figur i folketro From Wikipedia, the free encyclopedia
Gnom[1] er en jordånd eller underjordisk, nisseliknende mytologisk dverg, kjent fra folketro og eventyr.
En sveitsisk lege, Paracelsus (1493-1541) synes å ha oppfunnet ordet for et vesen som lever i jorden på samme vis som en fisk lever i vann. Ordet er en ren konstruksjon som ikke synes å være basert på eller beslektet med det greske ordet γνώμη, gnómé, «bedømmelse», «mening», «maksime», «meningen til kloke menn», og henviser til en kort og fyndig utsagn av generell sannhet.[2][3] Se artikkel Gnomisk poesi.
Paracelsus benytter gnomi som et synonym til det greske ordet pygmaioi (Πυγμαῖοι)[4] og klassifiserer dem som elementærånder i jorden. Han beskriver dem som to spanner høy,[5] meget uvillige til å ha kontakt med mennesker, og har evnen til å bevege seg gjennom jorden like lett som mennesker beveger seg gjennom luften.[6] [7]
Ktoniske vesener, en betegnelse for det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære»), underjordiske vesener eller ånder har tilhørt tallrike antikke og mytologiske mytologier. De er alt fra skumle vesener tilknyttet de døde, til de ukjente, men tilstedeværende vesener utenfor menneskenes boområder, til voktere av gruver og kostbare, nedgravde skatter.
Gnomer er beslektet med lignende vesener, mytologiske dverger i germansk og norrøn mytologi, daktyler i gresk mytologi.[7] I den forstand er de også i slekt med andre mytologiske småvesener og for enkelte blitt et synonymt ord med nisser, alver, vetter.
Ordet gnome i engelsk er dokumentert fra tidlig på 1700-tallet. Gnomer var benyttet i Alexander Popes The Rape of the Lock. Vesener i denne liksom-episke fortellingen er små, overnaturlige vesener som var snerpete kvinner i deres tidligere liv, og nå tilbrakte de hele evigheten med å lete etter andre snerpete, tertefine kvinner (en parallell til skytsengler i katolsk tro). Annen bruk av begrepet gnomer forble uklart fram til tidlig på 1800-tallet da det ble tatt opp av ymse forfattere i romantikken for eventyrsamlinger og ble i engelsk hovedsakelig synonymt med det eldre ordet goblin.[8]
Popes uttrykte kilde var den franske satiren Comte de Gabalis (1670), som benyttet begrepet gnomide for å referere til kvinnelige gnomer (ofte kalt for gnomid i engelske oversettelser).[9]
I 1800-tallet fiksjonsfortellinger ble underjordiske (ktoniske) gnomer en form for antitese til mer luftige eller lysende feer. Nathaniel Hawthorne i Twice-Told Tales (1837) satte disse to uvirkelige vesener opp mot hverandre som «små nok til å være konge hos feene og stygge nok til å være konge hos gnomene.»[10] Tilsvarende er gnomer satt i kontrast med alver, som hos William Cullen Bryants Little People of the Snow (1877), som har «latt oss få en fortelling om alver som rider om natten, med klirrende tøyler, eller gnomene i gruvene.»[10]
En av de første satsene i Modest Musorgskij verk fra 1874, Картинки с выставки (fransk: Tableaux d'une exposition, «Bilder fra en utstilling») er kalt for «Gnomus» (latin for «Gnomen»). Det er komponert for høre ut som en gnome beveger seg rundt, og hans bevegelser endrer stadig hastighet.[11]
Franz Hartmann drev satire på materialisme i 1895 med en allegorisk fortellingen kalt Unter den Gnomen im Untersberg. I denne fortellingen er gnomene åpenbart underjordiske vesener som vokter gullskatter innenfor fjellene i Untersberg.
Som en figur innenfor 1800-tallets eventyr, ble begrepet gnom i stor grad synonymt med andre betegnelser for «småfolk» i løpet av 1900-tallet, det være seg alv, nisse, goblin, og andre lokale, regionale og nasjonale betegnelser for tilsvarende vesener. Goblin har i de nordiske språkene ikke helt klart å erstatte tidligere betegnelser. Ordet er ikke oppslagsord i Bokmålsordboka og nevnes ikke i Carsten Høghs danske Eventyrleksikon (2002). Det er likevel i bruk som referanse til engelskspråklige eventyr, senest til J.K. Rowlings Harry Potter-serie hvor gnomer er plageånder hos hekser og trollmenn. Den nederlandske forfatteren Wil Huygen (1922 – 2009) utga en rekke bøker om gnomer, deres hemmelige liv og omgivelser, og hvor særlig deres store røde luer var karakteristiske, visualisert av Rien Poortvliets detaljerte tegninger. Men disse gnomene het kabouter på originalt nederlandsk, og på norsk, i Tor Edvin Dahls oversettelse het de nisser.[12]
Gnomer i hagen, i form av malte, keramiske figurer ble først importert til England på slutten av 1860-tallet. Disse blir på engelsk kalt for garden gnomes. Fenomenet begynte i Tyskland hvor de ble kalt for gartenzwerg, «hagedverg», og har på norsk blitt kalt for hagenisse. Særlig i tiden etter den andre verdenskrig har disse hagedekorasjonene i stor grad blitt preget av Walt Disneys amerikanske og kommersielle figurer, «disneyfisering», men etter Wil Huygens populære forestilling har de endret seg noe i europeisk retning.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
