UNIFIL

United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) (FNs midlertidige styrke i Libanon), fredsbevarende FN-styrke opprettet i forbindelse med Israels invasjon i 1978 under den libanesiske borgerkrigen. Den ble opprettet ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 425 av 18. mars 1978 for

• å bekrefte israelske styrkers tilbaketrekking fra Sør-Libanon
• å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet
• å bistå Libanons myndigheter med å gjenopprette en fungerende lokaladministrasjon i området

Sisu, lett hjul-panservogn (PPK), arvtaker til M113

UNIFIL
Basisdata
Aktiv		1978–
Etablert		1978
Overordnet enhet		Department of Peacekeeping Operations
Type		fredsbevarende FN-styrke
Operativt oppdrag
Konflikter		Libanon

Posisjon 7-16, Al Yatun, en av UNIFILs (DUTCHBATT) baser i Libanon, i 1981

UNIFILs mandatperiode forlenges med jevne mellomrom. Mandatet ble justert ved Israels invasjon i 1982, tilbaketrekning i 2000 og mest vesentlig under krigen i 2006 (FN sikkerhetsråds resolusjon 1701).

Per 31. august 2017 bestod styrken av 10 541 soldater.^[1]

UNIFIL har hatt deltakelse fra Norge, Nederland, Nigeria, Senegal, Fiji, Irland, Finland, Frankrike, Ghana, Kina, Nepal, Canada, Iran, Sverige, Italia, India, Polen, Ukraina, Estland og en rekke andre land.

Totalt har UNIFIL hatt et tap på 297 mann i uniform, åtte internasjonale sivile og sju lokalt ansatte (per februar 2017).^[2] Irland er det landet som har tatt størst tap i løpet av operasjonens historie. I løpet av de 20 årene Norge bidro med soldater, fra 1978 til 1998, mistet 21 norske FN-soldater livet i UNIFIL.

FN-soldatenes operasjonen er regulert av et Omforent memorandum (MOU)

Historikk

I de første kontingentene var det PLO, PFLP, falangistene og israelske styrker som ga utfordringer.

I 2024 er bildet et helt annet: Hezbollah har fått etablert en operativ inndekning i området som veier tungt. Dermed er det taktisk-operative bildet av Sør-Libanon i 2024 er et helt annet enn i tiden da Norbatt i sin tid deployerte for 46 år siden, her uttrykt av en ny generasjon offiserer:

Slik blir det til at UNIFIL, med alle sine soldater og pansret materiell, ikke får sett annet enn hva Hezbollah tillater den å se, og får gjort enda mindre enn de får sett. Alle i UNIFIL vet dette, og alle andre aktører i regionen vet dette. En elefant i rommet det ugjerne tales om.

Oberstløytnant Geir Gabrielsen, NRK 14. januar 2024

Ifølge oberstløytnant Geir Gabrielsen er styrken i 2024 i praksis blitt nøytralisert av Hizbollah (i motsetning til tidligere). Så i 2024 er Unifil ikke lenger i stand til å utføre oppdraget, noe alle parter er kjent med.^[3] Som det framgår lenger oppe i artikkelen, var ikke dette tilfelle da NORBATT inngikk som del av UNIFIL-styrken: Da var det i stor grad Israel og PLO, med hvert sitt motiv, som ga de norske styrkene utfordring. Så uttalelsen til Gabrielsen gjelder kun i dag - og IKKE da norske soldater ble utstasjonert, på tross av stor motstand fra Israel. For de norske styrkene løste faktisk del primærmandatet i sitt tildelte oppdrag, i motsetning til Gabrielsens omtale om UNIFIL i 2024.

