From Wikipedia, the free encyclopedia
Undine er en roman fra 1811 av Friedrich de la Motte Fouqué om en vann-ånd ved navn Undine, som gifter seg med ridderen Huldebrand for å bli tildelt en sjel. Romanen tilhører den tidlige epoken av den tyske romantikken, og er blitt oversatt til engelsk og en rekke andre språk. Den var svært populær på 1800-tallet. I 1843 ble den omtalt av The Times som «en bok som du er garantert å finne utlånt, blant alle de andre, dersom du ber om den i et utenlandsk bibliotek.»[1] Fortellingen, som bærer likhetstrekk med Den lille havfrue av Hans Christian Andersen, bygger i stor grad på det franske folke-eventyret om Melusine, en vann-ånd som gifter seg med en ridder på den betingelse at han aldri får lov til å møte henne på lørdager, når hun antar formen til en havfrue. Fortellingen er også inspirert av en tekst av Paracelsus,[2] og romanen hentet sin tittel fra Undinene, som av Paracelsus ble beskrevet som vannets elementærånder.
Undine | |||
---|---|---|---|
orig. | |||
Forfatter(e) | Friedrich de la Motte Fouqué | ||
Språk | Tysk | ||
Tilblivelse | 1809 | ||
Sjanger | roman | ||
Utgitt | 1811 | ||
Originalutgave | 1811 | ||
En uforkortet engelsk utgave av romanen ble utgitt i 1909, med illustrasjoner av Arthur Rackham. Undine var en av de mest elskede barnebøker for mange barn på 1800-tallet. Den skotske poeten George Macdonald beskrev Undine som «den aller vakreste» av alle eventyr-fortellinger. I The Daisy Chain (1856) av Charlotte Mary Yonge, såvel som i Little Women (1868–1869) av Louisa May Alcott, finnes varianter av den samme fortellingen.
Den første fremføringen av Undine var E.T.A. Hoffmanns opera i 1814. Den kom til gjennom et samarbeid mellom Hoffmann, som komponerte partituret og Friedrich de la Motte Fouqué, som anvendte sitt eget verk i en libretto. Operaen fikk en rosende kritikk. Carl Maria von Weber beundret den som en type komposisjoner som tyskere ønsket, «et kunstverk som er fullbyrdet i seg selv, hvori delvise bidrag fra beslektede og medvirkende kunstarter smelter sammen, opphører, og ved sitt opphør på en måte former en ny verden.»[3][4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.