norsk munk, skribent, historiker og katolsk prest From Wikipedia, the free encyclopedia
Theodoricus monachus eller bare Theodoricus var en norsk geistlig i siste halvdel av 1100-tallet. Han skrev en historie på latin om Norges konger kalt "De antiquitate regum Narwagiensium" eller oversatt til norsk som Historien om de gamle norske kongene eller bare "Om de norske kongene".[1]
Theodoricus monachus | |||
---|---|---|---|
Født | 12. århundre | ||
Beskjeftigelse | Munk, skribent, historiker, katolsk prest | ||
Nasjonalitet | Norge |
Det har vært foreslått at hans egentlige navn var Tjodrek eller Tore.[2][3][4] Navnet Tjodrek ble imidlertid lenge ansett som usannsynlig.[1] Det er i dag enighet om at han het Tore, for det er rimelig sikkert at han var norsk, og navnet Tjodrik ble ikke brukt i Norge, men på Island.[5] I 1939 ble det påvist at to norske studenter ved Sankt Victor-klosteret i Paris i andre halvdel av 1100-tallet brukte navnet Theodoricus:
Noen av beretningens avskrivere mente han var en munk, og la det til i manuskriptet. Det er bare benediktinerne som omtales som munker. Noen kobler ham så til Nidarholm kloster i Trondheim,[2] siden det vil være det naturlige benediktinerklosteret å vise til Trondheim. Det er likevel ulike oppfatninger av om dette er rett.[1]
Theodoricus skrev en historie på latin om Norges konger kalt Historien om de gamle norske kongene (De Antiquitate Regum Norwagiensium) en gang i Øystein Erlendsson tid som erkebiskop (1161-88),[2][3] trolig omkring 1180.[2][1] Verket dekker den norske historien fra kongedømmet til Harald Hårfagre og fram til Sigurd Jorsalfare som døde i 1130. Det vil si at han stopper sin fortelling rett før borgerkrigene begynner i Norge. Theodoricus slår fast at han betrakter det som «fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted» som følge av kong Sigurds død.[4]
Theodoricus’ verk er et av de norske synoptiske verkene, og den eldste bevarte fortellinger om de norske kongene. De andre er Historia Norvegiæ som er omtrent samtidig og Ágrip af Nóregs konunga sögum som bygger på boka til Theodoricus. Theodoricus støttet seg på islandske muntlige kilder,[2] og siterer Bibelen flittig. Det er ikke påvist at han har kjent samtidige islandske skrifter,[2] men han har trolig kjent og brukt to tapte skrifter fra middelalderen: Catalogus regum Norvagiensium og Translatio Sancti Olavi.[4]
Theodoricus’ skrift utkom første gang på trykk i Amsterdam i 1684, vel seksti år etter at det var kommet for dagen i et håndskrift i Lübeck. 100 år senere ga Peter Frederik Suhm ut teksten på ny i femte bind av Jacob Langebeks store kildesamling Scriptores rerum Danicarum medii ævi. I 1903 ble den til nå best bevarte teksten funnet i København. Middelalderlatinisten Winfred Lehmann fant ytterligere en avskrift i Berlin i 1935.[1]
Professor Lars Boje Mortensen[7] forsøkte i 2000 å påvise en tidlig forbindelse mellom Norge og nordlige Frankrike. Theodoricus’ verk og et om Olavlegenden, Passio Olavi, bruker begge et langt sitat fra en unik kilde, som var samtidig med helgenkongen William av Jumièges. Sitatet er et betydningsfullt indisium på en intellektuell forbindelse mellom Norge og Frankrike på slutten av 1100-tallet. Mortensen antyder at Theodoricus, sammen med erkebiskop Øystein Erlendsson (1161–88) og andre norske geistlige, spilte en betydelig rolle i å utvikle den norske corpus av offisielle tekster på denne tiden, inkludert Passio Olavi.[8][9]
Theodoricus er en av hovedpersonene i Anka Borchs historiske ungdomsroman Torarin (1961).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.