norsk skøyteløper From Wikipedia, the free encyclopedia
Oscar Wilhelm Mathisen (født 4. oktober 1888, død 10. april 1954) var en norsk skøyteløper som representerte Kristiania Skøiteklubb. Nivåhevningen som følge av konkurransen mellom Mathisen og russerne, samt Oscars enorme popularitet i Norge, «gjenreiste» skøytesporten etter en nedgangsperiode i begynnelsen av århundret.
| Oscar Mathisen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Oscar Wilhelm Mathisen 4. okt. 1888[1]  Christiania | ||
| Død | 10. apr. 1954[2][1] (65 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skøyteløper, stuper | ||
| Ektefelle | Sigrid Mathisen | ||
| Søsken | Sigurd Mathisen (familierelasjon: eldre bror) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sport | Hurtigløp på skøyter | ||
| Klubb(er) | IF Odin (1904/05–1905/06) Kristiania SK (1906/07–1923/24) Oslo SK (1924/25–1928/29) | ||
| Nasjonale titler | Allround: 1907, 1909, 1910, 1912, 1913, 1915 | ||
Oscar Mathisen vokste opp i arbeiderbydelene Vaterland og Vika i Kristiania, som den yngste av syv søsken. Broren Sigurd deltok i VM fra 1902, og ble verdensmester 19 år gammel i 1904. Oscar startet i løp så snart familien fikk råd til to par skøyter, og slo nesten umiddelbart igjennom. Oscar måtte pantsette premier for å klare seg økonomisk, og da pantelåneren utlyste premiene for salg, ble skøyteløperen diskvalifisert for profesjonalisme. Han brukte karantenesesongen 1911 til å tilegne seg ny svingteknikk, introdusert av russerne i 1910.
 Mathisen ble verdensmester i 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, europamester i 1909, 1912 og 1914 og norgesmester i 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Han ble også kåret til «profesjonell verdensmester» etter løp mot amerikaneren Bobby McLean i Kristiania 1920 (vant tre av fire løp). Fra 1912 var Oscar «uslåelig», og forbedret samtlige verdensrekorder. 1500-meterrekorden fra 18. januar 1914, 2.17,4, ble først tangert i 1936 og slått i 1937. Hans siste 500 m-rekord (43,7 fra 1914) sto i 14 år. Rekorden på 1000 m fra 1909 (1.31,8 i Davos) sto i 21 år. Rekorden på 10 000 m (17.22,6 på Frogner i 1913) ble ikke underskredet før i 1928. Mathisen toppet Adelskalenderen fra 1. februar 1909 til 11. januar 1930. Mathisen må regnes som Norges største skøyteløper gjennom tidene. Fra 1916 konkurrerte han som profesjonell i USA. Etter seieren over McLean i Kristiania 1920 deltok han bare sporadisk i konkurranser; sist i Davos 1929 da han underskred gjeldende verdensrekorder på 500 og 1000 m. Han gikk oppvisningsløp og deltok i trening med yngre løpere frem til krigen, og Mathisens sportsforretning i Pløens gate var et møtested for norske og utenlandske løpere. I yngre år konkurrerte Oscar Mathisen også i stup og sykling. |
| Distanse | Tid | Dato | Sted | Bane | Løp |
|---|---|---|---|---|---|
| 500 m | 43,0 | 14. januar 1929 |  Davos | Eisstadion | Internasjonalt løp 1929 |
| 1 000 m | 1.31,1 | 10. januar 1929 | Davos | Eisstadion | Internasjonalt løp 1929 |
| 1 500 m | 2.17,4 | 18. januar 1914 | Davos | Eisstadion | Internasjonalt løp 1914 |
| 3 000 m | 4.58,8 | 19. januar 1908 |  Kristiania | Gamle Frogner stadion | U.k. i Allround-NM 1908 |
| 5 000 m | 8.36,3 | 23. januar 1916 | Kristiania | Frogner stadion | Internasjonalt løp 1916 |
| 10 000 m | 17.22,6 | 1. februar 1913 | Kristiania | Gamle Frogner stadion | Internasjonalt løp 1913 |
Nivåhevningen som følge av konkurransen mellom Mathisen og russerne, samt Oscars enorme popularitet i Norge, «gjenreiste» skøytesporten etter en nedgangsperiode i begynnelsen av århundret. Oscar Mathisen utga selvbiografien Mitt livs løp i 1946. I 1954 skjøt og drepte han sin kone, Sigrid Mathisen, etter at hun lenge hadde vært mentalt syk. Like etterpå tok han sitt eget liv med samme våpen.[3] Dagbladet var den eneste avisen som skrev om de faktiske forhold, noe som skapte stort oppstyr på den tiden.[4]
Dokumenter fra arveoppgjøret etter Mathisen, som historiker Roger Kvarsvik har funnet, viser en annen historie. Mathisen var nervøs i forbindelse med overdragelse av forretningen han drev sammen med en partner, som nylig var død, og følte seg presset av oppgjøret. Han skjøt derfor først sin ektefelle - som han i et håndskrevet notat erklærer at han elsker høyt, for å skåne henne - deretter seg selv.[5]
Utenfor Frogner stadion er det reist en statue av Oscar Mathisen, utformet av Arne Durban. Den ble avduket 13. februar 1959. De årlige Oscarløpet og Oscarstatuetten ble instituert til hans ære.
Stavanger har hedret ham med Oscar Mathisens gate som ligger på Tjensvoll.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
