Thorvald Meyers gate er en gate på Grünerløkka i Oslo, oppkalt etter eieren av Grünerløkka, grosserer Thorvald Meyer (1818–1909) som startet utparselleringen av tomtene i 1860.
Thorvald Meyers gate | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Thorvald Meyers gate (1–78C) | ||
Land | Norge | ||
Bydel | Sagene, Grünerløkka | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navngivning | 1864 | ||
Navnebakgrunn | Thorvald Meyer | ||
Tilstøtende | Sandakerveien, Biermanns gate, Sannergata, Hesselbergs gate, Schleppegrells gate, Paulus' plass, Seilduksgata, Helgesens gate, Grüners gate, Sofienberggata, Nordre gate, Korsgata, Leirfallsgata, Søndre gate, Ruth Reeses plass | ||
| |||
Thorvald Meyers gate 59°55′21″N 10°45′33″Ø | |||
Gata er cirka 1,4 kilometer lang og starter i nord i krysset med Biermanns gate og Sandakerveien. Nord for Sannergata het gata opprinnelig Fossveien; den delen av gata ligger i Bydel Sagene, resten tilhører Bydel Grünerløkka.
Thorvald Meyers gate er hovedgate i Bydel Grünerløkka og bydelens viktigste forretningsgate. Den er en sentral kollektivgate med trikk- og bussruter. Parkene Birkelunden, Olaf Ryes plass og Schous plass ligger inntil gata. Nummereringen av gata starter i nord og går mot sentrum, ulikt mønsteret for gatenummerering i Oslo.
Gata ble oppgradert med nytt dekke og nye trikkeskinner i 2019 og 2020. Deler av gata ligger innenfor det fredede området Birkelunden kulturmiljø.
Nr | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
2–8 | Det tidligere anlegget til Ringnes bryggeri. Inngår nå i Ringnes Park, som dekker et helt kvartal og omfatter adressene Thorvald Meyers gate 2–14, Sannergata 6, Biermanns gate 9–11 og Toftes gate 2–10.[1][2] | |
15 | Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[3] Strykejerngård i krysset ved Øvrefoss. Tre etasjer. Pusset fasade i 2. og 3. etasje. | |
17 | Nummeret omfatter tre bygninger: 17A (bildet) mot Thorvald Meyers gate, 17B mot Øvrefoss og 17C i bakgården. To leiegårder i fire etasjer samt fabrikkbygning (ark. Ingvar Hjorth) oppført 1889–90 for Thorvald Meyer.[4] Fredet etter Plan- og bygningsloven.[5] | |
17B | Leiegård (ark. Ingvar Hjorth) oppført 1889–90 som resten av nr. 17, med fasade mot Øvrefoss. Fredet. | |
18 | Sannergården (ark. Otto Holm), bolig- og forretningsgård på hjørnet ved Sannergata oppført 1894–95.[6] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Listeført.[7] | |
19 | Leiegård (ark. Anselm Liljeström) byggemeldt 1889 for P. Berntsen.[8] Fire etasjer i pusset tegl. Fredet etter PBL.[9] | |
20 | Listeført boliggård fra 1893[10] på hjørnet ved Hesselbergs gate. Fire etasjer med pusset fasade og brukket hjørne. | |
23 | Der dagens nr. 23 står, stod tidligere to gårder med nr. 21 og 23.[11] Nr. 21 var en murgård i fire etasjer og nr. 23 en murgård i tre etasjer som på slutten av 1800-tallet hadde samme eier som nr. 25.[12] Dagens boliggård i fem etasjer (ark. Narud-Stokke- Wiig v/ Ole Wiig) ble oppført 1989 for Oslo Byfornyelse.[1] Hjørnegård nord for Schleppegrells gate og vest for Birkelunden. Pusset fasade og brukket hjørne med balkonger. Fredet.[13] | |
25 | Hexeberggården (ark. Ingvar Hjorth), bolig- og forretningsgård byggemeldt 1890 for Carl Olsen Hexeberg.[12] Hjørnegård sør for Schleppegrells gate. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Fredet.[14] | |
26 | Fredet hjørnegård ved Hesselbergs gate (som også omfatter adressen Hesselbergs gate 1) oppført i siste kvartal av 1800-tallet.[15] Fire etasjer i pusset tegl med brukket hjørne. Her ble restaurant Sult åpnet i 1996 og baren Tørst i 1998.[1][16] Disse har siden flyttet og utviklet seg til et restaurantkonsern, og det er per 2024 kafévirksomhet i gateetasjen (og boliger i øvrige etasjer). | |
