art av andefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Stripegås (Anser indicus) er en monotypisk art i andefamilien og inngår i slekten Anser. Arten hekker naturlig i høyereliggende (typisk 4 000–5 300 moh.) våtmarksområder i Sentral-Asia, hovedsakelig i Mongolia og Kina, mens fuglene gjerne overvintrer fra Pakistan til Myanmar. Arten har også blitt introdusert til land i Europa, blant annet til Nederland.[3] Fugler fra de introduserte populasjonene i Europa har hekket i Norge.
Stripegås | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Anser indicus Latham, 1790 | |||
Synonymi | |||
Eulabeia indicus | |||
Populærnavn | |||
stripegås[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Slekt | Anser | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
Fremmed art (PH) | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
LO — Lav risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | innsjøer på fjell | ||
Utbredelse: | Asia | ||
Indiske stripegjess krysser jevnlig Himalaya på sine trekk, og sannsynligvis er det ingen annen fugleart som er i stand til å fly på større høyder enn stripegåsa.
Stripegås blir 71–76 cm og veier typisk 2 000–3 000 g, mens vingespennet utgjør 140–160 cm.[4] Fjærdrakten er hovedsakelig blekgrå. Hodet er i hovedsak hvitt med to karakteristiske gråsorte tverrmarkeringer, der den ene strekker seg fra øye til øye i ei bua via bakhodet, men den andre er noe mindre distinkt og går i bue litt lenger ned i nakken. Halsen er mørkere grå enn resten av fjærdrakten, og arten har to langsgående hvite striper som skiller framsiden fra baksiden av halsen. Vingespissene er mørkere grå. Nebbet er gul-oransje og har sort tupp ytterst.[4]
Satellittmålinger har registrert stripegjess på 7 290 moh, men det skal være observert overflygninger av Mount Everest (8 848 moh). Forsøk viser at stripegjess er like utholdende i luft med et oksygeninnhold som tilsvarer 8 500 moh (sju prosents oksygeninnhold) som ved havoverflata (21 prosent). I lavlandsluft var ei kontrollgruppe av kystbundne hvitkinngjess like utholdende som stripegjessene, men i luft med lavere oksygeninnhold falt hvitkinngjessenes utholdenhet betraktelig.[5][6]
Inndelingen følger i hovedsak Birds of the World,[7] med noen korreksjoner i gruppen Anserini i henhold til Ottenburghs et al. (2016).[8] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[9][10] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn.
I Norge kan det jaktes på og sankes egg av stripegås slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».[11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.