1978 til 1985

1985 til 2000

2006–2024 UNIFIL II

Krigen mellom Israel og Hizbollah i 2006 resulterte i en ny fase for UNIFIL i Sør-Libanon. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701 ble vedtatt 11. august 2006 og skulle sikre at våpenhvile trådte i kraft 14. august. Resolusjonen innebar at UNIFILS tilstedeværelse skulle økes fra 2000 til 15 000 soldater. De skulle bistå det libanesiske forsvaret i avvæpningen av Hizbollah. Israel skulle trekke seg ut av Libanon, mens Hizbollah skulle frigi israelske fanger og avvæpnes i henhold til resolusjon 1559 (2004) og 1680 (2006). Hizbollah avviste å la seg avvæpne, men erklærte at de frivillig ville avvæpne styrkene sør for Litanielven. Libanons forsvarsminister erklærte at de ikke ville tvinge gjennom en slik avvæpning og FN erklærte at de ikke hadde direkte mandat til å avvæpne, men kun til å bistå Det libanesiske forsvaret. Hizbollah valgte i stedet å ruste opp, og fortsatte med angrep mot Israel. Israel svarte med gjentatte krenkinger av libanesisk luftrom, mens det libanesiske forsvaret forholdt seg nøytralt og UNIFIL forble maktesløs.^[4]

Ledere

Fra	Til	Navn	Land
23. mars 1978	februar 1981	Emmanuel A. Erskine
februar 1981	mai 1986	William «Bull» O'Callaghan
juni 1986	juni 1988	Gustav Hägglund
juli 1988	februar 1993	Lars-Eric Wahlgren
februar 1993	februar 1995	Trond Furuhovde
april 1995	1. oktober 1997	Stanisław Woźniak
februar 1997	september 1999	Jioji Konousi Koronte
30. september 1999	1. desember 1999	James Sreenan (konstituert)
16. november 1999	15. mai 2001	Seth Kofi Obeng
15. mai 2001	17. august 2001	Ganesan Athmanathan
17. august 2001	17. februar 2004	Lalit Mohan Tewari
17. februar 2004	2. februar 2007	Alain Pellegrini
2. februar 2007	28. januar 2010	Claudio Graziano[5]
28. januar 2010	28. januar 2012	Alberto Asarta Cuevas
28. januar 2012	24. juli 2014	Paolo Serra[6]
24. juli 2014	24. juli 2016	Luciano Portolano[6]
24. juli 2016	7. august 2018	Michael Beary[7]
7. august 2018	28. februar 2022	Stefano Del Col[8]
28. februar 2022		Aroldo Lázaro Sáenz[9]

Norsk deltakelse

Utdypende artikkel: Den norske FN-styrken i Libanon

Den norske delen av UNIFIL-styrken som deployerte ved påsketider 1978 besto opprinnelig av en bataljon, NORBATT, med en helikopterving, ett verkstedkompani samt bemanningsbidrag til et tungt feltsykehus ute ved kysten. UNIFIL hadde en sterk norsk deltakelse fra 1978 til 1998, med til sammen 21 326 mann, deriblant:

• infanteribataljonen Norbatt
• verkstedkompaniet Normaintcoy
• utrykningsstyrken Force Mobile Reserve
• helikoptervingen Norair
• feltsykehuskompaniet Normedcoy
• kontingentstab
• transportledelseelement i Beirut og militærpoliti i Naqoura

Fra august 2008 til august 2009 – CIMIC Unit

• 5 offiserer deltar i multinasjonal CIMIC Unit (HQ) – direkte underlagt FC

Hizbollah var ingen aktør i Norbatt's AO i 1978. Israel agerte den gang via Major Haddads styrker, den kristne militære styrke med base i Marajoun. Med Israels velsignelse og støtte ble den norske kontingenten trakkasert med TBK-granatild flere ganger. ^[10] I de første norske kontingentene var det PLO, PFLP, falangistene og israelske styrker som ga utfordringer. Norbatt sto opp i mot militære mottrekk på et vis ingen hadde forventet.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har beskrevet det slik:^[11]

Jeg er stolt over å ha tjenestegjort sammen med så mange bra folk som jeg gjorde i Libanon. Mange år senere, i desember 2006, ga US Army ut Field Manual 3.24 Counterinsurgency. Da jeg senere leste hva som lå i det amerikanske begrepet counterinsergency, det å motvirke et opprør i befolkningen, slo det meg at vi i den norske bataljonen i Libanon gjorde mye av det som general David Petraeus og flere eksperter mente var nøkkelen for å lykkes.