27 | Bolig- og forretningsgård tegnet av Ingvar Hjorth, som fikk den oppført for egen regning i 1888.[4] Hjørnegård like nord for Paulus kirke. Fire etasjer i pusset tegl med brukket og avrundet hjørne og et lite hjørnetårn med takterrasse. Kvaderpuss i gateetasjen og for øvrig relativt enkel fasade. Fredet.[17] | |
30 | Bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer med pusset fasade som fremstår som forenklet i forhold til det opprinnelige. Fredet etter Plan- og bygningsloven i 2006; fredningen omfatter også to bakgårdsbygninger.[18] | |
30B | Bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer med pusset fasade. Fredet sammen med bakgårdsbygningen, som har nr. 30C.[19] | |
31 | Paulus kirke | |
32 | Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[20] Fire etasjer i pusset tegl- Enkel nyrenessanse der vinduene i andre etasjer er omgitt av pilastre. | |
33A–B | Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1891. Hjørnegård nedenfor Paulus kirke. Fire etasjer med pusset fasade og brukket hjørne. Tårnmarkering på hjørnet. Fredet i likhet med mye av kvartalet.[21] | |
33C | Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[22] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Karakteristiske pilastre omgir vinduene i 2.–4. etasje. Nyrenessanse. | |
33D | Bolig- og forretningsgård på hjørnet nord for Seilduksgata som ifølge Riksantikvaren er oppført i 1891, men det står 1899 på hjørnet. Fire etasjer i pusset tegl med brukket hjørne og tårnmarkering samt loftsetasje med takarker. Inngår i et fredet bygningsmiljø.[23] | |
34 | Bolig- og forretningsgård (ark. Eilert Paulsen) på hjørnet ved Helgesens gate, oppført 1899–1900 for kjøpmann Andreas Løvlie.[24] Fire etasjer i gul tegl, mye upusset, men med detaljer i puss og stukkatur. Brukket hjørne med hengende karnapp og hjørnetårn med spir. Listeført.[25] Her åpnet i 1939 Halvorsens Bokhandel, som også drev forlagsvirksomhet og utgav Torbjørn Egners bøker. Max Manus brukte et rom i kjelleren som radiorom under krigen. Manus var ansatt i bokhandelen og brukte stensilmaskin til mangfoldiggjøring av illegale aviser.[1] | |
35–41 | Fire bolig- og forretningsgårder oppført i 1998 som omfattes av den generelle fredningen av bygningsmiljøet rundt Birkelunden.[26] Fem etsajer med pusset fasade. Utenfor nr. 37 er det satt ned to snublesteiner for Sara Kermann[27] og hennes datter Anna,[28] som ble deportert og drept i Auschwitz under krigen. | |
36 | Svenkerudgården, bolig- og forretningsgård (ark. Otto Hom) byggemeldt 1894 for salmaker Ole Jensen Svenkerud.[29] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i andre etasje). Listeført sammen med bakgårdsbygningene 36B og 36C.[30] | |
38 | Grünerløkkens Brand- og Politistation, opprettet 1876.[31] Oppført (ark. Jacob Wilhelm Nordan) 1877.[32] Tre etasjer i pusset tegl, med hevet midtparti. Det måtte utføres reparasjoner på bygget etter en brann i 1942.[33] Politistasjonen og brannstasjonen ble nedlagt i hhv. 1967 og 1973. Bygget ble renovert i 2016 og huset etter det Grünerløkka Seniorsenter og utleieleiligheter samt forretning.[31] Etter ca. 2020 betegnes bygget som Grünerløkka flerbrukshus,[34][35] der seniorsenteret inngår som en av flere funksjoner.[36] Flerbrukshuset drives fra 1. januar 2024 av Bydel Grünerløkka.[37] | |
40 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[38] Tre etasjer i pusset tegl. Fasaden er forenklet i forhold til opprinnelig utsende.[39] | |
42 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[40] Fire etasjer med pusset fasade om har blitt forenklet over tid. Brukket hjørne. | |
43 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[41] Tre etasjer i pusset tegl med brukket hjørne. Omregulert fra Helgesens gate 15.[42] | |
