From Wikipedia, the free encyclopedia
Monster,[lower-alpha 1] samme ord som monstrum, er en betegnelse for et fiktivt fabeldyr og uhyrer som ofte dukker opp i mytologi, legender og litterære framstillinger innen sjangre som skrekk, fantastisk litteratur, science fiction.[2] Monstre blir veldig ofte fremstilt som farlige og aggressive med et merkelig, grotesk utseende som forårsaker terror og frykt.[3] Monstre ligner vanligvis bisarre,[4] deformerte, overjordiske og/eller muterte dyr eller helt unike skapninger av varierende størrelse, men kan også ta en menneskelig form,[5] som mutanter, spøkelser og ånder, zombier eller kannibaler, blant annet.[6] De kan ha eller ikke ha overnaturlige krefter, men er vanligvis i stand til å drepe eller forårsake en eller annen form for ødeleggelse, og true den sosiale eller moralske orden i den menneskelige verden i prosessen.
_at_the_National_Archaeological_Museum_of_Athens_on_3_April_2018.jpg)
.jpg)
Dyremonstre er utenfor den moralske orden, men har noen ganger sitt opphav i et menneskelig brudd på moralloven (eksempelvis i den greske myten ofrer ikke Minos til havguden Poseidon for den hvite oksen som guden hadde sendt, og som straff sørget guden for at Minos’ hustru, Pasifaë, ble forelsket i oksen. Hun parer seg med udyret og føder en mann med et oksehode, Minotauros).[7] Menneskelige monstre er de som ved fødselen aldri var helt mennesker (Medusa og hennes Gorgon-søstre)[8] eller som gjennom en overnaturlig eller unaturlig handling mistet sin menneskelighet (som varulver,[9] Frankensteins monster)[10], og som derfor ikke lenger kan, eller som aldri kunne, følge med moralske lover i det menneskelige samfunn.
Monstre kan også bli framstilt som misforståtte og vennlige skapninger som skremmer bort enkeltpersoner uten å ville det, eller kan være så store, sterke og klønete at de forårsaker utilsiktet skade eller død. Noen monstre i skjønnlitteraturen er avbildet som rampete og støyende, men ikke nødvendigvis truende (for eksempel en lur nisse), mens andre kan være føyelige, men tilbøyelige til å bli sinte eller sultne, og må derfor temmes og læres opp til å motstå grusomme drifter, eller drepes hvis de kan ikke håndteres eller kontrolleres med hell.[11][12]
Monstre er fra før nedskrevet historie, og den akademiske studien av de spesielle kulturelle forestillingene som kommer til uttrykk i et samfunns ideer om monstre er karakterisert som monstrofi.[13][14]Monstre har dukket opp i litteratur og i langfilmer. Kjente monstre i skjønnlitteratur og filmene er blant annet grev Dracula, Frankensteins monster, varulver (En amerikansk varulv i London),[15] vampyrer, demoner, mumier (The Mummy) og zombier (The Walking Dead).
Opprinnelsen til ordet monster går tilbake til en oppfattelse av «guddommelig varsel»,[16] og tidlig på 1300-tallet i gammelfranske monstre/mostre i forståelsen av «misdannet dyr eller menneske, skapning plaget av en fødselsdefekt».[17] Det er avledet fra latinske monstrum, «guddommelig varsel», særskilt en som indikerer ulykke, noe som er av «unormal form, uhyrlighet, frastøtende, gjenstand for frykt, og lignende. Ordet er en derivat (avledning) av monére,[16] «minne, erindring, advare, formaning», til sist fra urindoeuropeisk *moneie-, «å tenke på, minne om», noe som er suffikset (endelsen) av rotordet *men-.[18][17] Fra den opprinnelig betydningen om «guddommelig varsel» fikk ordet en endret betydning til det som være forferdelig vesener, dagens betydning av «et skrekkelig, fryktinngytende vesen». På angelsaksisk i førnormanniske England, ble monsteret Grendel i det angelsaksiske eposet Beowulf beskrevet som et aglæca, et ord beslektet med aglæc, «ulykke, terror, nød, undertrykkelse».[17]
«Monstre dukker ikke opp fra et kulturelt tomrom; de har en litterær og kulturell arv», i henhold til Tina Marie Boyer, professor i tysk middelalderlitteratur ved Wake Forest University i USA.[19] I den religiøse konteksten til antikkens grekere og romere ble monstre sett på som tegn på «guddommelig misnøye», og det ble antatt at fødselsskader var spesielt illevarslende, og var «en unaturlig hendelse» eller «et avvik i naturen».[20]
Monstre er imidlertid ikke nødvendigvis utelukkende en vederstyggelighet. Eksempelvis kunne den romerske historikeren Suetonius beskrive en slanges fravær av bein eller en fugls evne til å fly som monstrøse, siden begge er «mot naturen».[21] Ikke desto mindre etablerte de negative konnotasjonene av ordet seg raskt, og på tiden til dramatikeren og filosofen Seneca den yngre hadde ordet utvidet seg til sin filosofiske betydning, «en visuell og grufull åpenbaring av sannheten».[22]
Til tross for dette er mytologiske monstre som Hydra og Medusa ikke forstått som naturlige vesener, men guddommelige enheter. Dette ser ut til å være et tilbakehold fra urindoeuropeisk religion og andre trossystemer, der skillene mellom «ånd», «monster» og «gud» var mindre tydelige.[23]
Monstre i fiksjonen er lang. For eksempel er Grendel i det nevnte episke diktet Beowulf et arketypisk monster: deformert, brutal og med enorm styrke plyndrer han en menneskelig bosetting hver natt for å drepe og spise på ofrene sine.[24] Det moderne litterære monsteret har røtter i eksempler som monsteret i Mary Shelleys Frankenstein og vampyren i Bram Stokers Dracula.
Monstre er en basisvare i fantastisk litteratur, skrekkfilm og science fiction (hvor monstrene ofte er utenomjordiske som ikke kan bli forstått, særskilt i Alien – den 8. passasjeren). Det finnes også en undersjanger av monstererotikk, en undersjanger av erotisk fiksjon som involverer seksuelle møter mellom monstre og mennesker.[25]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
