggenburg	abbed	premonstratensere	schwabisk	schwabisk	1482	Bayern
Münchroth	abbed	premonstratensere	schwabisk	schwabisk	1376	grevehuset Wartenberg
Rottenmünster	abbedisse	cistercienserere	schwabisk	schwabisk	1237	Württemberg
Salem	abbed	cistercienserere	schwabisk	schwabisk	1142	Baden
St. Blasien[4]	fyrstegreve	benediktinere	schwabisk grevebenk	schwabisk	1609	Malteserordenen
St. Emmeram i Regensburg	abbed	benediktinere	rhinsk	bayersk	1295	kurfyrstedømmet Regensburg
St. Gallen[5]	fyrsteabbed	benediktinere	?	?	818	fyrstehuset Dietrichstein
St. Gerold[6]	prost	benediktinere	?	?	1648	fyrstehuset Nassau-Oranien
St. Ulrich und Afra i Augsburg	fyrsteabbed	benediktinere	rhinsk	schwabisk	1644	Bayern
Schussenried	abbed	premonstratensere	schwabisk	schwabisk	1487	grevehuset Sternberg
Söflingen	abbedisse	klarisser	schwabisk	schwabisk	1773	Bayern
Ursberg	abbed	premonstratensere	schwabisk	schwabisk	1143	Bayern
Weingarten	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1274	fyrstehuset Nassau-Oranien
Weissenau	abbed	premonstratensere	schwabisk	schwabisk	1400-tallet	grevehuset Sternberg
Werden	abbed	benediktinere	rhinsk	westfalsk	?	Preussen
Wettenhausen	abbed	augustinere	schwabisk	schwabisk	?	Bayern
Zwiefalten	abbed	benediktinere	schwabisk	schwabisk	1750	Württemberg

Noter

1. Det er ikke med sikkerhet slått fast at abbediet Elten var riksumiddelbar på tidspunktet av sekulariseringen.
2. Abbediet Kreuzlingen lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Hirschlatt, som hørte til abbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
3. Abbediet Muri lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Glatt, som hørte til abbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
4. Abbediet St. Blasien var ikke rikskloster, men abbeden var fyrste av riksgrevskapet Bonndorf. Som sådan var han en geistlig territorialfyrste og led samme skjebne som riksprelatene.
5. Fyrsteabbediet St. Gallen lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Neu-Ravensburg, som hørte til fyrsteabbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
6. Det er ikke med sikkerhet slått fast at prostiet St. Gerold var riksumiddelbar på tidspunktet av sekulariseringen. Nassau-Oranien solgte prostiet allerede i 1804 til Østerrike.