Undiner
From Wikipedia, the free encyclopedia
Undiner eller ondiner (latin: unda, bølge) er i folketroen en slags ånder som er knyttet til vann. I sitt verk om alkymi, ble de beskrevet av Paracelsus som vannets elementærånder.[1] De andre elementæråndene var ifølge Paracelsus sylfene, som er luftens ånder, salamandere, som er ildens ånder, og gnomene, som er jordens ånder.
Undinene opptrer også i europeisk folklore som Fe-lignende vesener, og navnet brukes også tidvis om andre vann-ånder.[2] Beslektede mytologiske vesener er havfruer, vann-nymfer, selkier, sirener og andre vesener knyttet til vann. I noen eventyr er de istand til å tilegne seg en sjel ved å gifte seg med en mann og føde hans barn.
I den populære novellen Undine fra 1811 av den tyske forfatteren Friedrich de la Motte Fouqué, opptrer en undine som heltinnen. Denne romanen har inspirert produksjonen av operastykker og pianostykker som musikk til ballett.
Det tyske folkeeventyret om Ondine, forteller om en vann-nymfe som forbannet sin ektemann for utroskap, ved å stanse hans åndedrett dersom han noensinne skulle sovne. Eventyret danner den historiske bakgrunnen for navnet «Odines syndrom», en sykdom hvor det autonome nervesystemet hos pasienten ikke sørger for et automatisk åndedrett, noe som gjør det svært farlig når pasienten sovner.