østerriksk-sveitsisk sanger og skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Udo Jürgens (født som Udo Jürgen Bockelmann 30. september 1934 i Klagenfurt i Østerrike, død 21. desember 2014 i Münsterlingen i Sveits[15]) var en østerriksk populærmusiker hvis karriere varte i over 50 år. I sine siste leveår hadde han både østerriksk og sveitsisk statsborgerskap.[16]
| Udo Jürgens | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Jürgen Udo Bockelmann 30. sep. 1934[1][2][3][4]  Klagenfurt (Østerrike)[2] | ||
| Død | 21. des. 2014[5][2][3][4] (80 år) Münsterlingen (Sveits, Thurgau)[6][2] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger, komponist, pianist, plateartist | ||
| Ektefelle | Panja Jürgens (1964–1989) (avslutningsårsak: skilsmisse) Corinna Jürgens (1999–2006) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Partner(e) | Sabrina Burda (1990–1994)[7][8][9] Corinna Jürgens (1978–1989)[10] Michaela Moritz (–2014) Corinna Jürgens (1997–1999) | ||
| Far | Rudolf Bockelmann | ||
| Mor | Käthe Arp | ||
| Søsken | Manfred Bockelmann John Bockelmann | ||
| Barn | John Jürgens[9] Jenny Jürgens Gloria Burda[11][8][7][9] Sonja Jürgens | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Sveits | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof[12] | ||
| Utmerkelser | 20 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994)
Goldene Feder (2000) Ehrenring der Stadt Wien Romy (2011) Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien Stort utmerkelse for fortjenster for republikken Østerrike Steiger Award Bambi-prisen (1970) Amadeus Austrian Music Award (2000) Østerriksk æresprofessor Vinner av Eurovision Song Contest[13] Paul Lincke-prisen (1981)[14] Osgar (2008) Berliner Bär (2007) Goldene Stimmgabel (1984) Goldene Stimmgabel (1986) Goldene Stimmgabel (1992) Goldene Stimmgabel (2001) Echo Pop for livsverk (1994) Swiss Music Awards | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Udo Bolán, Udo Jürgens | ||
| Sjanger | Popmusikk, slager, chanson | ||
| Instrument | Piano, vokal | ||
| Aktive år | 1957–2014 | ||
| Nettsted | https://www.udojuergens.de/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Der Mann mit dem Fagott, Merci Chérie, Ich war noch niemals in New York, Lieb Vaterland, Die Krone der Schöpfung | |||
| Signatur | |||
 | |||
Jürgens ble født som sønn av tyske foreldre i Klagenfurt. Hans mor Käthe (født Arp; født 9. august 1908) stammet fra Prasdorf i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein. Hans far Rudolf ble født som sønn av den tyske bankdirektøren Heinrich Bockelmann den 14. desember 1904 i Moskva og flyktet etter utbruddet av første verdenskrig med sine foreldre til det nøytrale Sverige. Etter krigen slo hans foreldre seg ned på Gut Schloss Ottmanach i Kärnten, som Jürgens' bestefar hadde skjenket sine fem sønner. Faren var fra 1938 til 1945 og igjen fra 1954 til 1958 borgermester for Ottmanach.[17] Han døde 2. april 1984. Jürgens' onkel på morssiden var dadaisten Hans Arp. En onkel på farssiden, Werner Bockelmann (SPD), var fra 1957 til 1964 Oberbürgermeister i Frankfurt am Main. En annen onkel, Gert Bockelmann, bodde på Gut Barendorf ved Lüneburg, som senere ble en Heimvolkshochschule, og var tidvis borgermester der.[18] Udo Jürgens' onkler Erwin Bockelmann og Jonny Bockelmann var i oljeindustrien. Den broren som er påtenkt i visen «Mein Bruder ist ein Maler», Manfred Bockelmann, var en kjent maler og fotograf.[19]
I 1950 vant Udo Jürgens en komponistkonkurranse arrangert av Østerrikes nasjonale kringkaster ORF med sangen «Je t'aime». Han skrev verdenshiten «Reach for the Stars» i 1961, som ble sunget av Shirley Bassey. I 1964 representerte han Østerrike for første gang i konkurransen med sangen «Warum nur warum», og ble nummer fem. Storbritannias deltaker, Matt Monro, var så imponert at han lagde sin egen versjon av sangen med engelsk tekst (kalt «Walk Away») som nådde fjerdeplass på listene i Storbritannia og 23. plass i USA. Hans sang «Sag ihr, ich lass sie grüßen» ble nummer fem i Eurovision Song Contest 1965, og i 1966 vant han konkurransen med sangen «Merci, Chérie», som senere ble en engelskspråklig hit med Vince Hill.
I årene som fulgte skrev han noen av sine mest kjente sanger, som «Griechischer Wein», «Aber bitte mit Sahne», «Mit 66 Jahren» og - en av hans største suksesser - «Buenos Días, Argentina», som han fremførte sammen med det tyske landslaget i fotball i 1978. Fordi han alltid spiller piano, har Jürgens noen ganger blitt sammenlignet med Billy Joel. Men mens Joel blir støttet av et rockeband, spilte Jürgens sammen med et storband.
På konserten hans i Wien i 1992 møtte over 220 000 mennesker opp, og dette er fremdeles et av de største tilskuerantallene som har forekommet i Europa.
Han opptrådte alene på turneer og fjernsyn, både i TV-programmer og filmer laget for TV. Han samlet vanligvis mange tilhørere fra alle aldersgrupper. Sin siste tv-opptreden hadde han i desember 2014, en drøy uke før sin død.[20] Udo Jürgens, som var ateist og sosialt engasjert, tilhørte den politiske venstresiden, noe som fremkom i tekster som «Lieb Vaterland», «Café Größenwahn», «Ein ehrenwertes Haus» og «Rot blüht der Mohn». Han tok avstand fra den internasjonale våpenopprustningen («Traumtänzer») og var en talsmann for liberal innvandringspolitikk og et samlet Europa.[16][21][22] Jürgens skrev og fremførte over tusen sanger, utga femti musikkalbum og solgte rundt 105 millioner enheter, noe som gjør ham til en av de mest suksessrike komponister og sangere gjennom tidene.[15] Han døde av hjertesvikt i en alder av åtti.[23] Han er bisatt i en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof. I samsvar med egne ønsker ble hans urne plassert over bakken. Den er innfelt i et hvitt, tildekket marmorflygel som er skapt av hans bror, billedhuggeren Manfred Bockelmann.[24]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
