amerikansk musiker, låtskriver From Wikipedia, the free encyclopedia
Stevland Hardaway Morris (født Judkins;[15] 1950), kjent som Stevie Wonder, er en amerikansk låtskriver, sanger, pianist og harmonikaspiller. Han ble først kjent under artistnavnet Little Stevie Wonder i 1962.
| Stevie Wonder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Stevland Hardaway Judkins 13. mai 1950[1][2][3][4]  (74 år)Saginaw[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, plateprodusent, sanger, pianist, komponist, plateartist, lyriker, vokalist, arrangør, trommeslager | ||
| Utdannet ved | Michigan School for the Blind | ||
| Ektefelle | Syreeta Wright (1970–1972) | ||
| Mor | Lula Mae Hardaway | ||
| Barn | A'isha Morris Keita Morris | ||
| Nasjonalitet | USA Ghana (2024–)[7][8] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2010)[9]
Grammy Lifetime Achievement Award (1996) MusiCares Person of the Year (1999) Rock and Roll Hall of Fame (1989)[10] Presidentens frihetsmedalje Kennedy Center Honors Gershwin Prize (2009) Johnny Mercer Award (2004) Wolf-prisen (kunst) (2021)[11] Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Stevie Wonder, Eivets Rednow, Little Stevie Wonder, El Toro Negro | ||
| Sjanger | Rhythm and blues, soulmusikk, funk,[12] jazz,[13] blues, popmusikk | ||
| Instrument | Piano,[14] munnspill, vokal,[14] Marcodi,[14] klaviatur,[14] slagverk[14] | ||
| Stemmetype | Tenor | ||
| Aktive år | 1961– | ||
| Plateselskap | Motown Records | ||
| Innflytelse | Ray Charles, Benny Benjamin, Jackie Wilson, Duke Ellington, Little Walter, Bob Dylan, Sam Cooke, Frankie Lymon, James Brown, Johnny Ace, Toots Thielemans, King Curtis | ||
| Nettsted | http://www.steviewonder.net | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Stevie Wonder er kjent for sanger som blant andre «I Just Called to Say I Love You» (som vant Oscar for beste sang; produsert av Frank Farian i Frankfurt[16]), «I Wish», «You Are the Sunshine of My Life», «As», «Sir Duke» og «Isn't She Lovely».
På en liste over de 500 beste låtene, The 500 Greatest Songs of All Time, laget av Rolling Stone i 2024 kom «Superstition» på 12. plass.[17]
Da Wonder lå i kuvøse på grunn av tidlig fødsel fikk han trolig for mye oksygen og mistet synet. Allerede da Wonder var i sjuårsalderen begynte han å spille piano, trommer og munnspill. I 1961 signerte han en tiårsplatekontrakt med Tamla Motown.[18] Det var da at moren hans skiftet hans etternavn til Morris.[18] Da han var tolv kom den første plateutgivelsen.
Med sitt jazzede Toots Thielemans-aktige harmonikaspill (kromatisk) har Wonder også spilt på en del av Herbie Hancocks jazz-utgivelser. Han bidro til å plassere synthesizeren i popmusikkens sentrum. Wonder har vært gjest på innspillinger med Busta Rhymes, Sting, Barbra Streisand, Paul McCartney, Frank Sinatra, The Beach Boys, Eurythmics, Snoop Dogg, Travis Scott og Babyface samt flere andre.
I 2005 kom singelen «So What the Fuss» hvor Prince og En Vogue var med, og «Positivity» med Aisha Morris. Flere singler fulgte i 2006 som «From the Bottom of My Heart» og «Shelter in the Rain», og i 2009 «All About the Love Again».
I 2013 avslørte Wonder at han hadde spilt inn nytt materiale til to album, When the World Began og Ten Billion Hearts, i samarbeid med produsent David Foster, som skulle utgis i 2014. Albumene er ennå ikke utgitt. Wonder var med på Celine Dions album Loved Me Back to Life, og fremførte et cover av hans 1985-låt «Overjoyed», utgitt i 2013. Han var også med på to spor på Mark Ronsons album Uptown Special fra 2015, og sporet «Stop Trying to Be God» på Travis Scotts 2018-album Astroworld.
I 2020 kom «Can't Put It in the Hands of Fate», et "socially-conscious" funkspor, og «Where Is Our Love Song», hvor inntektene gikk til organisasjonen Feeding Amerika. «Love One Another» ble gitt ut i 2021, så gikk det fire år til neste singel «Can We Fix Our Nation's Broken Heart» i 2024. Wonder har i alt ti førsteplasser på de amerikanske hitlistene og har hatt mer enn 30 hits på topp ti-listen.[19]
Wonder har blitt tildelt en rekke priser, både for musikken sin og for hans borgerrettighetsarbeid. Per 2024 hadde han vært nominert ti 70 Grammy-priser og vunnet 22.[18] I 1989 ble han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.[18] Han har fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1994 og i 1999 ble han tildelt MusiCares Person of the Year.[20][21] Han mottok også inkludert en Lifetime Achievement Award fra National Civil Rights Museum, utnevnt til en av FNs fredsbud, og han fikk Medal of Freedom av president Barack Obama i 2014. I 2016 fikk en del av hans barndoms gate i Detroit navnet "Stevie Wonder Avenue", han ble også tildelt en æres-nøkkel til byen.
I 2023 ble Wonder tildelt Freedom of the City of Newcastle upon Tyne, England, tildelt som en anerkjennelse av kampanjen hans for å etablere en amerikansk nasjonal fridag for fødselsdagen til Martin Luther King, Jr. Han mottok en medalje for fremragende bidrag til musikk og dans i Amerika, den høyeste utmerkelsen tildelt av Peabody Institute by the Johns Hopkins University. Stevie Wonder har mottatt mange æres doktorgrader ved universiteter som anerkjennelse for sin musikkarriere. Disse inkluderer 4 som Doctor of Music, 7 som Doctor of Humane Letters, 2 som Doctor of Fine Arts og 1 som Doctor of Arts.
Wonder hadde per 2018 9 barn med 5 forskjellige kvinner.[18]
I august 1980 spilte Stevie Wonder i Drammenshallen. 20. september 2008 spilte han i Vikingskipet på Hamar. Søndag 18. juli 2010 var Stevie Wonder i Bergen hvor han holdt sin tredje konsert i Norge. Sommeren 2014 besøkte han Kongsberg Jazzfestival, på deres 50-årsjubileum.
Wonder har vært en stor inspirator for atskillige musikere og mange av hans sanger er blitt innspilt av andre sangere som blant annet «Pastime Paradise» som i Coolios versjon het «Gangsta's Paradise», «As» av George Michael og «I Wish» som Will Smith brukte til filmen Wild Wild West. Blant de artistene som oppgir Wonder som én av de viktigste inspirasjonskildene kan Michael Jackson, Alicia Keys, Maria Carey, George Michael, Sting, Justin Timberlake, Kanye West samt Red Hot Chili Peppers nevnes.
Album (studio, live og soundtrack album)
Samlingsalbum
Singler (utvalg)
1962–1969
1970–1979
1980–1989
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