44 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[43] Tre etasjer i pusset tegl med enkel fasade. Brukket hjørne. | |
45 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[44] Tre etasjer i pusset tegl med kvadre og pilastre i fasaden, som ser ut til å være bedre bevart enn mange nabogårders. Listeføringen omfatter også en bakbygning som opprinnelig var stall.[45] | |
46 | En eldre leiegård med butikklokaler i gateetasjen som i 1913–14 ble ombygget til gamlehjem for Paulus menighet.[1] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med høye takarker fra senere utbygging. Her åpnet Frank Varner sin første butikk i 1962.[46] Midt på frontens førsteetasje er det passasje til bakgården med det tidligere Paulus menighetshus (oppført 1914–17).[47] Menigheten solgt både hovedgården og menighetshuset i 1997, og menighetshuset var rivningstruet før det ble besluttet bevart. Vernet etter PBL.[48] | |
47 | Listeført bolig- og forreteningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[49] Tre etasjer i pusset tegl. | |
48 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Fasaden er forenklet i forhold til det opprinnelige. Listeføringen omfatter også en bakgårdsbygning.
Her bodde Edvard Munch med sin familie fra 1875 til 1877, da familien flyttet til Fossveien 7.[50][51] | |
50 | Murgård i tre etasjer fra tidlig i 1870-årene[1][52] samt en rekke bygninger i bakgården som kom til etterhvert.[53] Olaf Munthe (bror til Gerhard Munthe og Margrethe Munthe) drev bakeri her fra 1881, og bakerivirksomheten ble fortsatt til 1950-årene.[1][52] Listeført.[53] | |
51 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[54] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Det finnes også en bygning i bakgården. I 1935 hadde den 15 leiligheter, og det oppstod en brann der en dramatisk redningsaksjon måtte til.[55] | |
52 | Leiegård (ark. Johannes Wücherpfennig) byggemeldt 1870 for tømmermester Gundersen. Butikklokaler innredet 1899 etter planer av Eduard Carlén.[56] Tre etasjer i pusset tegl. Det har vært en rekke forskjellige typer forretninger i gateetasjen gjennom årene.[57] Listeført.[58] | |
55 | Bolig- og forretningsgård på hjørnet nord for Olaf Ryes plass byggemeldt ca. 1872 ved snekker Jens Gulbrandsen.[59] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, brukket hjørne. De to øvre etasjene har beholdt mye av sitt opprinnelige stiluttrykk, mens gateetasjen med forretninger er endret over tid. Listeført.[60] | |
56A | Metodistkirken på Grünerløkka | |
56B | Bolig- og forretningsgård ved siden av metodistkirken, i likhet med denne oppført av Albert Unger i 1874.[61] To etasjer i pusset tegl. Her var det bokhandel, boktrykkeri og annen kristelig virksomhet. Per 2024 er det serveringsvirksomhet i gateetasjen. Listeført.[62] | |
58 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[63] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeføringen omfatter også 58B i bakgården. | |
59 | Halléngården, opprinnelig oppført 1880 etter tegninger av Anselm Liljeström, endret 1931 i forbindelse med forretningslokaler etter tegninger av Ole Sverre. Fredet.[64] | |
60 | Bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[65] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført sammen med bakgårdsbygningen. | |
61 | En nokså atypisk gård for ormådet, en bygård i én etasje samt loftsetasje oppført 1878 ved murmester Jens Johnsen.[66] Gården har vært tilholdssted fror variert næringsvirksomhet. Det var bakerilokaler i kjelleren fra tidlig av, og bakermester Olaus Fredrik Rasmussen, som også kunne titulere seg som sukkerbaker (konditor), ble gårdeier i 1881. Det var også bl.a. såpeutsalg, hanskeforretning og melkeutsalg i gården, som i 1891 ble overtatt av bakermester Olaf Munthe (bror til Gerhard Munthe og Margrethe Munthe). Fra 1960-årene holdt en optikerforretning til i gården i flere tiår; på 2020-tallet er det serveringsvirksomhet i gateetasjen. Gården er vernet etter Plan- og bygningsloven.[67] | |
