![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Eirik_Kvalfoss_1986.jpg/640px-Eirik_Kvalfoss_1986.jpg&w=640&q=50)
Sport i Norge
From Wikipedia, the free encyclopedia
Idrett fra norrøn opprinnelse der "id" betyr virksomhet eller aktivitet, og "drott" betyr kraft, utholdenhet. Opprinnelig viste "idrott" til all form for høyt ansett dyktighet, senere ble kroppslig utfoldelse og fysisk prestasjon mer sentralt. Stortingsmelding 41 (1992) formulerte at "Idrett har med kroppsutfoldelse å gjøre". Det sentrale i idrett er egeninnsatsen og kontroll på egen kropp. Til forskjell fra Sport, hvor et hjelpemiddel er en grunnleggende forutsetning. Eksempler er seilsport, motorsport og hestesport. Skillet mellom idrett og sport blir stadig mindre og i daglig språk brukes begrepene om hverandre.
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Hvis ingen begrunnelse er oppgitt i malen eller på artikkelens diskusjonsside, kan malen fjernes uten videre. |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Eirik_Kvalfoss_1986.jpg/320px-Eirik_Kvalfoss_1986.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Bronselaget_1936.jpg/640px-Bronselaget_1936.jpg)
Idrett er en del av Norges kulturelle mangfold.
Det skilles mellom organisert idrett og uorganisert idrett.
Idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet er statens myndighet innen sportslige spørsmål. Dette omfatter generelle idrettspolitiske og anleggspolitiske spørsmål, spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, tilskudd til lokale lag og foreninger, tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov, internasjonalt idrettsarbeid, antidoping, samt forsknings- og utviklingsarbeid.
Som i mange andre europeiske land er fotball den mest populære sporten.[1] I tillegg er ski- og vintersport populært, og norske toppidrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i disse idrettene. Populære vintersporter er langrenn, skøyter, skihopping, skiskyting og alpine grener.
Kjente idrettsutøvere er blant andre Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard, Oscar Mathisen, John Arne Riise, Ole Gunnar Solskjær, Sonja Henie, Grete Waitz, Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen, Cato Zahl Pedersen, Petter Northug, Kjetil André Aamodt, Jon Rønningen, Andreas Thorkildsen, Petter Solberg, Johann Olav Koss, Marit Bjørgen, Kari Traa, Sigurd Pettersen, Vebjørn Rodal, Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen.
Nettstedet Greatest Sporting Nation rangerer årlig verdens land ut ifra sportslige resultater, både samlet sett og beregnet pr innbygger (Per Capita Cup). Norge kom der på førsteplass i 2010 og 2011, og igjen fra 2017 til 2020.[2] Mye av årsaken til dette tillegges den satsingen Norge gjorde etter sommer- og vinter-OL i 1984, der Norges medaljefangst ble beskjeden. Norges idrettsforbund og Norges olympiske komité etablerte i 1985 «Prosjekt 88», for å bedre resultatene frem mot sommer-OL 1988, og et av tiltakene var etableringen av Olympiatoppen i 1988. Olympiatoppen har til hensikt å etablere samarbeid på tvers av de ulike idrettsmiljøene, og å gi økonomisk støtte til utøvere.[3][4]