norsk skiskytter From Wikipedia, the free encyclopedia
Eirik Kvalfoss (født 1959) er en tidligere skiskytter.
| Eirik Kvalfoss | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. des. 1959 (64 år)Voss | ||
| Beskjeftigelse | Skiskytter | ||
| Utdannet ved | Norges idrettshøgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Aftenpostens gullmedalje (1983) Fearnleys olympiske ærespris (1984) Sportsjournalistenes statuett (1984)[1] | ||
| Sport | Skiskyting | ||
| Høyde | 179 centimeter | ||
| Klubb(er) | Voss Skiskyttarlag | ||
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
Konkurrerte for  | |||
| skiskyting menn | |||
| OL | |||
| Gull | 1984 Sarajevo | 10 km | |
| Sølv | 1984 Sarajevo | 4 x 7,5 km stafett | |
| Bronse | 1984 Sarajevo | 20 km | |
| Verdensmesterskap | |||
| Gull | 1982 Minsk | 10 km sprint | |
| Gull | 1983 Antholz | 10 km sprint | |
| Gull | 1989 Feistritz | 20 km normal | |
| Sølv | 1982 Minsk | 20 km normal | |
| Sølv | 1982 Minsk | 4 x 7,5 km stafett | |
| Sølv | 1985 Ruhpolding | 10 km sprint | |
| Sølv | 1989 Feistritz | 10 km sprint | |
| Sølv | 1990 Oslo | 10 km sprint | |
| Bronse | 1983 Antholz | 4 x 7,5 km stafett | |
| Bronse | 1989 Feistritz | Stafett 4 x 7,5 km | |
| Bronse | 1991 Lahtis | 10 km sprint | |
| Bronse | 1991 Lahtis | 20 km normal | |
| Bronse | 1991 Lahtis | stafett | |
| Verdenscupen sammenlagt: | |||
| 1.-plass 1988/89, tre 2.-plasser og to 3.-plasser | |||
| Antall enkeltseire i verdenscupen: 12 | |||
Kvalfoss markerte seg allerede som junior. Under junior-VM 1979 ble han nr 4 på 10 km sprint.[2] Samme år ble han nordisk juniormester på 10 km og i 1980 ble han nordisk juniormester på 15 km. Året etter vant han sin første verdenscupseier da han vant 20 km i Antholz. Han gikk flere gode løp i verdenscupen og ble nr 4 sammenlagt i sin første sesong som senior.[3]
Under VM i Minsk 1982 vant Kvalfoss sitt første VM-gull, i tillegg til to sølv. Seieren på 10 km sprint var overraskende, og kom etter en sterk avslutning. Østtyskeren Frank Ullrich hadde vunnet 4 VM og OL-gull på rad på distansen, og han ledet etter siste skyting. Kvalfoss fikk en strafferunde mer enn Ullrich og lå 14 sekunder bak. Men på sistesløyfa var det ingen som kunne matche Kvalfoss, og i mål var han 6 sekunder foran Ullrich.[4]
Han forsvarte VM-tittelen i Antholz-83 foran jevngamle Peter Angerer, og han var naturlig nok favoritt på sprinten under OL 1984 i Sarajevo. Kvalfoss innfridde forventningene og tok tre medaljer; gull på 10 kilometer, sølv på stafetten og bronse på 20 kilometer.
Etter at skøytingen ble innført permanent i skiskyting fra 1985 ble det noe vanskeligere for Kvalfoss å hevde seg, men han knep sprintsølvet i VM-85 på rutinen. Midt på 80-tallet var det fem år yngre Frank-Peter Roetsch som taklet overgangen best, og han hadde hegemoniet t.o.m OL i Calgary-88. Hjemmebane-VM 1986 var ingen fullklaff for Eirik, til det var skytingen for svak. Svak var også 87-sesongen, men året etter var han tilbake med andreplass i verdenscupen sammenlagt. I Calgary-OL 1988 måtte han likevel ta til takke med en sjetteplass som best på 20-kilometeren.
I VM i Feistritz-89 vant han igjen VM-gull, denne gang på 20 km. I samme mesterskap tok han sølvet på sprinten, fem sekunder bak Frank Luck, samt bronse på stafetten for Norge. På den utsatte sprinten (fra Minsk) i Holmenkollen 1990 ble det nok et sølv, og også Lahtis-VM -91 ble en suksess med tre bronsemedaljer. Mark Kirchner vant alt, og var den dominerende skiskytter en periode. Kvalfoss deltok i OL-92, men de norske hadde bommet på formen. VM-93 ga to fjerdeplasser, men han ble ikke tatt ut til OL på Lillehammer 1994. Han la opp sin lange karriere (14 seniorsesonger) samme år.
I 1989 vant «Eirik'n» endelig verdenscupen sammenlagt, som første ikke-tysker. Kvalfoss fikk i alt 11 individuelle OL- og VM-medaljer i perioden 1982–91 (4-4-3), i tillegg til fem stafettmedaljer (0-2-3).
Han var norsk flaggbærer i OL 1992 i Albertville.
Kvalfoss har vunnet 9 individuelle NM-titler, i tillegg til 9 NM-titler i stafett og lagkonkurranse, i perioden 1982-94.[5] Han ble tildelt Morgenbladets gullmedalje etter VM-tittelen i 1983. Han fikk Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» etter OL-gullet i 1984, samt Fearnleys olympiske ærespris.
| # | Dato | Sted | Distanse |
|---|---|---|---|
| 1 | 22. januar 1981 |  Antholz | Normal |
| 2 | 4. april 1981 |  Hedenäset | Sprint |
| 3 | 13. februar 1982 |  Minsk | Sprint (VM) |
| 4 | 28. januar 1983 |  Ruhpolding | Sprint |
| 5 | 26. februar 1983 | Antholz | Sprint (VM) |
| 6 | 14. januar 1984 |  Pontresina | Sprint |
| 7 | 8. mars 1984 | Holmenkollen | Sprint |
| 8 | 15. mars 1988 |  Keuru | Sprint |
| 9 | 17. mars 1988 | Jyväskylä | Normal |
| 10 | 4. mars 1989 | Tavastehus | Sprint |
| 11 | 15. mars 1990 | Kontiolax | Normal |
| 12 | 16. mars 1991 |  Canmore | Sprint |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