62 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[68] Tre etasjer i pusset tegl. Bygningen mot gaten er 62A, og i bakgården står en bygning med 62B og 62C. | |
63–67 | Tre bolig- og forretningsgårder fra sent 1800-tall der konfeksjons- og manufakturforretningen Petrine Nielsen holdt til i en årrekke, grunnlagt av Petrine Nielsen (1879–1934).[69] Den begynte som en liten forretning og ekspanderte kraftig etter at sønnen overtok i 1917. Virksomheten ble solgt til Adelsten i 1972.[1] Et blått skilt til minne om Petrine Nielsen er festet på veggen i nr. 67. På 2020-tallet er gateetasjen preget av serveringssteder og forskjellige forretninger. Listeført.[70][71][72]
I en loftsleilighet bodde den jødiske frukt- og tobakkhandleren Salomon Lurje sammen med sin kone Lisa ved krigens utbrudd. Han ble deportert i 1943 og drept i Auschwitz, mens Lisa kom seg over til Sverige. Lurje er minnet med en snublestein i fortauet utenfor gården.[73] | |
64 | Bolig- og forretningsgård fra 1868.[74] To etasjer samt senere innredet loftsetasje. Karen Hulda Bergersen bodde sammen med sin mor i en liten leilighet her før hun giftet seg med Arne Garborg.[75] Fasaden er dramatisk endret siden den tid. Listeført sammen med en bakbygning. | |
66 | I vestkant av Schous plass, ut mot Thorvald Meyers gate, står en murgård fra 1880-årene i tre etasjer. Den nordlige gavlveggen var fra 2005 preget av en Freia-reklame, men fra 2018 er en reklame for Mills å se der i stedet.[1] Listeført.[76] | |
69 | Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[77] Fire etasjer i pusset tegl. | |
70 | Bolig- og forretningsgård fra slutten av 1800-tallet på hjørnet ved Korsgata i nedkant av Schous plass. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Listeført.[78] | |
71 | Bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet over Nordre gate.[79] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Listeført. Eugen Nielsen, stifteren av partiet Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), hadde kontor her.[80][81] | |
73 | Til nr. 73 hører tre gårder: A, B og C. 73A er den grønne gården til høyre på bildet, som vender mot Nordre gate. Den ble tegnet av Peter Thane og oppført i 1935.[82] Den listeførte hjørnegården (73B) ble oppført i 1869.[83] Den grønne gården til venstre er 73C. | |
85 | Stor hjørnegård (ark. Wilhelm von Hanno på hjørnet ved Leirfallsgata oppført for Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i to etapper: den ene fløyen fullført i 1871, den andre i 1878.[84][85] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Gården hadde opprinnelig 96 småleiligheter. Under byfornyelsen i 1979–81 ble leiligheter slått sammen, slik at antallet ble redusert til 32.[84] Gården er listeført.[86] | |
87 | På hjørnet nedenfor Leirfallsgata stod tidligere to murgårder med henholdsvis to og fire etasjer, begge med adresse Thorvald Meyers gate 87.[87][11] Gården med fire etasjer var merket «75», et tall som skal stamme fra før en omnummerering i 1880.[88] I dette området oppførte OBOS i 1988 et gårdskompleks[89] med adresse Leirfallsgata 11 og 9 samt Thorvald Meyers gate 87. Fire etasjer med rød tegl i fasaden. Brukket hjørne. Volumet i delen mot Thorvald Meyers gate er påfalende likt det til den tidligere fireetasjersgården. | |
89 | På hjørnet ved Søndre gate står en forretnnigsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[90] To etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Det var tidligere møbelforretning i gården, men på 2020-tallet huser den et skjenkested. Vernet etter PBL. |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.