Eirik Kristoffersen, Jegerånden 2023: 86

I Libanon var det lett utstyrte soldater, lite tilgang på etterretninger, et svært defensivt mandat og norske soldater som kun hadde det til felles at de var frivillige som hadde gjennomført førstegangstjeneste. Likevel mener jeg de norske soldatene i Libanon oppnådde mye. Resultatene kom mer på tross av enn på grunn av forutsetningene som var gitt. Etter hvert som jeg tilbragte mer og mer tid i Afghanistan, tenkte jeg tilbake på hva norske soldater oppnådde i Libanon og hvorfor resultatene på noen områder var bedre. Med enkle midler klarte de norske soldatene i Libanon å få tillitt i lokalbefolkningen. Uten nevneverdig oppfølging hjemmefra eller fra FN løste vi oppgavene vi fikk.

Eirik Kristoffersen, Jegerånden 2023: 79

Ettervirkninger av utenlandstjeneste i krigs- og konfliktområder

Psykiske ettervirkninger av militær utenlandstjeneste i stridende områder ble først allment kjent etter 2000, selv om det så tidlig som i 1993 ble gjort en stor undersøkelse av tidligere UNIFIL-mannskap der det ble rapportert «stressreaksjoner, som skvettenhet, søvnvansker, mareritt, skyldfølelse og gjenopplevelser av hendelser fra tjenesten». Undersøkelsen viste også at antall selvmord og andre voldsomme dødsfall var høyere enn forventet.

Angstlidelsen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er blitt mer klarlagt og det finnes flere undersøkelser som viser at selvmord og annen voldsom død er høyere blant personell som avtjener og at skilsmisser forekommer hyppigere blant de som har avtjent slik tjeneste.

Referanser

1. Peacekeeping Fact Sheet, De forente nasjoner. Lest 8. oktober 2017.
2. Fatalities by mission and appointment type, De forente nasjoner. Lest 14. april 2017.
3. Gunnar Gabrielsen (14. januar 2023). «Maktesløse styrker Ingen tror på FN i Gaza. Kanskje ikke engang FN selv.». NRK. Besøkt 14. januar 2024. «Og UNIFIL, som daglig ser raketter og missiler fly rett over operasjonsområdet, har ikke kunne gjøre noe, og knapt kommet med en eneste uttalelse selv. Og ingen har pekt på UNIFIL som en aktør med evne til å kunne stagge fiendtlighetene.»
4. Dagres, Holly (29. juli 2019). «Lebanon is incapable of implementing UN Security Council Resolution 1701». Atlantic Council (på engelsk). Besøkt 18. juni 2024.
5. «Mission Leadership». Unifil.unmissions.org. Arkivert fra originalen 6. mars 2010. Besøkt 5. august 2010.
6. «Al generale Serra il comando dell'Unifil». Tg1.rai.it. Besøkt 23. februar 2012.
7. «Secretary-General Appoints Major General Michael Beary of Ireland Head of Mission, Force Commander, United Nations Interim Force in Lebanon». United Nations. Besøkt 28. mai 2016.
8. «Maj. General Stefano Del Col of Italy – Head of Mission and Force Commander of the United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL)». United Nations. Besøkt 12. juli 2018.
9. «MAJOR GENERAL AROLDO LÁZARO TAKES UP DUTIES AS UNIFIL HEAD OF MISSION AND FORCE COMMANDER». United Nations. Besøkt 28. februar 2022.
10. Per Jevne (2010). «Rapport fra Norbatt 1 - Libanon 1978». Såret soldat. Kolofon. s. sider=20,22. ISBN 978-82-300-0667-2. «...Dersom bataljonen hadde hatt bombekastere hedde den blitt tvunget til å besvare den krumbaneilden bataljonen ble lagt under..." "...På tidspunkt med direkte beskytning og trussel om angrep fra PLO på den ene siden og umedgjørlige falangister som laget store vanskeligheter for bataljonens gruppering på den andre siden,...»CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link)
11. Kristoffersen, Eirik Jegerånden. Gyldendal, 5. opplag 2023, ISBN 978-82-05-54716-2.

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) United Nations Interim Force in Lebanon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• United Nations Interim Force in Lebanon UNIFILs nye offisielle hjemmeside
• United Nations' Interim Force in Lebanon
• UiO: Selvmordsforebygging – også i FN-styrkene?
• PDF-kart over UNIFILs område
• Norsk Veterannettverk – UNIFIL-veteraner